Narkotika

Bjørn Røse

Det gamle visdomsordet «veien til helvete er brulagt med gode forsetter» gir en god beskrivelse av hva som er under utvikling.

Det er ingen som tviler på at flertallet i Rusreformutvalget i 2019, påstandene til daværende varaordfører Kamzy Gunaratnam i 2021 om «straff», de tre høyesterettsdommene i 2021, Riksadvokatens presisering av tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker i 2022, og Unge Høyre-leder Ola Svenneby (NRK, 2. mai 2024) og andres anbefalinger om å selge cannabis på Vinmonopolet, er godt ment. Men når anbefalinger og vedtak mest er basert på gode intensjoner og ikke på dybdekunnskap om drivkrefter og konsekvenser av en eventuell liberalisering, så blir det farlig. Og det er vanlig norsk ungdom som narkotikaliberalisering er farlig for.

Avkriminalisering

Flertallet i Rusreformutvalget (NOU 2019:26) gikk inn for allmenn avkriminalisering av narkotikabruk. Mange har oppfattet at dette var en faglig tung utredning, men det var ikke det.

Anbefalingene, som strider mot FNs tre narkotikakonvensjoner, er basert på feilaktig informasjon om at liberalisering ikke vil øke narkotikabruken. Anbefalingene er en nokså direkte konsekvens av mandatet, som er i strid med statens utredningsinstruks, samt av den omhyggelig utvalgte, men lite representative sammensetningen av utredningsutvalget.

«Kloke foreldre med barn i faresonen ønsker at politi og påtalemyndighet skal gripe inn tidlig, da øker sannsynligheten for at det går bra.»

Det er dessverre ikke tvil om at den tvil som har oppstått i brede kretser om hvorvidt narkotikabruk er lovlig eller ikke i Norge, har sin opprinnelse i Rusreformutvalget. Og det er heller ikke tvilsomt at Rusreformutvalget er hovedårsaken til norsk ungdom sin økte narkotikabruk de siste fem år.

Kamzy Gunaratnam, Willy Pedersen og deres meningsfeller mener at det er myndighetenes sanksjonering av narkotikabruk som er problemet, og vi har sett uttalelser som «slutt å straffe arbeiderklassens barn» og andre misforståtte uttalelser.

Det er ikke reaksjonene fra myndighetene mot narkotikabruk som er problemet. Det er narkotikabruken som er problemet, og årsak til at altfor mange unge mennesker og deres familier blir ødelagt. Myndighetsreaksjonene på ulovlig narkotikabruk er kloke og avmålte og består oftest av påtaleunnlatelse mot etterfølgende oppfølging. Myndighetsreaksjonene er faktisk løsningen på problemet og fører ofte til at vedkommende bruker klarer å slutte før det er for sent.

Kloke foreldre med barn i faresonen ønsker at politi og påtalemyndighet skal gripe inn tidlig, da øker sannsynligheten for at det går bra.

Rusavhengige og forebygging

Så til det som rommer både det beste og det verste i norsk strafferettspleie, nemlig høyesteretts tre dommer om rusavhengige menneskers narkotikabruk våren 2022 og Riksadvokatens etterfølgende instruks til politi og påtalemyndighet. Høyesterett sine dommer om at rusavhengige mennesker som blir pågrepet med små mengder narkotika til eget bruk, ikke lenger skal straffeforfølges, representerer det beste.

Dette er et slags utilregnelighetsresonnement basert på at de rusavhengige er syke og ute av stand til å innrette seg etter lovverket.

Bravo til Høyesterett så langt, men neste del av høyesteretssdommene står til stryk. Her agerer Høyesterett lovgiver, og legger seg på altfor høye grenser for «små mengder narkotika til eget bruk». Disse grensene fører i praksis til at narkotikaselgere som selv er brukere, ikke kan straffeforfølges for salg.

Når det gjelder Riksadvokatens instruks i mai 2022, så står den til soleklar stryk og har bidratt til at narkotikabruken i Norge har økt. Riksadvokatens instruks fortolker høyesterettsdommene på en slik måte og angir kriterier for hva som er «forholdsmessig» inngripen overfor narkotikabrukere på en måte som har ødelagt politiets narkotikaforebyggende funksjon, og etterforskningen av alvorlig narkotikakriminalitet er også sterkt vanskeliggjort.

Dette er dypt tragisk, fordi politiets forebygging gjennom bekymringssamtaler og oppfølging overfor unge narkotikabrukere, ved siden av foreldre og skole sin holdningsformidling, var det viktigste elementet i den norske narkotikaforbyggingen.

Cannabis på polet

Forslaget om å selge cannabis på vinmonopolet er et farlig og svært dårlig forslag. For det første innebærer det legalisering av narkotika, som i neste omgang medfører økt forbruk, og deretter økt misbruk og mange flere ødelagte unge mennesker.

Actis sin 2023-rapport om effektene av legalisering er dyster lesning. Den viser at cannabisbruken i legaliseringsstatene i USA og Canada har økt med henholdsvis 50 prosent og 33 prosent etter legaliseringen, at psykiske lidelser og somatiske skader øker, og at det illegale markedet består også etter legaliseringen. Slik vil det bli i Norge også, ellers ville det jo ikke forekommet smugling og illegalt salg av alkohol, som jo er lovlig vare. Men det smugles og omsettes faktisk 10 millioner liter alkohol per år inn i Norge.

Og hvor skal man sette grensene? Skal cannabis være tillatt å selge, men ikke amfetamin og kokain, og hva med syntetisk cannabis, skal det legaliseres eller ikke, og skal man sette en øvre grense for THC-innhold eller ikke?

Totalbruken vil øke

I praksis er det ikke mulig å avgrense den legale omsetningen til kun cannabis; totalbruken av narkotika vil øke ved legalisering på grunn av økt tilgjengelighet og medfølgende holdningsendringer. Og den illegale omsetningen vil bestå og være billigere enn den legale varen, og dermed øker forbruket ytterligere. Og tror man at EØS-avtalen vil tillate at omsetning av en legal vare, som narkotika da vil bli, kun skal skje gjennom statsmonopolet Vinmonopolet?

Og til slutt: Hvem og hva er drivkreftene i cannabislegaliseringen? De sterkeste drivkreftene utgjøres av cannabiskapitalistene, som posisjonerer seg for et verdensmarked på minst 100 milliarder amerikanske dollar årlig.

Det var George Soros som finansierte «The Global Commission on Drug Policy» og cannabisbevegelsen i Washington i forkant av den føderale legaliseringsavstemningen, og det er tobakksindustrien som generelt er den største bidragsyter til legaliseringsbevegelsen internasjonalt. Noe å tenke på for cannabisliberalistene?

Bjørn Røse er tidlegare tolldirektør.