Fra (ny)norsk til naturfag?
I Dag og Tid 12. januar skrev Kristin Clemet at «så langt er det (…) ingen skoleforskere som vet hvorfor Pisa-resultatene for Norge (og mange andre land) er dårligere enn de var sist».
Det var noe underdrevet; i den norske rapporten heter det (s. 5): «Det er ingen tvil om at pandemien har hatt betydning for den til dels store tilbakegangen vi ser på tvers av land.» I et innlegg 26. januar hevder Clemet fortsatt at pandemien bare er en «antatt» årsak, men anser den nå som «plausibel».
Men Pisa er et tre-hodet troll, som måler matte, lesning og naturfag. Årsakene til tilbakegangen vil være mange. Og de kan virke ulikt i de tre fagene.
Som en viktig årsak til tilbakegangen i matte holder jeg en knapp på pandemien. Nils Henrik Abel skal ha vært rå på selvstudier da han gikk på katedralskolen, men for elever flest er undervisning viktigere i dette faget enn i andre. Under pandemien var det så som så med undervisningen.
Undervisning er også viktig i den aller første leseopplæringen, av dem som ikke har lært å lese før de begynner på skolen. Deretter kan man langt på vei klare seg selv. Men mengdetrening er viktig. Så vidt jeg forstår, er det blitt mindre mengdetrening etter at mye av lesningen nå foregår på skjerm. Da har vi en mulig del-forklaring, i hvert fall på den norske tilbakegangen. (Clemet anser 12. januar dette som en faktor utenfor skolen, men skjermene har som kjent gjort sitt inntog i skolen også.)
I disse to fagene har skårene i år sunket merkbart, både for Norge og OECD. I begge fagene ligger vi nå nesten helt likt med OECD-gjennomsnittet. Men i matte lå vi ved de to forrige målingene (ifølge figurer i rapporten s. 5) over OECD, og i lesning har vi ligget over ved fem av seks målinger. Da kan man undres over at norske Pisa-skårer så ofte er blitt fremstilt som om de var for lave. Hva skulle være grunnen til at norske elever alltid skulle gjøre det bedre enn andre? Det er da typisk norsk å være gjennomsnittlig? Skårer av denne typen vil alltid gå litt opp og ned. At det har gått dårlig i år, er jo leit, men det gikk dårlig for mange andre også.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.