JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Helgelending eller ikke?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Teikning: Mirjam Clement

Teikning: Mirjam Clement

4023
20221216
4023
20221216

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Salten

I Håvard Rem sin fine artikkel om Salten i Dag og Tid nr. 48, skrev han om folk i Rødøy og Meløy som heller ønsker å tilhøre Helgeland. Det dreier seg nok ikke bare om individuelle følelser av tilhørighet, men også om rotfestet identitet som fortsatt ligger i kulturen. Som marinbiolog ved Nord universitet siden 1975 har jeg en del fartstid med forskningsfartøy i området og er som båtglad helgelending rimelig farvannskjent.

Når du følger hurtigruteleia sørover fra Bodø, seiler du gjennom Gildeskål kommune, der Elias Blix og en internasjonalt anerkjent havforsker, Oscar Sund, ble født. Idet du kommer ut i Fugløyfjorden med Fugløya i nord passerer du minnesmerket over KNM «Uredd» på sørsiden. Ubåten gikk på en tysk mine og sank i 1943, på tur inn fra Vestfjorden for å landsette sabotører.

Du forlater Gildeskål når du passerer Helgelandsflesa, det vil si den ene av to «fleser» som ligger i hver sin ende av Helgeland. Begge er uanselige samlinger av holmer og skjær som gjemmer seg bort i kartet om du ikke ser nøye etter. Den nordre Helgelandsflesa ligger omtrent midt i Fugløyfjorden, som er et fryktet havområde, fordi uvær fra alle vestlige retninger roter opp grusom sjø. Derfra går leia sørover mellom Støttvær i vest og Kunna, en liten halvøy på innsiden.

Du er nå kommet til Helgeland og kan puste lettet ut i «den stille fjerding» i Meløy kommune, en forunderlig beskyttet kyststrekning der seilere alltid savner vind. Der måtte gamle lofotfiskere på tur sør eller nord ro sine åttringer, eller velge å seile utaskjærs. Her finner du et folk som er uforferdet på havet, men like vennlige som været, med smilet på lur. Den kjente «kong Glad», skøyteløperen Hjallis, Hjalmar Andersen, var født i Rødøy kommune og hadde noe med seg derfra. Det er ikke til å forundre seg over at folk i de to kommunene uvillig oppgir sin identitet som nordhelgelendinger.

Videre sørover kan du fare innaskjærs hele vegen, til du passerer Brønnøysund. Derfra må du fare et godt stykke i åpent hav til du passerer den andre Helgelandsflesa, i sør. Forunderlig nok heter den bare Helgelandsflesa på kartet, kanskje fordi den ligger på Sør-Helgeland, der man for tiden mener at Helgeland består av kommunene sør for Korgfjellet. Lesere av Dag og Tid har nok fått med seg at det offentlige ordskiftet mellom nord og sør er fryktelig betent, forårsaket av stridigheter om både sykehus og storflyplass.

Kanskje skulle kamphanene møtes i et ingenmannsland, for eksempel på ei lita øy som ligger halvvegs mellom de to flesene, litt sør for Nesna, i munningen av Ranfjorden, i Leirfjord kommune, som nok forskrever seg litt mellom nord og sør. Øya kalles Finnkona på kartet, men småbruket som lå der, het Finkonna i gamle dokumenter. Det er et dialektisk uttrykk for en vakker kvinne som forskningsfartøyets skipper, som var meløyfjæring, brukte da han pekte henne ut idet vi seilte forbi på slutten av 70-tallet. Hun lå naken på rygg halvt nedsenket i havet med bryst, lår og mage over vann, med et lite kjerr høvelig plassert, til forlystelse for enhver lengtende lofotfisker på heimtur. I dag er Finkonna ustelt og lurvet fordi Helgeland skogselskap som kjøpte øya for et hundreår siden, har plantet sitkagran og andre utekkelige påvekster, men ser man godt etter og bruker litt fantasi, er hun er der fortsatt.

Vi som bor i nord, må erkjenne at Helgelands tusenårige storhetstid skjedde mellom Vega og Alstadhaug, der vikingtidens småkonger, dansk adel og Petter Dass brukte innland og avkroker på kysten som kilde til rikdom. Utmarkene rundt Ranfjorden var befolket av skattlagte sjøsamebygder som syslet med alt fra båtbygging og kystfiske til skogbruk, sanking og jakt til fjells. I dag er området et episenter for vekst som drar til seg mange samfunnsgoder uten respekt for gammel storhet. Skulle Finkonna ønske seg noe, bortsett fra litt klipp og stell, må det være respekt for helgelendingers identitet og gamle grensemerker, og fred mellom sør og nord, fra fles til fles.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Salten

I Håvard Rem sin fine artikkel om Salten i Dag og Tid nr. 48, skrev han om folk i Rødøy og Meløy som heller ønsker å tilhøre Helgeland. Det dreier seg nok ikke bare om individuelle følelser av tilhørighet, men også om rotfestet identitet som fortsatt ligger i kulturen. Som marinbiolog ved Nord universitet siden 1975 har jeg en del fartstid med forskningsfartøy i området og er som båtglad helgelending rimelig farvannskjent.

Når du følger hurtigruteleia sørover fra Bodø, seiler du gjennom Gildeskål kommune, der Elias Blix og en internasjonalt anerkjent havforsker, Oscar Sund, ble født. Idet du kommer ut i Fugløyfjorden med Fugløya i nord passerer du minnesmerket over KNM «Uredd» på sørsiden. Ubåten gikk på en tysk mine og sank i 1943, på tur inn fra Vestfjorden for å landsette sabotører.

