Skattepolitikk
Formuesskattens virkninger for næringslivet
Som andre skattar er formuesskatten med på å finansiera den norske velferdsstaten.
Foto: Berit Roald / NTB
I Dag og Tid 29. august hadde både Ole Gjems-Onstad og Eirik Furuseth innlegg der de uttrykte misnøye med mine uttalelser i samme avis om virkninger av formuesskatten. Begge synes å mene at det må være noe galt med forskning som ikke dokumenterer at formuesskatten er ødeleggende for næringslivet.
Min og mine kollegers forskning på dette området er empirisk, det vil si at vi har analysert data med statistiske metoder for å finne ut hvordan endringer i formuesskatten rent faktisk påvirker vekst og sysselsetting i norske familieeide bedrifter. Vi utnytter da at formuesskatten har vært utsatt for mange endringer på 2000-tallet, noe som gir en eksperimentlignende variasjon i størrelsen på skatten for dem som eier bedrifter. Dataene omfatter alle små og mellomstore familieeide bedrifter i Norge, ikke et utvalg, slik Furuseth synes å tro. Og det er kun den eksperimentlignende variasjon i skatt som utnyttes til å identifisere årsakssammenhenger. Resultatene viser at høyere formuesskatt, alt annet likt, fører til økt sysselsetting og aktivitet i familieeide bedrifter.
Dette er altså noe dataene forteller oss, og ikke noe vi antar eller noe som følger av teori, ideologi eller hypoteser. Hva som er årsaken, kan ikke fastslås med samme grad av sikkerhet. Men en rimelig forklaring kan være at formuesskatten gjør det mer lønnsomt å plassere egen formue i næringsvirksomhet fordi den skattemessige verdien av formuen dermed blir lavere. Det skyldes både at de bokførte verdiene i en bedrift vanligvis er lavere enn dens markedsverdi, og at det er en egen skatterabatt på aksjer og driftsmidler.
Det er riktig, som Furuseth påpeker, at vår forskning er omstridt. På et område som dette er det ikke mulig å foreta kontrollerte eksperimenter, så enhver analyse vil være beheftet med en viss grad av usikkerhet.
Vår studie er imidlertid kvalitetssikret gjennom såkalt fagfellevurdering, og den er publisert i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift.
At formuesskatten alt i alt ikke svekker sysselsettingen i familieeide bedrifter, betyr ikke at den er problemfri. Som jeg framhevet i intervjuet i Dag og Tid er det noen eiere som opplever likviditetsutfordringer knyttet til eierskap av ikke-likvide verdier som ennå ikke har frembrakt løpende inntekter. Vår studie tyder på at dette er et reelt problem for noen eiere, men ikke for mange.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
