JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

En sminket krigsforberedelse

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3510
20230915
3510
20230915

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Rapport

«Vi må ikke sminke bruden» sier Knut Storberget, leder for Forsvarskommisjonen, i et intervju med nettavisen Forsvarets Forum 11. mai.

Saken handler om Forsvarskommisjonen av 2021, med undertittel «Fred og Frihet» (NOU 2023: 14), som ble lagt fram 3. mai.

«Nå må vi formidle norsk forsvarspolitikk sånn at folk forstår det», sier Storberget. Han er avbildet i den gamle krigsskolen, symbolsk valgt som forsvarskommisjonens arbeidssted. Et fotoportrett viser Storberget foran maleriet «Ny vår» av Otto Sinding.

Forsvarets Forum maler et poetisk og nasjonalromantisk bilde av forsvarskommisjonens leder: «Små stråler av vårsol», «En ny vår», «Tillit fra hjertet», «Lyset i mørket» er mellomtitler som brukes når Forsvarskommisjonens oppdrag og konklusjoner formidles.

«Til ungdommen», er overskriften på avsnittet om Forsvarskommisjonens podkast på Spotify, en tydelig referanse til Nordahl Griegs folkekjære dikt «Til ungdommen».

Griegs dikt fra 1936 var en appell om fred og en advarsel mot krigen som truet. I Forsvarets Forum derimot, kobles diktet til opprustning, og tonen er slått an for et nasjonalt forlik og aksept av Norges rolle i et framtidig krigsscenario. Vi skal forberedes på krig.

De nordiske land skal i operativt samarbeid utgjøre en arktisk base for krig om Nordkalotten, der Norge skal ha en lederrolle. (Jf. kapittel 13 i Forsvarskommisjonens rapport.)

Militærvesenet skal rustes opp og militærbudsjettet løftes 30 til 70 milliarder, for deretter å økes i 10 år. Når perioden med ekstrabevilgninger er over, med 10 milliarder per år. Bevilgningene vil med det tas ut av Stortingets årlige budsjettforhandlinger.

«Det er fare for konflikt mellom Russland og Nato fra Barentshavet i nord til Middelhavet i sør.» (kapittel 17)

«USAs rivalisering med Kina betyr at USAs vilje og evne til å garantere europeisk sikkerhet vil bli markant mindre.» (kapittel 17)

Rapporten slår fast at USAs rivalisering med Kina truer vår sikkerhet. Kina er fiende nr. 1, Russland nr. 2 og USAs militære kraft skal konsentreres om Stillehavet.

Rustningsindustriens vekst, utvikling av stadig mer effektive våpen, natur- og klimaproblemene dette skaper, og framvekst av ensidige, hatefulle og fordomsfulle fiendebilder nevnes ikke som trusler.

Innspillet til Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) for kommisjonen i vår ble tilsynelatende godt mottatt. I NOU-en omtales våre innspill ikke. Kommisjonens flertall deler ikke vår bekymring for økt militarisering, polarisering og bruk av fiendebilder spesielt rettet mot Russland og Kina. Vi finner ingen omtale av FN-paktens mål om fredelig og rettferdig sameksistens, ingen drøfting av galskapen i at åtte dager av verdens militærbudsjett ville gi gratis 12-årig utdanning til alle barn i verden. Nei, Storberget er rørt over å forberede skolebarna våre på krig og få dem til å akseptere opprustning som den eneste løsningen vi har.

Hvor ble det av den interessen som kommisjonens leder viste for IKFFs innspill av betydningen av «felles sikkerhet» i overensstemmelse med Palme-kommisjonens begrep om kollektiv sikkerhet og løfte om overlevelse isteden for trussel om gjensidig ødeleggelse?

Var prosessen med et spekter av høringsinnspill arrangert bare for å gi bestemmelsen om økt militær opprustning et skinn av demokrati og folkelig vilje, mens den politiske beslutningen om å anbefale sterk militær opprustning var tatt på forhånd?

Gro Finne skriv på vegner av nedrustningsgruppa IKFF Oslo/Viken.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Rapport

«Vi må ikke sminke bruden» sier Knut Storberget, leder for Forsvarskommisjonen, i et intervju med nettavisen Forsvarets Forum 11. mai.

Saken handler om Forsvarskommisjonen av 2021, med undertittel «Fred og Frihet» (NOU 2023: 14), som ble lagt fram 3. mai.

«Nå må vi formidle norsk forsvarspolitikk sånn at folk forstår det», sier Storberget. Han er avbildet i den gamle krigsskolen, symbolsk valgt som forsvarskommisjonens arbeidssted. Et fotoportrett viser Storberget foran maleriet «Ny vår» av Otto Sinding.

Forsvarets Forum maler et poetisk og nasjonalromantisk bilde av forsvarskommisjonens leder: «Små stråler av vårsol», «En ny vår», «Tillit fra hjertet», «Lyset i mørket» er mellomtitler som brukes når Forsvarskommisjonens oppdrag og konklusjoner formidles.

«Til ungdommen», er overskriften på avsnittet om Forsvarskommisjonens podkast på Spotify, en tydelig referanse til Nordahl Griegs folkekjære dikt «Til ungdommen».

