Politikk

Martin Søyland

Saken om aksjehandelen til Sindre Finnes kommer ikke i et vakuum; det kommer i en lang rekke saker hvor nasjonale og lokale politikere i Norge systematisk har misbrukt den høye tilliten i befolkningen. Det er på tide å ta demokratiet på alvor og sette opp mer robuste institusjoner og regler for nasjonale og lokale politikere.

Norsk demokrati har lenge blitt fremhevet som et politisk system andre land kan se opp til. Det er ikke nødvendigvis fordi det norske demokratiet er satt opp på en ideell måte, men at aktørene i systemet – stort sett – har hatt gode intensjoner og tatt konsekvensene av sine feil. Det gjelder individuelle politikere, politiske partier, regjeringer, Stortinget og byråkrater. Som flere har pekt på, er tillit historisk sett et nøkkelstikkord i det norske systemet.

De siste årene har vi likevel hatt en historisk bølge av politiske skandaler: to stortingspresidenter har gått av (Olemic Thommesen og Eva Kristin Hansen), den siste på grunn av pendlerboligsaken som har felt både partiledere, ministre og representanter; denne sommeren har vi hatt flere habilitetssaker (Brenna, Trettebergstuen, Moe, Huitfeldt, Solberg); vi har hatt flere metoo-saker; lokalt har vi hatt skandaler i Sandnes, Drammen, Oslo, Tjøme og mange fler. Dette er svært ødeleggende for befolkningens tillit til de politiske systemene og individuelle politikere; flertallet av nasjonale og lokale politikere er fortsatt hardtarbeidende og misbruker ikke makten sin.

Jeg har selv utført en studie av skandaler og ministres avgang, hvor det tydelig kommer frem at ministre som tråkker i salaten, har betraktelig større risiko for å bli avsatt. Studien omhandler 1945 til 2013 og rett i underkant av 100 avganger, hvorav en god del kan kalles skandaler. Det er bra at mekanismene for ansvarliggjøring virker, noe studien også viser. Når man er tildelt ansvar for å utforme politikk som rammer alle, må man også tåle å stå ansvarlig for konsekvensene av å gjøre feil. Men det er her det virker som de nye skandalene skiller seg mest ut. Konsekvensvegring og kynisme peker på en voksende ukultur blant maktinnehavere som tilsynelatende har grodd ukontrollert over tid.

Det burde heller ikke være opp til politikerne selv å bestemme hva som er over streken og ikke. Gjennomtenkte regler og institusjoner bør bestemme det for dem. Derfor trenger vi en omfattende lovgjennomgang på alt fra lobbyvirksomhet til politikernes økonomiske goder og habilitet. Når maktmisbruk blir omfattende og politikerne ikke har ryggrad til å ordne opp i ukulturen selv, må vi lage institusjoner, lover og regler som tvinger ryggraden tilbake.

Martin Søyland er postdoktor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.