JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Folk flest ynskjer eit godt samfunn

«Likskap er vanskeleg å få til om det offentlege skal driva alt sjølv.»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Det er ikkje enkelt å vita korleis ein styrer det offentlege helsevesenet godt, men helseminister Vestres meir pragmatiske linje gjev litt von, skriv Lars Kolbeinstveit.

Det er ikkje enkelt å vita korleis ein styrer det offentlege helsevesenet godt, men helseminister Vestres meir pragmatiske linje gjev litt von, skriv Lars Kolbeinstveit.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Det er ikkje enkelt å vita korleis ein styrer det offentlege helsevesenet godt, men helseminister Vestres meir pragmatiske linje gjev litt von, skriv Lars Kolbeinstveit.

Det er ikkje enkelt å vita korleis ein styrer det offentlege helsevesenet godt, men helseminister Vestres meir pragmatiske linje gjev litt von, skriv Lars Kolbeinstveit.

Foto: Terje Pedersen / NTB

3208
20240621
3208
20240621

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Velferd

Tiril Halvorsens opphavelege påstand i Dag og Tid (31. mai) om at folk stemmer til høgre fordi dei er individualistar, er for enkel, og derfor spurde eg om ikkje ho og Agenda kunne reflektera over litt fleire hypotesar. Til dømes om venstresida set for mykje likskap mellom offentleg sektor og fellesskapet. Halvorsen skriv førre veke at ho kan tenka litt høgt, men fell altfor fort attende til den enkle hypotesen om at nokre interesser er betre enn andre.

Klassedimensjonen som Halvorsen trekker opp, kan forklare noko om korleis ulike folk (klassar) røystar. Men kva som er i arbeidarklassen si interesse, er det ulike svar på. Det er til dømes nokre i arbeidarklassen som kan meina at det er av det gode å ha fleire arbeidsgjevarar å velje blant. Dei ser at dei mister innverknad på eigen kvardag om det offentlege skal styra og driva for mykje.

Halvorsen skriv at ho ynskjer offentleg finansiert velferd, og ikkje eit samfunn der den enkelte må ta risiko og betala for mellom anna sjukehus sjølv. Men det er ei avsporing. Også høgresida vil ha offentleg finansiert velferd. Det ein diskuterer, er om velferda er tent med å bruka private leverandørar av offentleg finansierte tenester, og om det kan fremja betre tenester og dermed betre ressursutnytting.

Eg kritiserte venstresida for å vilja styra for mykje, og gløyma at poenget med offentleg finansiering ikkje er å styra meir, men å fremja like moglegheiter. Det er synd Halvorsen ikkje har noko å seia til dette, men berre fortsett med at nokre er for eit fellesskap, og nokre vil ha individualisme og marknad.

Likskap er eit viktig mål i den norske velferdsmodellen. Det er vanskeleg å få til om det offentlege skal driva alt sjølv. I eit slikt Noreg kan dei med tjukk lommebok, som ynskjer betre og raskare velferd, kjøpa heilprivat velferd sjølv. Det kan fremja ulikskap.

Det er i denne samanheng interessant at samstundes som Høgre gjer det svakare på målingar, så har Ap lagt seg på ei meir moderat linje i drøftinga mellom privat og offentleg velferd. Helseminister Jan Christian Vestre vil nytta private aktørar for å få ned helsekøane. Sosialistisk Venstreparti (SV) har allereie reagert, og svarer med Agenda-språk. Nestleiar Marian Hussein sa til Dagens Perspektiv førre veke at: «Vi kan ikke fortsette ferden mot den amerikaniseringen av helsevesenet som skjøt fart under regjeringen Solberg.»

Eg trur SV analyserer det heile feil. Det kan henda at Ap gjer det dårleg blant akademikarar fordi mange med utdanning gjennomskodar den enkle og feilaktige retorikken mot private løysingar. Mens andre med utdanning har meir tru på sentralstyring, er meir ideologiske og røystar raudare. Ap står difor i ein skvis her.