Griegs dikt fra 1936 var en appell om fred og en advarsel mot krigen som truet. I Forsvarets Forum derimot, kobles diktet til opprustning, og tonen er slått an for et nasjonalt forlik og aksept av Norges rolle i et framtidig krigsscenario. Vi skal forberedes på krig.

De nordiske land skal i operativt samarbeid utgjøre en arktisk base for krig om Nordkalotten, der Norge skal ha en lederrolle. (Jf. kapittel 13 i Forsvarskommisjonens rapport.)

Militærvesenet skal rustes opp og militærbudsjettet løftes 30 til 70 milliarder, for deretter å økes i 10 år. Når perioden med ekstrabevilgninger er over, med 10 milliarder per år. Bevilgningene vil med det tas ut av Stortingets årlige budsjettforhandlinger.

«Det er fare for konflikt mellom Russland og Nato fra Barentshavet i nord til Middelhavet i sør.» (kapittel 17)

«USAs rivalisering med Kina betyr at USAs vilje og evne til å garantere europeisk sikkerhet vil bli markant mindre.» (kapittel 17)

Rapporten slår fast at USAs rivalisering med Kina truer vår sikkerhet. Kina er fiende nr. 1, Russland nr. 2 og USAs militære kraft skal konsentreres om Stillehavet.

Rustningsindustriens vekst, utvikling av stadig mer effektive våpen, natur- og klimaproblemene dette skaper, og framvekst av ensidige, hatefulle og fordomsfulle fiendebilder nevnes ikke som trusler.

Innspillet til Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) for kommisjonen i vår ble tilsynelatende godt mottatt. I NOU-en omtales våre innspill ikke. Kommisjonens flertall deler ikke vår bekymring for økt militarisering, polarisering og bruk av fiendebilder spesielt rettet mot Russland og Kina. Vi finner ingen omtale av FN-paktens mål om fredelig og rettferdig sameksistens, ingen drøfting av galskapen i at åtte dager av verdens militærbudsjett ville gi gratis 12-årig utdanning til alle barn i verden. Nei, Storberget er rørt over å forberede skolebarna våre på krig og få dem til å akseptere opprustning som den eneste løsningen vi har.

Hvor ble det av den interessen som kommisjonens leder viste for IKFFs innspill av betydningen av «felles sikkerhet» i overensstemmelse med Palme-kommisjonens begrep om kollektiv sikkerhet og løfte om overlevelse isteden for trussel om gjensidig ødeleggelse?

Var prosessen med et spekter av høringsinnspill arrangert bare for å gi bestemmelsen om økt militær opprustning et skinn av demokrati og folkelig vilje, mens den politiske beslutningen om å anbefale sterk militær opprustning var tatt på forhånd?

Gro Finne skriv på vegner av nedrustningsgruppa IKFF Oslo/Viken.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Foto: Svein Egil Økland

ReportasjeFeature

Taubåten – den maritime arbeidsgampen

For somme sjøfolk er livet på ei ferje eller eit cruiseskip ikkje variert eller spanande nok. Då er kan hende løysinga å hoppe over på tug-en – ein jobb der kvar dag er garantert å vere ulik den førre.

William Sem Fure
Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Foto: Svein Egil Økland

ReportasjeFeature

Taubåten – den maritime arbeidsgampen

For somme sjøfolk er livet på ei ferje eller eit cruiseskip ikkje variert eller spanande nok. Då er kan hende løysinga å hoppe over på tug-en – ein jobb der kvar dag er garantert å vere ulik den førre.

William Sem Fure
Marie Blokhus, Gard Skagestad og Kirsti Refseth spelar stykket til den tyske dramatikaren Marius von Mayenburg.

Marie Blokhus, Gard Skagestad og Kirsti Refseth spelar stykket til den tyske dramatikaren Marius von Mayenburg.

Foto: Monica Tormassy / Det Norske Teatret

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Kven har makt over kven?

Velspelt om medviten og umedviten makt, sanning, manipulasjon og illusjon.

The Lady (Willa Fitzgerald) må flykte frå ein galen mann.

The Lady (Willa Fitzgerald) må flykte frå ein galen mann.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Skrekkfilmen Strange Darling tuklar med tida for å trekke i gang tankane.

President Joe Biden (f. 1942) og statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960) stiller opp til familiefoto på Nato-toppmøtet i Washington i år.

President Joe Biden (f. 1942) og statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960) stiller opp til familiefoto på Nato-toppmøtet i Washington i år.

Foto: Javad Parsa / NTB

KommentarSamfunn
SveinTuastad

Å fjerne Støre no vil vere ei panikkhandling som skaper fleire problem enn det løyser for Arbeidarpartiet.

Frostrøyk i Kyiv.

Frostrøyk i Kyiv.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KrigSamfunn

Kyiv, Brussel, Budapest – ei forteljing om tre byar

Ei tjukk skodde heng over Kyiv og heile det sentrale Ukraina. Lufta er fuktig og tung, og hindrar sikten. Sjølv på ein god, rett veg må du køyre med låg fart.

Andrej Kurkov
Frostrøyk i Kyiv.

Frostrøyk i Kyiv.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KrigSamfunn

Kyiv, Brussel, Budapest – ei forteljing om tre byar

Ei tjukk skodde heng over Kyiv og heile det sentrale Ukraina. Lufta er fuktig og tung, og hindrar sikten. Sjølv på ein god, rett veg må du køyre med låg fart.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis