Follow the money
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
I debatten omkring dagens Ukraina-krise la oss gjenkalle stemningen rett etter murens fall:
Det var en tid nærmest preget av forbrødring. Russland ønsket og innledet et nært samarbeid med resten av Europa og USA. Spesielt søkte landet bistand fra vest for å reparere og endre kursen i en skakkjørt økonomi. En utvikling i retning av demokrati ble sett som en reell mulighet. Våpenkappløpet fra den kalde krigen ble erstattet med nedrustningsavtaler og lavspenning. I de fleste land ble forsvaret og våpeninvesteringer kraftig redusert. I Norge gjaldt det ikke minst den militære tilstedeværelsen i nord. Fra russisk side ble det ymtet om medlemskap i Nato.
Men i dag: Misstro og mistenkeliggjøring er fremherskende. Nedrustning er erstattet med et våpenkappløp til svære kostnader, jf. Norges innkjøp av nye jagerfly. Russland er langt på veg en autoritær stat. Landet demonstrerer og har vist vilje til å benytte militær makt for å løse problemer på ulike arenaer. Økonomisk samarbeid er erstattet med økonomiske sanksjoner og boikott. Istedenfor tilnærming til Vesten søker Russland mot en annen autoritær stat, Kina.
Full krig unntatt, kunne det knapt gått verre. Årsakene er flere, men en peker seg ut; Clinton fikk i sin tid klar beskjed fra den amerikanske våpenindustrien, den gang i en kraftig nedgangskonjunktur: en Nato-utvidelse østover med nye medlemsland ville gi nye markeder for amerikanske våpen. Jeltsins advarsel til Clinton fra et veikt Russland, «hvorfor ydmyker dere oss?», hjalp lite.
I dagens Ukraina gjør USA lite for å redusere spenningen. Tvert imot, krigsfrykt hausses opp, ambassadepersonell kalles hjem. Ukrainerne tar det roligere, men sier ja takk til store forsendelser av våpen, igjen til glede for rustningsindustrien. Allerede Eisenhower advarte mot lobbymakten til det militærindustrielle kompleks. I dag kan vi, 50 år etter murens fall, bare drømme om hva som kunne vært oppnådd om ressurser sløst bort i et stadig eskalerende våpenkappløp hadde vært anvendt på klodens enorme fredelige utfordringer.