Fem argumenter mot utenlandsk innblanding

Spørsmålet om utenlandsk innblanding i andre lands indre anliggender er aktuelt. Jeg har fem prinsipielle argumenter mot slik innblanding.

1. Nasjoner er i ulike situasjoner, alle er ikke egnet for de samme politiske eller økonomiske reformene. Full liberalisering av økonomien i Russland etter 1991 medførte at halve nasjonalformuen gikk tapt. Demokratiske valg i Irak etter krigen i 2003 førte til kaos og lidelser.

2. Kunnskapen om interne forhold i andre land er mangelfull. Dels har utenforstående liten eller ingen direkte erfaring med den aktuelle kulturen, dels er informasjonen som kommer, upålitelig. KI-tilgjengeligheten har forsterket dette. Var informasjonsgrunnlaget som lå til grunn for intervensjonen i Libya i 2011, korrekt? Irak hadde ikke lagre av kjemiske våpen i 2003.

3. Intervensjon utenfra har uoverskuelige konsekvenser. Både økonomiske sanksjoner og militære angrep kan føre til økt oppslutning om en diktator som forsvarer landet på nasjonalistisk grunnlag. Også utenlandsk propaganda og bidrag til regimekritiske grupper kan øke oppslutningen om regimet, fordi innblandingen oppleves som krenkende. Eller innblanding kan brukes som påskudd til å underkjenne valg eller hindre kandidaters valgdeltakelse, som i Romania i 2024. Undertrykkelsen i et land kan øke som en konsekvens av utenlandsk innblanding. Intervensjonen i Afghanistan i 2001 belyser dette, lakonisk kommentert av Norman Finkelstein: «If you ever feel useless, remember it took twenty years, trillions of dollars and 4 US Presidents to replace the Taliban with the Taliban.» (Hvis du noen gang føler deg ubrukelig, så husk at det tok tjue år, billioner av dollar og fire amerikanske presidenter å erstatte Taliban med Taliban.)

4. Verden trenger regler, ikke situasjonsbestemte, relative vurderinger. Verdens nasjoner er i konkurranse om grenser, rettigheter, arbeidskraft, kompetanse, kapital og så videre. Ingen konkurranse kan fungere uten regler. Alle handlinger kan belegges med forføreriske intensjoner og gode hensikter. I dag økonomisk utvikling, menneskerettigheter, demokrati, rett til tradisjonelt levesett og beskyttelse mot kulturelt forfall, vern mot andre aggressorer og så videre. I går kolonialistiske begrunnelser for sivilisering av de primitive. Reglene må være absolutte.

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

E-postadressa di

Eg godtek vilkåra

Eller kjøp eit anna abonnement

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare