JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Hvor ble det av ryggraden?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2754
20230929
2754
20230929

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Politikk

Saken om aksjehandelen til Sindre Finnes kommer ikke i et vakuum; det kommer i en lang rekke saker hvor nasjonale og lokale politikere i Norge systematisk har misbrukt den høye tilliten i befolkningen. Det er på tide å ta demokratiet på alvor og sette opp mer robuste institusjoner og regler for nasjonale og lokale politikere.

Norsk demokrati har lenge blitt fremhevet som et politisk system andre land kan se opp til. Det er ikke nødvendigvis fordi det norske demokratiet er satt opp på en ideell måte, men at aktørene i systemet – stort sett – har hatt gode intensjoner og tatt konsekvensene av sine feil. Det gjelder individuelle politikere, politiske partier, regjeringer, Stortinget og byråkrater. Som flere har pekt på, er tillit historisk sett et nøkkelstikkord i det norske systemet.

De siste årene har vi likevel hatt en historisk bølge av politiske skandaler: to stortingspresidenter har gått av (Olemic Thommesen og Eva Kristin Hansen), den siste på grunn av pendlerboligsaken som har felt både partiledere, ministre og representanter; denne sommeren har vi hatt flere habilitetssaker (Brenna, Trettebergstuen, Moe, Huitfeldt, Solberg); vi har hatt flere metoo-saker; lokalt har vi hatt skandaler i Sandnes, Drammen, Oslo, Tjøme og mange fler. Dette er svært ødeleggende for befolkningens tillit til de politiske systemene og individuelle politikere; flertallet av nasjonale og lokale politikere er fortsatt hardtarbeidende og misbruker ikke makten sin.

Jeg har selv utført en studie av skandaler og ministres avgang, hvor det tydelig kommer frem at ministre som tråkker i salaten, har betraktelig større risiko for å bli avsatt. Studien omhandler 1945 til 2013 og rett i underkant av 100 avganger, hvorav en god del kan kalles skandaler. Det er bra at mekanismene for ansvarliggjøring virker, noe studien også viser. Når man er tildelt ansvar for å utforme politikk som rammer alle, må man også tåle å stå ansvarlig for konsekvensene av å gjøre feil. Men det er her det virker som de nye skandalene skiller seg mest ut. Konsekvensvegring og kynisme peker på en voksende ukultur blant maktinnehavere som tilsynelatende har grodd ukontrollert over tid.

Det burde heller ikke være opp til politikerne selv å bestemme hva som er over streken og ikke. Gjennomtenkte regler og institusjoner bør bestemme det for dem. Derfor trenger vi en omfattende lovgjennomgang på alt fra lobbyvirksomhet til politikernes økonomiske goder og habilitet. Når maktmisbruk blir omfattende og politikerne ikke har ryggrad til å ordne opp i ukulturen selv, må vi lage institusjoner, lover og regler som tvinger ryggraden tilbake.

Martin Søyland er postdoktor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Politikk

Saken om aksjehandelen til Sindre Finnes kommer ikke i et vakuum; det kommer i en lang rekke saker hvor nasjonale og lokale politikere i Norge systematisk har misbrukt den høye tilliten i befolkningen. Det er på tide å ta demokratiet på alvor og sette opp mer robuste institusjoner og regler for nasjonale og lokale politikere.

Norsk demokrati har lenge blitt fremhevet som et politisk system andre land kan se opp til. Det er ikke nødvendigvis fordi det norske demokratiet er satt opp på en ideell måte, men at aktørene i systemet – stort sett – har hatt gode intensjoner og tatt konsekvensene av sine feil. Det gjelder individuelle politikere, politiske partier, regjeringer, Stortinget og byråkrater. Som flere har pekt på, er tillit historisk sett et nøkkelstikkord i det norske systemet.

De siste årene har vi likevel hatt en historisk bølge av politiske skandaler: to stortingspresidenter har gått av (Olemic Thommesen og Eva Kristin Hansen), den siste på grunn av pendlerboligsaken som har felt både partiledere, ministre og representanter; denne sommeren har vi hatt flere habilitetssaker (Brenna, Trettebergstuen, Moe, Huitfeldt, Solberg); vi har hatt flere metoo-saker; lokalt har vi hatt skandaler i Sandnes, Drammen, Oslo, Tjøme og mange fler. Dette er svært ødeleggende for befolkningens tillit til de politiske systemene og individuelle politikere; flertallet av nasjonale og lokale politikere er fortsatt hardtarbeidende og misbruker ikke makten sin.

Jeg har selv utført en studie av skandaler og ministres avgang, hvor det tydelig kommer frem at ministre som tråkker i salaten, har betraktelig større risiko for å bli avsatt. Studien omhandler 1945 til 2013 og rett i underkant av 100 avganger, hvorav en god del kan kalles skandaler. Det er bra at mekanismene for ansvarliggjøring virker, noe studien også viser. Når man er tildelt ansvar for å utforme politikk som rammer alle, må man også tåle å stå ansvarlig for konsekvensene av å gjøre feil. Men det er her det virker som de nye skandalene skiller seg mest ut. Konsekvensvegring og kynisme peker på en voksende ukultur blant maktinnehavere som tilsynelatende har grodd ukontrollert over tid.

Det burde heller ikke være opp til politikerne selv å bestemme hva som er over streken og ikke. Gjennomtenkte regler og institusjoner bør bestemme det for dem. Derfor trenger vi en omfattende lovgjennomgang på alt fra lobbyvirksomhet til politikernes økonomiske goder og habilitet. Når maktmisbruk blir omfattende og politikerne ikke har ryggrad til å ordne opp i ukulturen selv, må vi lage institusjoner, lover og regler som tvinger ryggraden tilbake.

Martin Søyland er postdoktor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Jim Watson / AFP / NTB

Samfunn

Trump ord for ord

Kva seier Trump på folkemøta? For å få eit inntrykk av kva han vil formidla til møtelyden, trykkjer vi den første delen av talen han heldt i vippestaten Michigan førre helg.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Jim Watson / AFP / NTB

Samfunn

Trump ord for ord

Kva seier Trump på folkemøta? For å få eit inntrykk av kva han vil formidla til møtelyden, trykkjer vi den første delen av talen han heldt i vippestaten Michigan førre helg.

Sunniva M. Roligheten debuterte som romanforfattar i 2022. Boka som kjem ut no, har ho skrive saman med Daniel A. Wilondja.

Sunniva M. Roligheten debuterte som romanforfattar i 2022. Boka som kjem ut no, har ho skrive saman med Daniel A. Wilondja.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar
Odd W. Surén

Orda mellom oss

Sunniva M. Roligheten, Daniel A. Wilondja og Google Translate har saman skrive ein fascinerande tekstkollasj.

Teikning: May LInn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

«Blokk har vore nytta om stabben folk vart halshogne på.»

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis