Gutten i den stripete pyjamasen

Et barns blikk i møte med den nazistiske løgnen. Tiden vi befinner oss i er 1942.

Det er barnet Brunos blikk vi følger i denne boken. Det er hans utforskningstrang og ønske om å finne lekekamerater som fører han til det lange piggtrådgjerdet som omgir det som nazistene kaller en arbeidsleir, men som er en konsentrasjonsleir.

På hver sin side av piggtråden møtes de to barna – Bruno, sønn til kommandanten for konsentrasjonsleiren, og Shmuel, som er jøde. De er begge ni år og er forunderlig nok født samme dag og år, 15. april 1934. I samtalene og leken mellom dem vokser et vennskap frem.

Men spindelvevsnettet av nazistisk ideologisk løgn som omgir disse to barna gjør at de ikke forstår det politiske spillet som omgir dem. For ingen av dem vet om syklongassen som dreper jøder i konsentrasjonsleiren. Så når Shmuel forteller at han ikke finner faren sin, vil Bruno naturlig nok hjelpe vennen sin med å finne ham. Han tar derfor på seg den samme fangedrakten og luen som Shmuel og graver seg under gjerdet, og letingen kan begynne.

Før Bruno kom til Polen, bodde han i Berlin, i en gate med flere hus med mye liv, latter og mange venner. Mens i huset han nå bor i, føler han at det ikke er noe å le av, ingenting å glede seg over.

På spørsmålet om hvem menneskene er, de han ser fra huset han nå bor i, de som alle har på seg klær som ser ut som stripete pysjamaser, får han følgende svar av sin far, kommandanten: «De er ikke mennesker i det hele tatt.»

Og når Bruno sier «Jeg bare sier det jeg tenker. Jeg har vel lov til det», svarer hushjelpen Maria:

­– Nei, du har ikke det.

– Har jeg ikke lov å si det jeg tenker? Jeg har vel lov til det, gjentar han vantro.

– Nei, sier hun. Stemmen hennes er blitt skjærende nå som hun bønnfalt ham.

– Bare ti stille om det, Bruno. Skjønner du ikke hvor store vanskeligheter du kan lage? For oss alle sammen?

Svaret moren hans gir, er: – Vi kan ikke tillate oss å tenke og ... Noen mennesker tar alle beslutningene for oss.

Men Bruno tenker og undres: Hva er egentlig forskjellen? Hvem bestemmer hvem som skal gå i pyjamas, og hvem som skal bære uniform?

Dette er en fortelling om hvor hjelpeløse barn er når de utsettes for løgn ikke bare fra statelig hold, men også fra sine foreldre og nærmeste, de barn elsker og stoler på. En fortelling som også minner oss på at vi ikke må glemme tenkeren Hannah Arendts ord når hun sier: «Løgner har alltid blitt betraktet som nødvendige og forsvarlige redskap, ikke bare for politikernes eller demagogens virksomhet, men også for statsmannens.»

Gutten i den stripete pyjamasen har blitt solgt i over syv millioner eksemplarer. Den bør leses av oss alle, av barn fra elleve års alder.

Romanen har blitt filmet og ligger tilgjengelig på blant annet Netflix.

John Boyne ble født i Irland i 1971. Han er forfatter og bildekunstner.