Det er ikkje enkelt å vita korleis ein styrer det offentlege helsevesenet godt, slik at ein nyttar ressursar effektivt og varetar sentrale mål om likskap og valfridom, men Vestres meir pragmatiske linje gjev litt von.

Lars Kolbeinstveit er filosof og rådgjevar i Civita.

Følg debatten:

Kolbeinstveit: «Svakt frå Agenda»

Halvorsen: «Dei fleste røystar ut frå ei form for eigeninteresse.»

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Velferd

Tiril Halvorsens opphavelege påstand i Dag og Tid (31. mai) om at folk stemmer til høgre fordi dei er individualistar, er for enkel, og derfor spurde eg om ikkje ho og Agenda kunne reflektera over litt fleire hypotesar. Til dømes om venstresida set for mykje likskap mellom offentleg sektor og fellesskapet. Halvorsen skriv førre veke at ho kan tenka litt høgt, men fell altfor fort attende til den enkle hypotesen om at nokre interesser er betre enn andre.

Klassedimensjonen som Halvorsen trekker opp, kan forklare noko om korleis ulike folk (klassar) røystar. Men kva som er i arbeidarklassen si interesse, er det ulike svar på. Det er til dømes nokre i arbeidarklassen som kan meina at det er av det gode å ha fleire arbeidsgjevarar å velje blant. Dei ser at dei mister innverknad på eigen kvardag om det offentlege skal styra og driva for mykje.

Halvorsen skriv at ho ynskjer offentleg finansiert velferd, og ikkje eit samfunn der den enkelte må ta risiko og betala for mellom anna sjukehus sjølv. Men det er ei avsporing. Også høgresida vil ha offentleg finansiert velferd. Det ein diskuterer, er om velferda er tent med å bruka private leverandørar av offentleg finansierte tenester, og om det kan fremja betre tenester og dermed betre ressursutnytting.

Eg kritiserte venstresida for å vilja styra for mykje, og gløyma at poenget med offentleg finansiering ikkje er å styra meir, men å fremja like moglegheiter. Det er synd Halvorsen ikkje har noko å seia til dette, men berre fortsett med at nokre er for eit fellesskap, og nokre vil ha individualisme og marknad.

Likskap er eit viktig mål i den norske velferdsmodellen. Det er vanskeleg å få til om det offentlege skal driva alt sjølv. I eit slikt Noreg kan dei med tjukk lommebok, som ynskjer betre og raskare velferd, kjøpa heilprivat velferd sjølv. Det kan fremja ulikskap.

Det er i denne samanheng interessant at samstundes som Høgre gjer det svakare på målingar, så har Ap lagt seg på ei meir moderat linje i drøftinga mellom privat og offentleg velferd. Helseminister Jan Christian Vestre vil nytta private aktørar for å få ned helsekøane. Sosialistisk Venstreparti (SV) har allereie reagert, og svarer med Agenda-språk. Nestleiar Marian Hussein sa til Dagens Perspektiv førre veke at: «Vi kan ikke fortsette ferden mot den amerikaniseringen av helsevesenet som skjøt fart under regjeringen Solberg.»

Eg trur SV analyserer det heile feil. Det kan henda at Ap gjer det dårleg blant akademikarar fordi mange med utdanning gjennomskodar den enkle og feilaktige retorikken mot private løysingar. Mens andre med utdanning har meir tru på sentralstyring, er meir ideologiske og røystar raudare. Ap står difor i ein skvis her.

Det er ikkje enkelt å vita korleis ein styrer det offentlege helsevesenet godt, slik at ein nyttar ressursar effektivt og varetar sentrale mål om likskap og valfridom, men Vestres meir pragmatiske linje gjev litt von.

Lars Kolbeinstveit er filosof og rådgjevar i Civita.

Følg debatten:

Kolbeinstveit: «Svakt frå Agenda»

Halvorsen: «Dei fleste røystar ut frå ei form for eigeninteresse.»

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis