Feil bilde av reindriften

Oddmund Enoksen hevder i sitt innlegg i Dag og Tid 6. februar at reindriftens økonomiske bærekraft er «en saga blott». Påstanden bygger på forenklinger og uryddige sammenligninger. Skal vi ha en reell debatt om reindriftens økonomi, må vi rydde i både begreper og sammenligninger.

Tilskudd er politikk, ikke markedsfeil. Enoksen fremstiller tilskudd til reindriften som noe særskilt. Det er misvisende. Hele den norske landbruks- og matpolitikken er utformet for å være tilskuddsbasert, enten det gjelder korn, melk, kjøtt, grønt eller fjørfe. Norsk matproduksjon i store deler av landet er ikke mulig uten statlige virkemidler. Reindriften er derfor ikke unntaket, men en del av samme politiske modell for å sikre matproduksjon, bosetting og kultur i områder der markedet alene ikke bærer aktiviteten.

Enoksen sammenligner epler og pærer. Han beregner andel tilskudd i reindriften ved å legge sammen tilskudd og erstatning og sammenligne dette med produksjonsinntektene. Her inkluderer han erstatning for tap av dyr som om det var inntekt. Erstatninger er kompensasjon for tap av produksjonsgrunnlag, ikke et mål på næringens økonomiske bærekraft.

Deretter holder han disse tallene opp mot Nibios driftsgranskinger, som om de var direkte sammenlignbare. Nibios tall gjelder hele jord- og skogbruket: melk, kjøtt, korn, fjørfe, egg, frukt, grønt og skogbruk, som alle har ulike kostnader, risiko og tilskuddsmodeller. I tillegg inkluderer Nibio-tallene ikke erstatninger, og de beregner inntekter på en helt annen måte enn totalregnskapet for reindrift. Tallene er dessuten basert på et utvalg som ekskluderer bruk med lavest omsetning. Man kan ikke sammenligne dette direkte med reindriftens totalregnskap.

Matberedskap er mer enn volum. Reindriften leverer mat, men også en levende utmarksnæring, helårs produksjon i arktiske områder og stabil menneskelig tilstedeværelse i store utmarksområder. Matberedskap handler ikke bare om volum, men om spredning, robusthet og produksjonsevne der andre næringer ikke kan drive.

Utviklingen gjelder hele matproduksjonen. Forholdet mellom produksjonsinntekt og tilskudd har endret seg betydelig i alle jordbruksnæringer. Kostnadsvekst, renteøkninger, dyrere innsatsfaktorer og svak prisutvikling har ført til at mange gårdsbruk – innen blant annet melk, sau og grønt – i dag ville gått med underskudd uten tilskudd. Dette viser en bredere utvikling i norsk matproduksjon, ikke et særtilfelle knyttet til reindriften.

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

E-postadressa di

Eg godtek vilkåra

Eller kjøp eit anna abonnement

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare