JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Håp i psykiatrien

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2659
20230324
2659
20230324

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Psykisk helse

Dag og Tid skrev forrige uke om håp i psykiatrien. Så lenge det er liv er det håp, sies det. For oss pårørende handler det ofte om å holde liv i. Håp snakker vi sjelden om.

Hvordan skal vi tørre å håpe for mye når vi stadig opplever at sengeplasser legges ned, at våre kjære blir akuttinnlagt for å ta en topp, for så å få økt dosene på medisinene og bli skrevet ut? Vi blir ikke håpefulle da. Våre kjære blir svingdørspasienter, og det fører ikke til håp for noen av oss.

Kunnskapen om psykisk helse er helt sikkert god nok hos de som jobber innenfor feltet. Vi tviler mer på kunnskapen hos våre styresmakter og deres rådgivere. Pårørende blir i større grad hørt i psykiatrien enn hos politikerne. Dette betyr ikke så mye for mannen i gata, men for oss pårørende betyr det at vi stort sett er tema i festtaler og valgkamper. Vi blir ikke alltid invitert inn for å komme med våre syn og dele våre erfaringer.

Når fagfolk er uenige om hverandres kompetanse, er det på tide å sette en fot i bakken. De snakker som om de er de eneste som skal behandle den som er syk. Vi, de pårørende, sier at dere må bruke alle som kan behandle. Behandling handler om mer enn samtaler, elektrosjokk, innleggelser og i verste fall tvang. Behandling må handle om at mennesket i behandling skal bli frisk – eller frisk nok!

Mennesker med psykiske diagnoser trenger ofte mer enn det psykiatrien kan hjelpe til med. De trenger hjelp til bolig, til å få orden på økonomien og til et liv med mening. Ofte trenger de hjelp med å leve som mennesker med en sykdom.

Løsningen er egentlig veldig enkel: samarbeid! Samarbeid både i handling og i ord. Samarbeid slik at ting er klarlagt ved utskrivning, samarbeid slik at økonomi og bolig er ivaretatt av noen andre enn de pårørende. Samarbeid slik at pårørende kan være bare pårørende; da først skal vi pårørende håpe.

Skal vi få til et samarbeid, må det komme penger på bordet. Jeg foreslår at myndighetene ser på dette som et langsiktig og rentefritt lån til samfunnet. Lånet blir tilbakebetalt ved at flere kommer seg ut i arbeidslivet, blir friskere og deltar i samfunnslivet. Norge trenger alle de menneskene vi har. Syke fortjener å bli friskere og leve et meningsfullt liv.

Etatene må samarbeide i både handling og ord, og én person må ha koordineringsansvar. Denne personen skal ikke være den pårørende.

Håp blir det når sengeplassene bygges opp, slik at våre syke får hjelp også når det ikke er akutt.

Pårørende er gode til å håpe. Nå håper vi at vi har god grunn til å håpe.

Anna Cecilie Jentoft er landsstyremedlem i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP).

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Psykisk helse

Dag og Tid skrev forrige uke om håp i psykiatrien. Så lenge det er liv er det håp, sies det. For oss pårørende handler det ofte om å holde liv i. Håp snakker vi sjelden om.

Hvordan skal vi tørre å håpe for mye når vi stadig opplever at sengeplasser legges ned, at våre kjære blir akuttinnlagt for å ta en topp, for så å få økt dosene på medisinene og bli skrevet ut? Vi blir ikke håpefulle da. Våre kjære blir svingdørspasienter, og det fører ikke til håp for noen av oss.

Kunnskapen om psykisk helse er helt sikkert god nok hos de som jobber innenfor feltet. Vi tviler mer på kunnskapen hos våre styresmakter og deres rådgivere. Pårørende blir i større grad hørt i psykiatrien enn hos politikerne. Dette betyr ikke så mye for mannen i gata, men for oss pårørende betyr det at vi stort sett er tema i festtaler og valgkamper. Vi blir ikke alltid invitert inn for å komme med våre syn og dele våre erfaringer.

Når fagfolk er uenige om hverandres kompetanse, er det på tide å sette en fot i bakken. De snakker som om de er de eneste som skal behandle den som er syk. Vi, de pårørende, sier at dere må bruke alle som kan behandle. Behandling handler om mer enn samtaler, elektrosjokk, innleggelser og i verste fall tvang. Behandling må handle om at mennesket i behandling skal bli frisk – eller frisk nok!

Mennesker med psykiske diagnoser trenger ofte mer enn det psykiatrien kan hjelpe til med. De trenger hjelp til bolig, til å få orden på økonomien og til et liv med mening. Ofte trenger de hjelp med å leve som mennesker med en sykdom.

Løsningen er egentlig veldig enkel: samarbeid! Samarbeid både i handling og i ord. Samarbeid slik at ting er klarlagt ved utskrivning, samarbeid slik at økonomi og bolig er ivaretatt av noen andre enn de pårørende. Samarbeid slik at pårørende kan være bare pårørende; da først skal vi pårørende håpe.

Skal vi få til et samarbeid, må det komme penger på bordet. Jeg foreslår at myndighetene ser på dette som et langsiktig og rentefritt lån til samfunnet. Lånet blir tilbakebetalt ved at flere kommer seg ut i arbeidslivet, blir friskere og deltar i samfunnslivet. Norge trenger alle de menneskene vi har. Syke fortjener å bli friskere og leve et meningsfullt liv.

Etatene må samarbeide i både handling og ord, og én person må ha koordineringsansvar. Denne personen skal ikke være den pårørende.

Håp blir det når sengeplassene bygges opp, slik at våre syke får hjelp også når det ikke er akutt.

Pårørende er gode til å håpe. Nå håper vi at vi har god grunn til å håpe.

Anna Cecilie Jentoft er landsstyremedlem i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP).

Emneknaggar

Fleire artiklar

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Foto: Albert Madsen

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Kapital, kjærleik og Scandinavian Star

Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis