Hva er varme?

Mulig at tanken var riktig, men beregningene til Yngve Gauslå i Dag og Tid 5. august ble feil framstilt. Poenget er at temperatur er et mål på varmeenergi, det vil si. hvor mye molekylene i en masse, for eksempel av luft, beveger seg.

Så fort de beveger seg bare litt, stiger temperaturen over det absolutte nullpunktet, som er – 273 grader C eller O grader K (etter lord Kelvin, som lagde denne skalaen). 15 grader C er derfor det samme som 273 + 15 = 288 grader K og så videre. Hvis man hevder at 30 grader C er «dobbelt så varmt som 15 grader C» er dette en folkelig uttrykksmåte som ikke fanger de energimessige realitetene, som Gauslå prøver å forklare, men ikke helt lykkes med.

Hvis formuleringa tolkes slik at det ved 30 grader C i en luftmasse er dobbelt så mye varmeenergi til stede som ved 15 grader C, er dette feil – en helt annen sak er hvordan dette føles av mennesker. Vi har en veldig smal komfortsone som også avhenger av luftfuktigheta, fordi vi for eksempel ikke får kvitta oss med nok kroppsvarmeoverskudd når det er både høy temperatur og luftfuktighet.

Derfor er for eksempel 40 grader C og 100 prosent relativ luftfuktighet dødelig for mange, et hovedproblem med den menneskeskapte globale opphetinga. For eksempel døde over 70.000 mennesker på få uker under den ekstreme hetebølgen i Frankrike i juli 2003. Det er typisk for mediene i nåtida at slikt ikke dekkes: Det er vanskelig å vise i bilder og så videre, og man oppdager det først en god stund i ettertid.

Gauslås beregninger var feil formulert: En masse med dobbelt så mye varmeenergi som ved 15 grader C = 288 grader K, ville hatt en temperatur på to ganger 288 grader K som blir 576 grader K eller (576 – 273) grader C = 303 grader C. En masse med halvt så mye varmeenergi som ved 30 grader C, dvs. (273 + 30) = 303 grader K, ville hatt en varmeenergi som ved 303/2 = 151,5 grader K, det vil si (151,5 - 273) grader C = – 121,5 grader C.