Forsking

Knut Bjørlykke

Vil ikke norsk ungdom i tilstrekkelig grad satse på naturvitenskapelig og teknologisk forskning? Skal vi fortsette å satse på import av forskere og fagfolk fra andre land?

Oljen i Nordsjøen ga oss en naturgitt fordel når det gjelder oljevirksomhet. Nå skal vi bygge opp ny kompetanse til virksomhet som skal erstatte oljen i det grønne skiftet.

Vi har fremdeles naturgitte ressurser som vannkraft og fisk, men på mange områder må vi konkurrere uten slike fordeler. Konkurransen blir da mye sterkere, og det vil kreves en helt annen satsing på naturvitenskap og teknologi enn nå for å få etablert ny virksomhet.

Vi trenger flere forskere med relevant bakgrunn, og vi blir nå helt avhengig av stor import fra utlandet. Forskere med bakgrunn fra andre land dominerer nå helt (mere enn 70–80 prosent) i en del viktige fagområder. Dette viser en manglende interesse fra norsk ungdom, som kanskje heller vil bli ledere.

Mangel på godt kvalifiserte forskere gjør det vanskelig for universiteter og forskningsinstitusjoner å konkurrere på lønn og arbeidsforhold i forhold til næringsvirksomhet og konsulentselskaper. En professortittel har ikke den samme prestisje som før. Det er dessuten en tendens i retning av redusert respekt for kunnskap i samfunnet.

Norsk ungdom møter veiledere som sier at de bør studere det som interesserer dem. Det legges mindre vekt på relevans i forhold til jobbmuligheter.

Hva ungdom interesserer seg for, er preget av hva de eksponeres for fra lærere (og foreldre), som kan ha svak bakgrunn fra naturfag. Dette gjelder også de fleste politikere, journalister og NRK-ansatte. Når det gjelder sport, må reporterne ha kunnskap som det de skal rapportere om, ikke minst i aviser og NRK.

Når det gjelder naturvitenskap kan reporterne være uten faglig bakgrunn og nøye seg med å stille naive spørsmål.

I dagens samfunn er det viktig for ungdom og også voksne å være villig til å lære nye ting selv om det til å begynne med ikke virker så interessant. Mange miljøproblemer krever en bakgrunn innen grunnleggende realfag som kjemi, fysikk, biologi og geologi for å forstå hva som foregår.

Saker som dreier seg om miljø og forurensning, preger samfunnet og de politiske diskusjonene, men det legges lite vekt på å forstå mere hvordan naturen fungerer.

Miljøvirksomhet ledes nå i økende grad av ledere med administrativ bakgrunn, uten relevant bakgrunn og utdannelse som kreves for å forså miljøproblemer. Vi kan nå få flere miljøtiltak som kan synes miljøvennlige, men som ikke har særlig effekt. Gode intensjoner er ikke nok.

Det er bra at det satses på eksellense innen forskning, men vi må utdanne flere forskere med relevant bakgrunn slik at vi ikke blir helt avhengig av stor import av forskere fra utlandet. Men når disse dominerer helt (mere enn 70–80 prosent) i en del viktige fagområder for Norge, tyder det på manglende interesse fra norsk ungdom. Vil de heller bli ledere enn forskere? Når det er mangel på godt kvalifiserte forskere, blir det vanskelig for universiteter og forskningsinstitusjoner å konkurrere på lønn og arbeidsforhold i forhold til næringsvirksomhet og konsulentselskaper. En professortittel har ikke den samme prestisje som før.

Universitetene og høyskolene blir oppfordret til å satse på langsiktig grunnforskning, men det er fare for at anvendt yrkesrettet forskning mister prestisje. Samarbeid med næringsvirksomhet og forskningsinstitutter vil være viktig også for ny virksomhet. Når samfunnet i stadig høyere grad er preget av naturvitenskap og teknologi, særlig når det gjelder miljøproblemer, vil det være viktig også å øke allmennkunnskapene innen de disse fagområdene.

Knut Bjørlykke er professor emeritus ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.