Du forlater Gildeskål når du passerer Helgelandsflesa, det vil si den ene av to «fleser» som ligger i hver sin ende av Helgeland. Begge er uanselige samlinger av holmer og skjær som gjemmer seg bort i kartet om du ikke ser nøye etter. Den nordre Helgelandsflesa ligger omtrent midt i Fugløyfjorden, som er et fryktet havområde, fordi uvær fra alle vestlige retninger roter opp grusom sjø. Derfra går leia sørover mellom Støttvær i vest og Kunna, en liten halvøy på innsiden.

Du er nå kommet til Helgeland og kan puste lettet ut i «den stille fjerding» i Meløy kommune, en forunderlig beskyttet kyststrekning der seilere alltid savner vind. Der måtte gamle lofotfiskere på tur sør eller nord ro sine åttringer, eller velge å seile utaskjærs. Her finner du et folk som er uforferdet på havet, men like vennlige som været, med smilet på lur. Den kjente «kong Glad», skøyteløperen Hjallis, Hjalmar Andersen, var født i Rødøy kommune og hadde noe med seg derfra. Det er ikke til å forundre seg over at folk i de to kommunene uvillig oppgir sin identitet som nordhelgelendinger.

Videre sørover kan du fare innaskjærs hele vegen, til du passerer Brønnøysund. Derfra må du fare et godt stykke i åpent hav til du passerer den andre Helgelandsflesa, i sør. Forunderlig nok heter den bare Helgelandsflesa på kartet, kanskje fordi den ligger på Sør-Helgeland, der man for tiden mener at Helgeland består av kommunene sør for Korgfjellet. Lesere av Dag og Tid har nok fått med seg at det offentlige ordskiftet mellom nord og sør er fryktelig betent, forårsaket av stridigheter om både sykehus og storflyplass.

Kanskje skulle kamphanene møtes i et ingenmannsland, for eksempel på ei lita øy som ligger halvvegs mellom de to flesene, litt sør for Nesna, i munningen av Ranfjorden, i Leirfjord kommune, som nok forskrever seg litt mellom nord og sør. Øya kalles Finnkona på kartet, men småbruket som lå der, het Finkonna i gamle dokumenter. Det er et dialektisk uttrykk for en vakker kvinne som forskningsfartøyets skipper, som var meløyfjæring, brukte da han pekte henne ut idet vi seilte forbi på slutten av 70-tallet. Hun lå naken på rygg halvt nedsenket i havet med bryst, lår og mage over vann, med et lite kjerr høvelig plassert, til forlystelse for enhver lengtende lofotfisker på heimtur. I dag er Finkonna ustelt og lurvet fordi Helgeland skogselskap som kjøpte øya for et hundreår siden, har plantet sitkagran og andre utekkelige påvekster, men ser man godt etter og bruker litt fantasi, er hun er der fortsatt.

Vi som bor i nord, må erkjenne at Helgelands tusenårige storhetstid skjedde mellom Vega og Alstadhaug, der vikingtidens småkonger, dansk adel og Petter Dass brukte innland og avkroker på kysten som kilde til rikdom. Utmarkene rundt Ranfjorden var befolket av skattlagte sjøsamebygder som syslet med alt fra båtbygging og kystfiske til skogbruk, sanking og jakt til fjells. I dag er området et episenter for vekst som drar til seg mange samfunnsgoder uten respekt for gammel storhet. Skulle Finkonna ønske seg noe, bortsett fra litt klipp og stell, må det være respekt for helgelendingers identitet og gamle grensemerker, og fred mellom sør og nord, fra fles til fles.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ordskifte

Ny kurs med endra styrkeforhold?

«I konfliktar er styrke viktigare enn hensikter og narrativ.»

ErikKlepsvik
Ordskifte

Ny kurs med endra styrkeforhold?

«I konfliktar er styrke viktigare enn hensikter og narrativ.»

ErikKlepsvik
Andrew Jackson var president i USA frå 1829 til 1837.

Andrew Jackson var president i USA frå 1829 til 1837.

Foto via Wikimedia Commons

Ordskifte
Øyvind T. Gulliksen

Donald Trump og Andrew Jackson

Utruleg nok kan altså Trump, som no er dømd for kjeltringstrekar i stor skala, bli presidentkandidat for Det republikanske partiet.

Statsminister Jonas Gahr Støre på strategikonferansen til Arbeidarpartiet i november 2023.

Statsminister Jonas Gahr Støre på strategikonferansen til Arbeidarpartiet i november 2023.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Ordskifte
LarsKolbeinstveit

Svakt frå Agenda

At Ap gjer det dårleg, kan ha med heilt andre grunnar å gjere enn at folk vert meir opptekne av seg sjølve.

EssaySamfunn
Morten A. Strøksnes

iPad-bobla som brast

Samfunnet har nytta store ressursar på å digitalisere skolen. Grunnlaget var syltynt og har vore styrt av motetenking, gruppepress, framtidsangst og kommersielle interesser. No ser det ut til å snu.

Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Foto: Pelikanen forlag

BokMeldingar

Apokalyptisk

Madame Nielsen leverer litteratur av sjeldan kvalitet.

Oddmund Hagen
Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Foto: Pelikanen forlag

BokMeldingar

Apokalyptisk

Madame Nielsen leverer litteratur av sjeldan kvalitet.

Oddmund Hagen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis