JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Hellestveits (og andres) røykteppe

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
5081
20230303
5081
20230303

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Nord Stream 2

Øydelegginga av Nord Stream-gassrøyrleidningane er den største sabotasjeaksjonen nokon gong mot viktig EU-infrastruktur, men blir stort sett ignorert av vestlege medium. Ja, det er eit paradoks at medan den russiske invasjonen av Ukraina blir omtalt i media som om suverenitetskrenking er ei fyrstegongshending, blir industrisabotasjen mot Nord Stream-røyrleidningane dekt som om det var kvardagskost.

Cecilie Hellestveit, som ei av få her i landet, skreiv om sabotasjen i form av eit intervju med seg sjølv i Dag og Tid nr. 7, og konkluderte med at sidan det er så mange moglege skuldige, er Russland den mest sannsynlege. Me skal vera glade for at Cecilie Hellestveit held seg til folkeretten, og ikkje til det norske rettsvesenet, for med hennar metode skulle norsk politi, stilt overfor eit brotsverk, heilt sjå bort ifrå eiga fråsegn om planlagd gjennomføring, motiv, gjennomføringsevne, val av åstad og ikkje minst gledesfråsegn over gjennomført udåd, og i staden konstruera kompliserte teoriar om hybrid kriminalitet.

Cecilie Hellestveit meiner at det er for mange på lista over mistenkte, og at det er mest sannsynleg at Russland står bak. Men mange, blant anna den kjende amerikanske økonomen Jeffrey Sachs, kjem til motsett konklusjon – at det er få mistenkte, og minst sannsynleg at Russland står bak, og at ein derfor står att med USA, Ukraina og kanskje eit internasjonalt terrornettverk.

At Ukraina skulle kunne gjennomføra dette på eiga hand er lite sannsynleg; artiklar publiserte både i USA og i Tyskland dei siste dagane om at det er ei lita proukrainsk gruppe i ein leigd seglbåt som står bak denne svært kompliserte industrisabotasjen, er vanskeleg å festa lit til. Då er det større grunn til å ha tiltru til journalisten Seymour Hershs påstand (med hemmeleg kjelde) om at det er USA, med norsk hjelp, som står bak. Og skulle eit internasjonalt terrornettverk stå bak, ville alle land, USA inkludert, brukt store og godt koordinerte ressursar på å finna den skuldige, og ikkje som no, halda resultat av eigne undersøkingar tett til brystet, og parkera skuldspørsmålet som eit mysterium.

I mange medium utanfor vestverda har ein for lengst konkludert med at det er svært sannsynleg at det er USA som står bak sabotasjen mot Nord Stream.

For det fyrste har både president Biden og viseminister Nuland offentleg sagt at dei vil syta for at røyrleidninga ikkje lenger vil bli operativ. President Biden sa (mi omsetjing): «Viss Russland invaderer, altså at stridsvogner og troppar kryssar grensa til Ukraina, då vil det ikkje lenger vera ein Nord Stream 2. Me vil avvikla denne (’bring an end to it’).» Viseminister Nuland sa (mi omsetjing): «Viss Russland går mot Ukraina, vil det direkte påverka gassrøyrleidninga (’direct impact’), og det er vår forventning i dei samtaler me har [...] viss Putin går mot Ukraina, er vår forventning at røyrleidninga blir suspendert.»

For det andre har USA i mange år vore høglydt motstandar av at Nord Stream 2 skal ferdigstillast.

For det tredje er det særs få aktørar utanom USA som har evne til å gjennomføra og halda skjult ein så kompleks operasjon som sprenging av ei røyrleidning er.

For det fjerde er val av åstad eit havområde som blir hyppig trafikkert og overvakt av skip og fly tilhøyrande Nato-land og USA, og som derfor eignar seg godt for ein operasjon gjennomført av eit Nato-land.

For det femte har Victoria Nuland i ei senatshøyring sagt (mi omsetjing): «Senator Cruz, som deg, er eg, og eg trur også regjeringa, svært tilfreds med å få vita at Nord Stream 2 no er, som du liker å seia, ein klump metall på havbotnen.» Blinken sa etter sabotasjen at denne gjev «a tremendous opportunity» ein gong for alle til å avslutta Euopas avhengigheit av russisk energi». Dette er ikkje akkurat språkbruk ein kunne forventa etter ein industrisabotasje mot alliertes infrastruktur. USA mottok også gratulasjonar får fleire politikar (Polen og Storbritannia) etter sprenginga.

Kven som har vore USAs handlangar kan vera noko meir komplisert å finna ut av, men at Noreg, som ekstremt USA-venleg, med ein norsk generalsekretær i Nato, med inngåande røyrleidningskompetanse, og med store økonomiske fordelar av øydelegginga av Nord Stream er dette i alle fall ikkje ulogisk.

Hellestveit meiner kanskje at norsk politisk moral er heva over dette, men kanskje ein ikkje skal vera for trygg på det.

Hellestveits argumentasjon for kvifor Russland driv med sjølvskading, står seg nok best ved å nytta hennar journalistiske metode – eit intervju med seg sjølv. Eg minnest eit tilsvarande skriftstykke frå henne for nokre år sidan på Folkerettsinstituttets nettstad, der ho hevda at USA folkerettsleg truleg hadde rett til å likvidera den iranske generalen Soleimani («Hvorfor angrepet på Qasem Soleimani trolig ikke var folkerettsstridig»). Også der presenterte Hellestveit lesaren for komplisert argumentasjon for å bortforklåra det opplagte.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Nord Stream 2

Øydelegginga av Nord Stream-gassrøyrleidningane er den største sabotasjeaksjonen nokon gong mot viktig EU-infrastruktur, men blir stort sett ignorert av vestlege medium. Ja, det er eit paradoks at medan den russiske invasjonen av Ukraina blir omtalt i media som om suverenitetskrenking er ei fyrstegongshending, blir industrisabotasjen mot Nord Stream-røyrleidningane dekt som om det var kvardagskost.

Cecilie Hellestveit, som ei av få her i landet, skreiv om sabotasjen i form av eit intervju med seg sjølv i Dag og Tid nr. 7, og konkluderte med at sidan det er så mange moglege skuldige, er Russland den mest sannsynlege. Me skal vera glade for at Cecilie Hellestveit held seg til folkeretten, og ikkje til det norske rettsvesenet, for med hennar metode skulle norsk politi, stilt overfor eit brotsverk, heilt sjå bort ifrå eiga fråsegn om planlagd gjennomføring, motiv, gjennomføringsevne, val av åstad og ikkje minst gledesfråsegn over gjennomført udåd, og i staden konstruera kompliserte teoriar om hybrid kriminalitet.

Cecilie Hellestveit meiner at det er for mange på lista over mistenkte, og at det er mest sannsynleg at Russland står bak. Men mange, blant anna den kjende amerikanske økonomen Jeffrey Sachs, kjem til motsett konklusjon – at det er få mistenkte, og minst sannsynleg at Russland står bak, og at ein derfor står att med USA, Ukraina og kanskje eit internasjonalt terrornettverk.

At Ukraina skulle kunne gjennomføra dette på eiga hand er lite sannsynleg; artiklar publiserte både i USA og i Tyskland dei siste dagane om at det er ei lita proukrainsk gruppe i ein leigd seglbåt som står bak denne svært kompliserte industrisabotasjen, er vanskeleg å festa lit til. Då er det større grunn til å ha tiltru til journalisten Seymour Hershs påstand (med hemmeleg kjelde) om at det er USA, med norsk hjelp, som står bak. Og skulle eit internasjonalt terrornettverk stå bak, ville alle land, USA inkludert, brukt store og godt koordinerte ressursar på å finna den skuldige, og ikkje som no, halda resultat av eigne undersøkingar tett til brystet, og parkera skuldspørsmålet som eit mysterium.

I mange medium utanfor vestverda har ein for lengst konkludert med at det er svært sannsynleg at det er USA som står bak sabotasjen mot Nord Stream.

For det fyrste har både president Biden og viseminister Nuland offentleg sagt at dei vil syta for at røyrleidninga ikkje lenger vil bli operativ. President Biden sa (mi omsetjing): «Viss Russland invaderer, altså at stridsvogner og troppar kryssar grensa til Ukraina, då vil det ikkje lenger vera ein Nord Stream 2. Me vil avvikla denne (’bring an end to it’).» Viseminister Nuland sa (mi omsetjing): «Viss Russland går mot Ukraina, vil det direkte påverka gassrøyrleidninga (’direct impact’), og det er vår forventning i dei samtaler me har [...] viss Putin går mot Ukraina, er vår forventning at røyrleidninga blir suspendert.»

For det andre har USA i mange år vore høglydt motstandar av at Nord Stream 2 skal ferdigstillast.

For det tredje er det særs få aktørar utanom USA som har evne til å gjennomføra og halda skjult ein så kompleks operasjon som sprenging av ei røyrleidning er.

For det fjerde er val av åstad eit havområde som blir hyppig trafikkert og overvakt av skip og fly tilhøyrande Nato-land og USA, og som derfor eignar seg godt for ein operasjon gjennomført av eit Nato-land.

For det femte har Victoria Nuland i ei senatshøyring sagt (mi omsetjing): «Senator Cruz, som deg, er eg, og eg trur også regjeringa, svært tilfreds med å få vita at Nord Stream 2 no er, som du liker å seia, ein klump metall på havbotnen.» Blinken sa etter sabotasjen at denne gjev «a tremendous opportunity» ein gong for alle til å avslutta Euopas avhengigheit av russisk energi». Dette er ikkje akkurat språkbruk ein kunne forventa etter ein industrisabotasje mot alliertes infrastruktur. USA mottok også gratulasjonar får fleire politikar (Polen og Storbritannia) etter sprenginga.

Kven som har vore USAs handlangar kan vera noko meir komplisert å finna ut av, men at Noreg, som ekstremt USA-venleg, med ein norsk generalsekretær i Nato, med inngåande røyrleidningskompetanse, og med store økonomiske fordelar av øydelegginga av Nord Stream er dette i alle fall ikkje ulogisk.

Hellestveit meiner kanskje at norsk politisk moral er heva over dette, men kanskje ein ikkje skal vera for trygg på det.

Hellestveits argumentasjon for kvifor Russland driv med sjølvskading, står seg nok best ved å nytta hennar journalistiske metode – eit intervju med seg sjølv. Eg minnest eit tilsvarande skriftstykke frå henne for nokre år sidan på Folkerettsinstituttets nettstad, der ho hevda at USA folkerettsleg truleg hadde rett til å likvidera den iranske generalen Soleimani («Hvorfor angrepet på Qasem Soleimani trolig ikke var folkerettsstridig»). Også der presenterte Hellestveit lesaren for komplisert argumentasjon for å bortforklåra det opplagte.

«Ein har for lengst konkludert med at det er svært sannsynleg at det er USA som står bak sabotasjen mot Nord Stream.»

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis