Forbausende frimodig fra forvirret filosof
Utdanning
Atle Måseide, som har undervist i filosofi ved Universitet i Tromsø, har 12. november, under overskriften «Tøv frå det pedagogiske parnasset», med stor forvirring kommentert mitt innlegg fra 22. oktober, der jeg påpekte tøv i et intervju med stortingsrepresentant Tybring-Gjedde.
Midt i sitt innlegg skriver Måseide: «Nå kjenner eg ikkje opptakskrava for dei siste åra», og refererer til opptak til lærerutdanning i 2003. Da er det unektelig frimodig å skulle diskutere opptakskravene 18 år senere. Sin manglende kjennskap dokumenterer han allerede innledningsvis, der han skriver om et krav om 3,5 i matematikk; han hevder så at jeg mener dette kravet «øydelegg skolen». Noe slikt krav har imidlertid aldri eksistert. Ødeleggelsen blir vel da tilsvarende redusert; Måseides forvirring øker gjennom innlegget.
Manglende kunnskap legger ingen demper på den frimodige. Måseide antar «at karaktersnittet hos dei som tar til [på lærerstudiet], framleis ligg nær 2». Han har altså ikke fått med seg at det i 2005 ble innført krav om 3,5 i snitt, samt 3 i norsk og matematikk. Kravet i matte ble skjerpet til 4 i 2016, og justert ned igjen nå etter regjeringsskiftet.
Han har heller ikke fått med seg at det fra 2010 er innført det han kaller en «faglærarordning» i norsk skole. De som skal bli lærere på trinn 1–7, studerer bare fire fag; norsk og matematikk er obligatoriske. Kravet om 4 i matte har vært snodig fordi det forutsatte at den matten som studeres i lærerutdanningen, ikke skulle kompensere for svakere karakter fra videregående.
Måseide kommer med en opplysning som i skolehistorisk perspektiv er oppsiktsvekkende, at han i sjuende klasse skulle mestre den matematikken som man nå har på ellevte trinn. Jeg vet at man på Lyngør hadde tysk på folkeskolen, og imøteser at Måseide publiserer matteplanen fra sin folkeskole.
Avslutningsvis slår filosofen Måseide til. Der tillegges jeg følgende: «På eine sida vil han ha nok lærarar. På hi sida er fullføringsprosenten uviktig. Dette er inkje anna enn eit paradedøme på sjølvmotseiing. Og alle sjølvmotseiingar er nødvendig usanne.» Men det hjelper lite å være filosof når man har glemt «en del elementære logiske emner» (Arne Næss), hvor det advares mot å argumentere mot stråmenn. Jeg har ikke skrevet at fullføringsprosenten er «uviktig». Måseide siterer meg korrekt: «Formålet med lærerutdanning er ikke å få høyest mulig fullføringsprosent (…). Formålet er å få nok lærere.»
Her må nok Måseide ha det inn med teskje, for at han ikke skal bli ytterlige forvirret: Hvis formålet var det førstnevnte, burde man stille krav om 6 i alle fag. Men da ville vi ikke få noen lærere. Hvis man senker opptakskravet litt (jeg har antydet fra snitt på 3,5 til 3,4 eller 3,3), vil det ikke påvirke fullføringsprosenten hos dem som fortsatt tas opp med 3,5. I den svakere gruppen må vi regne med at litt færre klarer seg. Men de fleste består, og vi får flere lærere. Det undrer meg at Måseide, med sin betydelige folkeskolebakgrunn i matematikk, ikke har fått med seg dette.
Karl Øyvind Jordell er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Utdanning
Atle Måseide, som har undervist i filosofi ved Universitet i Tromsø, har 12. november, under overskriften «Tøv frå det pedagogiske parnasset», med stor forvirring kommentert mitt innlegg fra 22. oktober, der jeg påpekte tøv i et intervju med stortingsrepresentant Tybring-Gjedde.
Midt i sitt innlegg skriver Måseide: «Nå kjenner eg ikkje opptakskrava for dei siste åra», og refererer til opptak til lærerutdanning i 2003. Da er det unektelig frimodig å skulle diskutere opptakskravene 18 år senere. Sin manglende kjennskap dokumenterer han allerede innledningsvis, der han skriver om et krav om 3,5 i matematikk; han hevder så at jeg mener dette kravet «øydelegg skolen». Noe slikt krav har imidlertid aldri eksistert. Ødeleggelsen blir vel da tilsvarende redusert; Måseides forvirring øker gjennom innlegget.
Manglende kunnskap legger ingen demper på den frimodige. Måseide antar «at karaktersnittet hos dei som tar til [på lærerstudiet], framleis ligg nær 2». Han har altså ikke fått med seg at det i 2005 ble innført krav om 3,5 i snitt, samt 3 i norsk og matematikk. Kravet i matte ble skjerpet til 4 i 2016, og justert ned igjen nå etter regjeringsskiftet.
Han har heller ikke fått med seg at det fra 2010 er innført det han kaller en «faglærarordning» i norsk skole. De som skal bli lærere på trinn 1–7, studerer bare fire fag; norsk og matematikk er obligatoriske. Kravet om 4 i matte har vært snodig fordi det forutsatte at den matten som studeres i lærerutdanningen, ikke skulle kompensere for svakere karakter fra videregående.
Måseide kommer med en opplysning som i skolehistorisk perspektiv er oppsiktsvekkende, at han i sjuende klasse skulle mestre den matematikken som man nå har på ellevte trinn. Jeg vet at man på Lyngør hadde tysk på folkeskolen, og imøteser at Måseide publiserer matteplanen fra sin folkeskole.
Avslutningsvis slår filosofen Måseide til. Der tillegges jeg følgende: «På eine sida vil han ha nok lærarar. På hi sida er fullføringsprosenten uviktig. Dette er inkje anna enn eit paradedøme på sjølvmotseiing. Og alle sjølvmotseiingar er nødvendig usanne.» Men det hjelper lite å være filosof når man har glemt «en del elementære logiske emner» (Arne Næss), hvor det advares mot å argumentere mot stråmenn. Jeg har ikke skrevet at fullføringsprosenten er «uviktig». Måseide siterer meg korrekt: «Formålet med lærerutdanning er ikke å få høyest mulig fullføringsprosent (…). Formålet er å få nok lærere.»
Her må nok Måseide ha det inn med teskje, for at han ikke skal bli ytterlige forvirret: Hvis formålet var det førstnevnte, burde man stille krav om 6 i alle fag. Men da ville vi ikke få noen lærere. Hvis man senker opptakskravet litt (jeg har antydet fra snitt på 3,5 til 3,4 eller 3,3), vil det ikke påvirke fullføringsprosenten hos dem som fortsatt tas opp med 3,5. I den svakere gruppen må vi regne med at litt færre klarer seg. Men de fleste består, og vi får flere lærere. Det undrer meg at Måseide, med sin betydelige folkeskolebakgrunn i matematikk, ikke har fått med seg dette.
Karl Øyvind Jordell er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.
Fleire artiklar
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Erling Kittelsen er blant dei mest mangsidige av norske poetar, skriv Jan Erik Vold.
Rondanecupen på Otta er ei bridgetevling stinn av tradisjon.
Foto: Otta bridgeklubb
«Det finst bridgespelarar i kvar ein avkrok.»
Jill Stein på eit valkampmøte i Dearborn i Michigan 6. oktober. I vippestaten Michigan fryktar demokratane at Stein skal ta mange røyster frå Harris.
Foto: Rebecca Cook / Reuters / NTB
Stein kan velte lasset
Jill Stein, kandidaten til Dei grøne, er valjokeren demokratane gjerne skulle vore forutan.
Sunniva M. Roligheten debuterte som romanforfattar i 2022. Boka som kjem ut no, har ho skrive saman med Daniel A. Wilondja.
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss
Orda mellom oss
Sunniva M. Roligheten, Daniel A. Wilondja og Google Translate har saman skrive ein fascinerande tekstkollasj.
Teikning: May LInn Clement