JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Elevane fortener lærarar med kunnskap i kunst og handverk, og musikk

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Elevane treng ein allsidig skulekvardag som gjev dei rom for å utfalda skaparglede og engasjement!

Elevane treng ein allsidig skulekvardag som gjev dei rom for å utfalda skaparglede og engasjement!

Foto: Frank May / NTB

Elevane treng ein allsidig skulekvardag som gjev dei rom for å utfalda skaparglede og engasjement!

Elevane treng ein allsidig skulekvardag som gjev dei rom for å utfalda skaparglede og engasjement!

Foto: Frank May / NTB

3426
20230127
3426
20230127

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utdanning

Me har ikkje lykkast dersom me endar med ein skule som berre har kompetanse i få fag.

Kompetanse i faga kunst og handverk og musikk vert stadig større mangelvare i skulen. Det er få som vel desse faga i lærarutdanningane, og lærarane med utdanning i desse to faga vert stadig eldre. Skuleeigarar og rektorar på heile Vestlandet erkjenner også den same røynda – at det er eit aukande behov for lærarar som kan kunst og handverk og musikk.

Nyare tal frå Statistisk sentralbyrå viser at om lag 50 prosent av lærarane i musikk og kunst og handverk ikkje har utdanning i desse faga. Blant dei som snart nærmar seg pensjonsalderen, er det mange med fordjuping i musikk og kunst og handverk, men blant dei nyutdanna ser me ein klar tendens: Det faglege fundamentet for dei estetiske faga i skulen forvitrar i høgt tempo.

Forsking syner at undervisning utan kompetente lærarar kan ha negativ effekt på elevane si læring, utvikling, sjølvtillit og trivsel på skulen. I musikk og kunst og handverk risikerer ein at delar av faget vert valt vekk fordi læraren ikkje har tilstrekkeleg kompetanse, eller at elevane vert sett til «kreativ koseaktivitet» utan fagleg oppfølging.

Det er elevane og samfunnet som vert taparane, då me vil mista verdifull kunnskap om til dømes idéutvikling, eksperimentering og estetikk, som me treng for å skapa i framtida. Gjennom faga kunst og handverk og musikk lærer elevane å uttrykkja seg i andre medium enn det tekstlege. I kunst og handverk skal elevane arbeida med innovasjons- og designprosessar, ulike materiale og reiskapar, og øve opp evne til å lesa, forstå og bruka det visuelle språket. I musikk er spel, song og dans sentralt saman med å laga, forma og forstå eit mangfald av musikalske uttrykk. Samspel på instrument, improvisasjon og stemmebruk er andre element i faget.

Lærarar i musikk og kunst og handverk innehar også viktig tverrfagleg kompetanse som kan nyttast i læring i alle faga. Elevane treng ein allsidig skulekvardag som gjev dei rom for å utfalda skaparglede og engasjement! Læreplan for grunnskulen seier nettopp dette, at skulen skal gje elevane moglegheiter til å læra og utvikla seg gjennom sansing og tenking, estetiske uttrykksformer og praktiske aktivitetar.

Kva skal så til for at elevane får kvalifiserte lærarar, som dei har krav på?

Skuleeigarane har eit stort ansvar. Deira prioriteringar påverkar etter- og vidareutdanningstilbodet rundt om i landet, og fagval i grunnutdanninga. Dette skjer mellom anna gjennom utlysingar av ledige stillingar. Her bør skuleeigarane vektleggja faga musikk og kunst og handverk.

For å få fleire nyutdanna lærarar med sårt etterspurd kompetanse, må lærarutdannarane sikra at alle studentar får høve til å velja musikk eller kunst og handverk i si utdanning. Studentane sine fagval må sjølvsagt basera seg på studentane sine interesser, men fagval må òg møta behova ute i skulen. Me har ikkje lykkast dersom me endar med ein skule som berre har kompetanse i få fag.

Til slutt, for å hindra at kompetanse i musikk og kunst og handverk gradvis forsvinn ut av den norske skulen, må også politikarane på bana. Regjeringa har uttalt at kunst og handverk og musikk bør styrkjast i skulen, og då bør det koma midlar på bordet til å styrkja dei estetiske faga i lærarutdanningane, og til å betra tilbodet om etter- og vidareutdanning!

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utdanning

Me har ikkje lykkast dersom me endar med ein skule som berre har kompetanse i få fag.

Kompetanse i faga kunst og handverk og musikk vert stadig større mangelvare i skulen. Det er få som vel desse faga i lærarutdanningane, og lærarane med utdanning i desse to faga vert stadig eldre. Skuleeigarar og rektorar på heile Vestlandet erkjenner også den same røynda – at det er eit aukande behov for lærarar som kan kunst og handverk og musikk.

Nyare tal frå Statistisk sentralbyrå viser at om lag 50 prosent av lærarane i musikk og kunst og handverk ikkje har utdanning i desse faga. Blant dei som snart nærmar seg pensjonsalderen, er det mange med fordjuping i musikk og kunst og handverk, men blant dei nyutdanna ser me ein klar tendens: Det faglege fundamentet for dei estetiske faga i skulen forvitrar i høgt tempo.

Forsking syner at undervisning utan kompetente lærarar kan ha negativ effekt på elevane si læring, utvikling, sjølvtillit og trivsel på skulen. I musikk og kunst og handverk risikerer ein at delar av faget vert valt vekk fordi læraren ikkje har tilstrekkeleg kompetanse, eller at elevane vert sett til «kreativ koseaktivitet» utan fagleg oppfølging.

Det er elevane og samfunnet som vert taparane, då me vil mista verdifull kunnskap om til dømes idéutvikling, eksperimentering og estetikk, som me treng for å skapa i framtida. Gjennom faga kunst og handverk og musikk lærer elevane å uttrykkja seg i andre medium enn det tekstlege. I kunst og handverk skal elevane arbeida med innovasjons- og designprosessar, ulike materiale og reiskapar, og øve opp evne til å lesa, forstå og bruka det visuelle språket. I musikk er spel, song og dans sentralt saman med å laga, forma og forstå eit mangfald av musikalske uttrykk. Samspel på instrument, improvisasjon og stemmebruk er andre element i faget.

Lærarar i musikk og kunst og handverk innehar også viktig tverrfagleg kompetanse som kan nyttast i læring i alle faga. Elevane treng ein allsidig skulekvardag som gjev dei rom for å utfalda skaparglede og engasjement! Læreplan for grunnskulen seier nettopp dette, at skulen skal gje elevane moglegheiter til å læra og utvikla seg gjennom sansing og tenking, estetiske uttrykksformer og praktiske aktivitetar.

Kva skal så til for at elevane får kvalifiserte lærarar, som dei har krav på?

Skuleeigarane har eit stort ansvar. Deira prioriteringar påverkar etter- og vidareutdanningstilbodet rundt om i landet, og fagval i grunnutdanninga. Dette skjer mellom anna gjennom utlysingar av ledige stillingar. Her bør skuleeigarane vektleggja faga musikk og kunst og handverk.

For å få fleire nyutdanna lærarar med sårt etterspurd kompetanse, må lærarutdannarane sikra at alle studentar får høve til å velja musikk eller kunst og handverk i si utdanning. Studentane sine fagval må sjølvsagt basera seg på studentane sine interesser, men fagval må òg møta behova ute i skulen. Me har ikkje lykkast dersom me endar med ein skule som berre har kompetanse i få fag.

Til slutt, for å hindra at kompetanse i musikk og kunst og handverk gradvis forsvinn ut av den norske skulen, må også politikarane på bana. Regjeringa har uttalt at kunst og handverk og musikk bør styrkjast i skulen, og då bør det koma midlar på bordet til å styrkja dei estetiske faga i lærarutdanningane, og til å betra tilbodet om etter- og vidareutdanning!

