Velferd
En oppskrift på å skremme vekk helse- og omsorgsarbeidere
«Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger», ble et slags slagord for Ola Borten Moe da han var statsråd for høyere utdanning og forskning. Påstanden er ment å uttrykke en virkelighet der behovet for arbeidskraft vokser raskere enn tilgangen på arbeidstakere, som følge av flere eldre og færre i arbeidsdyktig alder de kommende tiårene. Moe så blant annet helsepersonellkommisjonen – som ba oss forberede oss på færre ansatte per pasient i helsetjenesten – som en bekreftelse på påstanden.
Munnhellet er etter hvert blitt gjentatt så mange ganger – av politikere fra ulike partier, næringslivsledere og organisasjonstopper – at det begynner å ligne en floskel. Men la oss ta påstanden på alvor: La oss forutsette at fagfolkene er en mye knappere ressurs enn pengene. La oss videre anta at det er rimelig stor politisk enighet om å forhindre at de offentlige velferdstjenestene kollapser. Den logiske konklusjonen skulle da være at man kunne ta seg råd til å bruke litt penger på å beholde fagfolkene i velferdstjenestene.
Det er mye som tyder på at virkeligheten ligger langt fra dette. Det finnes påfallende mange eksempler på at politiske beslutningstagere anser knappheten på penger som et mye større problem enn knappheten på folk. Som når kommunene skal kutte i utgiftene for å dekke opp et samlet underskudd på 2,6 milliarder kroner og gjeld på 750 milliarder.
I Færder kommune har kommunedirektøren foreslått å frata de ansatte tilbud om gratis kaffe på jobb. I budsjettforslaget for 2026 blir det anslått at kommunen kan spare 1,3 millioner kroner dersom de ansatte betaler 50 kroner i måneden for å få forsyne seg med kaffe. I Oslo kommune kutter man i bydelsbudsjettene, som blant annet fører til at barnehagene må ha færre folk på jobb. Og den samme skolebyråden som vil ta fra bydelene pengene som trengs for å ha nok folk på jobb, presterer å si at «god nok bemanning er ikke alltid et spørsmål om penger», men et «spørsmål om å få tak i folk og riktig kompetanse» (Aftenposten, 28. oktober).
Som når nær samtlige nye sykehusbygg de siste 20 årene var for små allerede på åpningsdagen – og det fortsatt bygges for smått. Det har selvsagt innebåret store ulemper for pasientene, men også for dem som jobber der: De mangler arbeidsplasser, garderobeplasser og parkeringsplasser. Helsepersonellet må bruke store deler av arbeidstiden på å lete etter ledige pasientrom. Eller på å sende hjem pasienter som man kanskje ville ha lagt inn hvis ikke kapasiteten var sprengt.
Og ved Oslo universitetssykehus planlegger man nå å nedbemanne med 200 årsverk i 2026 – blant annet i avdelingen som tilbyr støttefunksjoner for helsepersonellet. Grunnen er at helseforetaket må spare penger, for å bygge opp egenkapital, for å få låne penger av staten, for å få bygge nye sykehusbygg.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
