Helse

Wenche Frogn Sellæg

Helsepersonellkommisjonen skulle foreslå treffsikre tiltak for å øke tilgangen av kvalifisert personell til fremtidens oppgaver. De legger som premiss for forslag de fremmer at det må bli færre ansatte per pasient. Dette er en tilnærming til den offentlige helse- og omsorgstjeneste jeg har vanskelig for å ta innover meg, både som tidligere helse- og sosialminister, helsearbeider gjennom et livslangt virke og nå som en del av den eldrebølgen på 80 pluss som vil skylle innover landet.

Hva betyr det i praksis at det i fremtiden vil bli færre ansatte per pasient og bruker enn det er i dag? Det betyr at ansatte i hjemmetjenestene vil få enda kortere tid til hver aleneboende, omsorgstrengende person de skal besøke. Det kan bety at flere utskrevne eldre fra sykehus blir liggende timevis uten tilsyn i de kommunale helsehus de kom til for rehabilitering. Overmedisinering av urolige personer med demens i sykeheim kan bli rutine fremfor å være et hjelpemiddel av kort varighet i en ellers presset pleie- og omsorgssituasjon. Eldreomsorg er personellintensiv. Den kan ikke gjennomføres på en forsvarlig måte kun ved å jobbe smartere og fortere. Eller ved utstrakt bruk av digitale løsninger og ny teknologi.

Kommisjonen hevder at helse- og omsorgssektoren ikke kan forvente en større andel av den samlede arbeidskraft i samfunnet enn det den har fått hittil. Det vil uunngåelig medføre en intern dragkamp innen sektoren. Vi har hatt to prioriteringsutvalg hvis forslag har fått bred tilslutning i Stortinget. De samme kriteriene kan benyttes for fordeling av menneskelige ressurser. Det viktigste først. Bedømt ut fra nytte, ressursbehov og alvorlighetsgrad av tilstanden. Det skaper økt utrygghet for eldreomsorgen. Og større fare for manglende rekruttering der demografien tilsier at behovet for dedikerte helsearbeidere vil være størst.

Det gjør noe med oss som helsepersonell når vårt primære fokus ikke lenger er å helbrede, lindre og trøste slik det står i paragraf 1 i det etiske regelverk for leger. Det var for de fleste av oss disse tre formål som lå bak vårt valg av yrke. Vi prøver fortsatt så godt vi kan, men det er ikke lett etter tiår på tiår med krav til omorganisering, effektivisering og bedre prioritering for å øke produktiviteten. Tiltak som har til formål å redusere omfanget av menneskelig tilstedeværelse rundt den enkelte pasient, er kanskje mer enn vi orker å bære.

Da er det befriende å lese at Erling Holmøy, forsker i Statistisk sentralbyrå, i siste nummer av Dag og Tid sier det er helt feil å hevde at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skulle være forhåndsdømt til å vike for andre hensyn og bare må ta det de får i kampen om arbeidskraften. Etter å ha gått gjennom de samfunnsøkonomiske betingelsene for fremtidige helse- og omsorgstjenester, gitt begrensede ressurser på arbeidskraft og befolkningens vilje til å prioritere denne sektoren, skriver han: «Men alt tyder på at vi kjem til å auke bemanninga i helse- og omsorgssektoren. Dei seriøse reknestykka vi har, underbyggjer dette.»

Jeg håper han får rett.

Wenche Frogn Sellæg er tidlegare overlege og politikar.