Emneknaggar

Fleire artiklar

USA var landet der den globale auken i fedme tok til for alvor. Nord-Amerika utgjer i dag halve marknaden for vektreduksjonsmidla til Novo Nordisk.

USA var landet der den globale auken i fedme tok til for alvor. Nord-Amerika utgjer i dag halve marknaden for vektreduksjonsmidla til Novo Nordisk.

Foto: Mark Lennihan / AP / NTB

HelseSamfunn

Store pengar i tomme magar

Verda er villig til å betale mange milliardar for å misse matlysta.

Per Anders Todal
USA var landet der den globale auken i fedme tok til for alvor. Nord-Amerika utgjer i dag halve marknaden for vektreduksjonsmidla til Novo Nordisk.

USA var landet der den globale auken i fedme tok til for alvor. Nord-Amerika utgjer i dag halve marknaden for vektreduksjonsmidla til Novo Nordisk.

Foto: Mark Lennihan / AP / NTB

HelseSamfunn

Store pengar i tomme magar

Verda er villig til å betale mange milliardar for å misse matlysta.

Per Anders Todal
Tyskland og Frankrike leiar saman luftvernkoalisjonen for å støtte Ukraina. Men Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (t.v) har ikkje fått med seg Frankrike på sitt initiativ for å investere i felles europeisk luftvern til eige territorium. Biletet syner Pistorius og Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Tyskland, der ukrainske soldatar vert trente i å bruke det amerikanske langtrekkande luftvernsystemet Patriot.

Tyskland og Frankrike leiar saman luftvernkoalisjonen for å støtte Ukraina. Men Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (t.v) har ikkje fått med seg Frankrike på sitt initiativ for å investere i felles europeisk luftvern til eige territorium. Biletet syner Pistorius og Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Tyskland, der ukrainske soldatar vert trente i å bruke det amerikanske langtrekkande luftvernsystemet Patriot.

Foto: Jens Buttner / Reuters

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Den innvortes forsvarskampen

Arbeidet med eit felles luftvernsystem over Europa
vert avgrensa av nasjonale industrielle omsyn.

Kong Harald tok i audiens imot Eirik Kristoffersen på Slottet for å tildela han Krigskorset  i 2011.

Kong Harald tok i audiens imot Eirik Kristoffersen på Slottet for å tildela han Krigskorset i 2011.

Foto: Lise Åserud / NTB

KommentarSamfunn
Morten A. Strøksnes

Baksida av medaljen

Forsvaret og forsvarssjefen har måla seg inn i eit hjørne. Dei nekta for at dei visste at feil mann blei tatt. Så påstår dei at mannen dei tok, uansett må ha vore ein Taliban-leiar.

Når Billy (Vic Carmen Sonne) og Nilo (Silvana Imam) møtest, blir det kjærleik ved første blikk.

Når Billy (Vic Carmen Sonne) og Nilo (Silvana Imam) møtest, blir det kjærleik ved første blikk.

Foto: Norsk Film Distribusjon

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Eksplosjonar i hovudet

Ein har ikkje vondt av å utfordra tankemønstera sine, særleg ikkje når det er underhaldande i tillegg.

Vivienne (Vicky Krieps) innleier eit forhold til danske Holger (Viggo Mortensen) i det vestlege USA i 1860-åra.

Vivienne (Vicky Krieps) innleier eit forhold til danske Holger (Viggo Mortensen) i det vestlege USA i 1860-åra.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Vicky + Viggo

Vicky Krieps slår Viggo Mortensen i den romantiske westernen hans.

Håkon Tveit
Vivienne (Vicky Krieps) innleier eit forhold til danske Holger (Viggo Mortensen) i det vestlege USA i 1860-åra.

Vivienne (Vicky Krieps) innleier eit forhold til danske Holger (Viggo Mortensen) i det vestlege USA i 1860-åra.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Vicky + Viggo

Vicky Krieps slår Viggo Mortensen i den romantiske westernen hans.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis