Forsvarsallianser med atommakter er livsfarlige

Ukraina-krigen tvinger statsvitenskapen over i normativ analyse. Hva er situasjonen og hva bør gjøres?

Det er ni imperiale atommakter i verden: USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea. De er aggressive og livsfarlige. Det er ca. 190 andre store og små stater med soldater, men uten atomvåpen. FNs generalforsamling gav i 1945 uttrykk for ideen om staters likeverd uansett størrelse og deres rett til selvbestemmelse, en rett FN skulle garantere med makt. Men stormaktene ville ikke selv innordne seg FNs kollektive sikkerhetsordning.

Sikkerhetsrådet skulle styre maktbruken, og der skulle de fem (seirende) imperiale maktene ha vetorett – noe de utrolig nok fortsatt har. Dermed hadde sikkerhetsordningen innebygd sin egen undergang. Likeverdet mellom medlemsstatene og forbudet mot angrepskrig ble i praksis forlatt ­– gjennom vetoretten. Stormaktene punkterte generalforsamlingens og Sikkerhetsrådets makt og ville igjen, hver for seg gripe inn i de «mislykkete» statene for å få dem tilbake på rett spor. Kritikk ble møtt med veto. Russlands angrep på Ukraina opp av dage.

Ukraina er et skremmende bevis for at den gamle, hierarkiske ordningen mellom de fem stormaktene øverst er på plass. Rykker FN med 170 ikke-atommaktstater i ryggen ut for å forsvare Ukrainas selvstyre? Nei. Atommakten Russland får fritt leide i Ukraina. 141 i FN uttrykker sin avsky, men sender ikke en soldat inn i Ukrainas forsvarskamp. Hadde de 141 rykket inn til de ukrainske avdelingene med soldater og utstyr som FN-styrke ville mest sannsynlig de russiske soldatene nå vært tilbake på russisk territorium. En slik aksjon hadde vært i tråd med sikkerhetsordningen i FN i den første tiden etter 1945. Nå er denne ordningen nedlagt.

Men atomtrusselen? Den virker! Russland truer, og både stormakter og land ellers holder seg tilbake. Det er klokt av stormaktene å forsikre Russland om at soldater – og atomvåpen – er uaktuelt. Men konsekvensene? Selv med all verdens sanksjoner og våpen til ukrainere, er det mest sannsynlig at Russland gjør Ukraina til et lydrike. Altså en vellykket atommaktaksjon. Betyr det en ny sikkerhetsordning i Europa? Neppe. Det vi ser, er at stadig flere små og mellomstore stater søker seg inn i stormaktsallianser, som gjør atommaktene sterkere. Sverige og Finland inn i Nato er et eksempel. En ny ordning hadde vært motsatt, i retning av FN-ordningen fra 1945, at de mange ikke-atomstatene – også Norge – hadde søkt sammen i en kollektiv, global sikkerhetsordning basert i godt utstyrte bakkestyrker, på avstand fra og mot atommaktene, en godt utrustet global allianse uavhengig av atommaktene, klar til å forsvare enhver ikke-atomstat som blir angrepet av en atommakt.

Det er dårlig moral og farlig at verden overlater Ukraina til seg selv, til en forsvarskamp bare med egne soldater. Det forsterker den eksisterende verdensorden: atommaktene gjør som de vil. Atommaktene er livsfarlige. De må isoleres så godt som mulig. En FN-forankret global forsvarsallianse av små og mellomstore ikke-atommaktland er det beste virkemidlet og en ordning som lover godt for landenes suverenitet og selvstyre.