Hva er trusselen mot en stabil verden?
Iran
Iran har vært i søkelyset i norske medier i forbindelse med Per Sandbergs besøk i landet. Dag og Tid hadde 17. august et innlegg fra Kjell Arild Pollestad, og ei uke senere fra Peter Hovgaard. Men først vil jeg begynne med å ønske Per og Bahareh lykke til med salg av fisk, ski og bildeler til Iran. Landet er i en økonomisk krise, og USA bærer en stor av skylden til opprinnelsen av denne krisen. Dette er godt beskrevet i Peter Hovgaards artikkel. Avsettelsen av Muhammed Mossadegh i 1953 i regi av CIA var et grovt overgrep overfor det iranske folket. Som resultat av kuppet mot Mossadegh led iranerne mange år under sjahens styre, og fremdeles lider de i dag under det nåværende prestestyret. Jeg var i Iran for en del år tilbake, og jeg har stor respekt for det iranske folk og deres kunnskaper og kultur, og jeg har forståelse for deres lidelse.
Dessverre har Hovgaard ignorert at atomavtalen mellom stormaktene og Iran som Obama initierte, i utgangpunktet har vært en dårlig avtale fordi den kun utsetter utviklingen av Irans nukleære program med noen år, og samtidig forbyr ikke Iran utviklingen av ballistiske langdistanseraketter som på lang sikt kan lastes med atomvåpen
Målet med atomavtalen var at Iran skulle bli tatt inn i varmen blant de store nasjoner og begynne å føre en mer fornuftig politikk. Men det motsatte har skjedd. Iran fortsetter å utvikle sine ballistiske missiler og samtidig blander de seg inn i flere regionale konflikter, blant annet i Syria, Jemen, Libanon og Gaza, enten med sitt direkte militære nærvær, eller med å forsyne militære grupper med våpen. Derfor er det helt riktig at Trump-administrasjonen har sagt opp avtalen og innført økonomisk boikott av Iran. Dette på grunn av at pengene Iran tjener på sin oljehandel, ikke går til det iranske folket, men er brukt til å destabilisere hele Midtøsten-regionen.
Det er oppsiktsvekkende at pater Pollestad ikke ser hva som pågår på den store politiske scenen, som at han betrakter Trumps Midøsten-politikk som en trussel mot verdensfreden.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Iran
Iran har vært i søkelyset i norske medier i forbindelse med Per Sandbergs besøk i landet. Dag og Tid hadde 17. august et innlegg fra Kjell Arild Pollestad, og ei uke senere fra Peter Hovgaard. Men først vil jeg begynne med å ønske Per og Bahareh lykke til med salg av fisk, ski og bildeler til Iran. Landet er i en økonomisk krise, og USA bærer en stor av skylden til opprinnelsen av denne krisen. Dette er godt beskrevet i Peter Hovgaards artikkel. Avsettelsen av Muhammed Mossadegh i 1953 i regi av CIA var et grovt overgrep overfor det iranske folket. Som resultat av kuppet mot Mossadegh led iranerne mange år under sjahens styre, og fremdeles lider de i dag under det nåværende prestestyret. Jeg var i Iran for en del år tilbake, og jeg har stor respekt for det iranske folk og deres kunnskaper og kultur, og jeg har forståelse for deres lidelse.
Dessverre har Hovgaard ignorert at atomavtalen mellom stormaktene og Iran som Obama initierte, i utgangpunktet har vært en dårlig avtale fordi den kun utsetter utviklingen av Irans nukleære program med noen år, og samtidig forbyr ikke Iran utviklingen av ballistiske langdistanseraketter som på lang sikt kan lastes med atomvåpen
Målet med atomavtalen var at Iran skulle bli tatt inn i varmen blant de store nasjoner og begynne å føre en mer fornuftig politikk. Men det motsatte har skjedd. Iran fortsetter å utvikle sine ballistiske missiler og samtidig blander de seg inn i flere regionale konflikter, blant annet i Syria, Jemen, Libanon og Gaza, enten med sitt direkte militære nærvær, eller med å forsyne militære grupper med våpen. Derfor er det helt riktig at Trump-administrasjonen har sagt opp avtalen og innført økonomisk boikott av Iran. Dette på grunn av at pengene Iran tjener på sin oljehandel, ikke går til det iranske folket, men er brukt til å destabilisere hele Midtøsten-regionen.
Det er oppsiktsvekkende at pater Pollestad ikke ser hva som pågår på den store politiske scenen, som at han betrakter Trumps Midøsten-politikk som en trussel mot verdensfreden.
Fleire artiklar
Butikkvindauge i Worth Avenue i Palm Beach i Florida.
Alle foto: Håvard Rem
Det blonde reservatet
PALM BEACH: Krig og folkevandring verkar inn på alle vestlege val. Eit amerikansk presidentval kan verka andre vegen òg.
Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.
Ein lang marsj mot idiotveldet
NEW YORK: Sett frå minnestunda for Lewis Lapham ser den politiske dagsordenen i USA mindre ny ut.
VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.
Foto: Lisa Leutner / Reuters/ NTB
Politikk i grenseland
Austerrikarane ser på seg sjølv som ein fredsnasjon. Likevel røystar ein tredel på prorussiske høgrepopulistar.
Eldspåsetting og steinkasting i Ramels veg i Rosengård i Malmö. Ivar Hippe har intervjua innbyggarar i utsette bydelar i Vest-Sverige.
Foto: Johan Nilsson / TT / AP / NTB
– Det kjem til å bli stygt
Ivar Hippe fekk lyst til å sjå nærmare på dei svenske tilstandane. Etter tre års arbeid er Sverige 2024: Beretninger om et land i krise her. Staten må ta styring, seier han.
Yrka med det høgste sjukefråværet er kvinnedominerte med relasjonelt arbeid og høge emosjonelle krav, skriv Lill Sverresdatter Larsen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Langvarig overbelastning gir rekordhøyt sykefravær
«Vi har lenge drevet en dugnad for å holde skuta flytende.»