JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Elevane fortener lærarar med kunnskap i kunst og handverk, og musikk

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Elevane treng ein allsidig skulekvardag som gjev dei rom for å utfalda skaparglede og engasjement!

Elevane treng ein allsidig skulekvardag som gjev dei rom for å utfalda skaparglede og engasjement!

Foto: Frank May / NTB

Elevane treng ein allsidig skulekvardag som gjev dei rom for å utfalda skaparglede og engasjement!

Elevane treng ein allsidig skulekvardag som gjev dei rom for å utfalda skaparglede og engasjement!

Foto: Frank May / NTB

3426
20230127
3426
20230127

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utdanning

Me har ikkje lykkast dersom me endar med ein skule som berre har kompetanse i få fag.

Kompetanse i faga kunst og handverk og musikk vert stadig større mangelvare i skulen. Det er få som vel desse faga i lærarutdanningane, og lærarane med utdanning i desse to faga vert stadig eldre. Skuleeigarar og rektorar på heile Vestlandet erkjenner også den same røynda – at det er eit aukande behov for lærarar som kan kunst og handverk og musikk.

Nyare tal frå Statistisk sentralbyrå viser at om lag 50 prosent av lærarane i musikk og kunst og handverk ikkje har utdanning i desse faga. Blant dei som snart nærmar seg pensjonsalderen, er det mange med fordjuping i musikk og kunst og handverk, men blant dei nyutdanna ser me ein klar tendens: Det faglege fundamentet for dei estetiske faga i skulen forvitrar i høgt tempo.

Forsking syner at undervisning utan kompetente lærarar kan ha negativ effekt på elevane si læring, utvikling, sjølvtillit og trivsel på skulen. I musikk og kunst og handverk risikerer ein at delar av faget vert valt vekk fordi læraren ikkje har tilstrekkeleg kompetanse, eller at elevane vert sett til «kreativ koseaktivitet» utan fagleg oppfølging.

Det er elevane og samfunnet som vert taparane, då me vil mista verdifull kunnskap om til dømes idéutvikling, eksperimentering og estetikk, som me treng for å skapa i framtida. Gjennom faga kunst og handverk og musikk lærer elevane å uttrykkja seg i andre medium enn det tekstlege. I kunst og handverk skal elevane arbeida med innovasjons- og designprosessar, ulike materiale og reiskapar, og øve opp evne til å lesa, forstå og bruka det visuelle språket. I musikk er spel, song og dans sentralt saman med å laga, forma og forstå eit mangfald av musikalske uttrykk. Samspel på instrument, improvisasjon og stemmebruk er andre element i faget.

Lærarar i musikk og kunst og handverk innehar også viktig tverrfagleg kompetanse som kan nyttast i læring i alle faga. Elevane treng ein allsidig skulekvardag som gjev dei rom for å utfalda skaparglede og engasjement! Læreplan for grunnskulen seier nettopp dette, at skulen skal gje elevane moglegheiter til å læra og utvikla seg gjennom sansing og tenking, estetiske uttrykksformer og praktiske aktivitetar.

Kva skal så til for at elevane får kvalifiserte lærarar, som dei har krav på?

Skuleeigarane har eit stort ansvar. Deira prioriteringar påverkar etter- og vidareutdanningstilbodet rundt om i landet, og fagval i grunnutdanninga. Dette skjer mellom anna gjennom utlysingar av ledige stillingar. Her bør skuleeigarane vektleggja faga musikk og kunst og handverk.

For å få fleire nyutdanna lærarar med sårt etterspurd kompetanse, må lærarutdannarane sikra at alle studentar får høve til å velja musikk eller kunst og handverk i si utdanning. Studentane sine fagval må sjølvsagt basera seg på studentane sine interesser, men fagval må òg møta behova ute i skulen. Me har ikkje lykkast dersom me endar med ein skule som berre har kompetanse i få fag.

Til slutt, for å hindra at kompetanse i musikk og kunst og handverk gradvis forsvinn ut av den norske skulen, må også politikarane på bana. Regjeringa har uttalt at kunst og handverk og musikk bør styrkjast i skulen, og då bør det koma midlar på bordet til å styrkja dei estetiske faga i lærarutdanningane, og til å betra tilbodet om etter- og vidareutdanning!

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utdanning

Me har ikkje lykkast dersom me endar med ein skule som berre har kompetanse i få fag.

Kompetanse i faga kunst og handverk og musikk vert stadig større mangelvare i skulen. Det er få som vel desse faga i lærarutdanningane, og lærarane med utdanning i desse to faga vert stadig eldre. Skuleeigarar og rektorar på heile Vestlandet erkjenner også den same røynda – at det er eit aukande behov for lærarar som kan kunst og handverk og musikk.

Nyare tal frå Statistisk sentralbyrå viser at om lag 50 prosent av lærarane i musikk og kunst og handverk ikkje har utdanning i desse faga. Blant dei som snart nærmar seg pensjonsalderen, er det mange med fordjuping i musikk og kunst og handverk, men blant dei nyutdanna ser me ein klar tendens: Det faglege fundamentet for dei estetiske faga i skulen forvitrar i høgt tempo.

Forsking syner at undervisning utan kompetente lærarar kan ha negativ effekt på elevane si læring, utvikling, sjølvtillit og trivsel på skulen. I musikk og kunst og handverk risikerer ein at delar av faget vert valt vekk fordi læraren ikkje har tilstrekkeleg kompetanse, eller at elevane vert sett til «kreativ koseaktivitet» utan fagleg oppfølging.

Det er elevane og samfunnet som vert taparane, då me vil mista verdifull kunnskap om til dømes idéutvikling, eksperimentering og estetikk, som me treng for å skapa i framtida. Gjennom faga kunst og handverk og musikk lærer elevane å uttrykkja seg i andre medium enn det tekstlege. I kunst og handverk skal elevane arbeida med innovasjons- og designprosessar, ulike materiale og reiskapar, og øve opp evne til å lesa, forstå og bruka det visuelle språket. I musikk er spel, song og dans sentralt saman med å laga, forma og forstå eit mangfald av musikalske uttrykk. Samspel på instrument, improvisasjon og stemmebruk er andre element i faget.

Lærarar i musikk og kunst og handverk innehar også viktig tverrfagleg kompetanse som kan nyttast i læring i alle faga. Elevane treng ein allsidig skulekvardag som gjev dei rom for å utfalda skaparglede og engasjement! Læreplan for grunnskulen seier nettopp dette, at skulen skal gje elevane moglegheiter til å læra og utvikla seg gjennom sansing og tenking, estetiske uttrykksformer og praktiske aktivitetar.

Kva skal så til for at elevane får kvalifiserte lærarar, som dei har krav på?

Skuleeigarane har eit stort ansvar. Deira prioriteringar påverkar etter- og vidareutdanningstilbodet rundt om i landet, og fagval i grunnutdanninga. Dette skjer mellom anna gjennom utlysingar av ledige stillingar. Her bør skuleeigarane vektleggja faga musikk og kunst og handverk.

For å få fleire nyutdanna lærarar med sårt etterspurd kompetanse, må lærarutdannarane sikra at alle studentar får høve til å velja musikk eller kunst og handverk i si utdanning. Studentane sine fagval må sjølvsagt basera seg på studentane sine interesser, men fagval må òg møta behova ute i skulen. Me har ikkje lykkast dersom me endar med ein skule som berre har kompetanse i få fag.

Til slutt, for å hindra at kompetanse i musikk og kunst og handverk gradvis forsvinn ut av den norske skulen, må også politikarane på bana. Regjeringa har uttalt at kunst og handverk og musikk bør styrkjast i skulen, og då bør det koma midlar på bordet til å styrkja dei estetiske faga i lærarutdanningane, og til å betra tilbodet om etter- og vidareutdanning!

Emneknaggar

Fleire artiklar

Paul Giamatti i rolla som Paul Hunham og Dominic Sessa som Angus Tully i den nyaste filmen til Alexander Payne.

Paul Giamatti i rolla som Paul Hunham og Dominic Sessa som Angus Tully i den nyaste filmen til Alexander Payne.

Foto: Seacia Pavao / Focus Features LLC

FilmMeldingar

Armert film

JEREVAN: Filmfestivalen i den armenske hovudstaden Jerevan er like kontrastfull som byen.

Håkon Tveit
Paul Giamatti i rolla som Paul Hunham og Dominic Sessa som Angus Tully i den nyaste filmen til Alexander Payne.

Paul Giamatti i rolla som Paul Hunham og Dominic Sessa som Angus Tully i den nyaste filmen til Alexander Payne.

Foto: Seacia Pavao / Focus Features LLC

FilmMeldingar

Armert film

JEREVAN: Filmfestivalen i den armenske hovudstaden Jerevan er like kontrastfull som byen.

Håkon Tveit
Slik er byen Roma teikna i Nürnberg-krønika.

Slik er byen Roma teikna i Nürnberg-krønika.

Foto: Terje Tøgard / Orfeus

BokMeldingar
Gjert Vestrheim

Ein milepåle i europeisk bokhistorie

Hartmann Schedels verdshistorie, som vart trykt i Nürnberg i 1493, er mor til alle salongbordbøker.

Jubileumsfeiring for Kristenretten på Moster i år.

Jubileumsfeiring for Kristenretten på Moster i år.

Foto: Silje Katrine Robinson / NTB

Ordskifte
Eivor Andersen Oftestad

Fordommar på leseglasa

Det finst sjølvsagt nestekjærleik både i andre kulturar enn den kristne og hos folk som «ikkje trur» at mennesket er skapt i Guds bilete.

Gunnar Stubseid.

Gunnar Stubseid.

Foto: Stubseid.no

MinneordSamfunn
Hallvard T. Bjørgum

Gunnar Stubseid

(1948­–2024)

I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

Foto: Toby Melville / Reuters / NTB

Samfunn

Røyster tel, valsystemet avgjer

Ikkje mange fleire britar røysta Labour i Storbritannia i år enn i 2019. Men røystene fordelte seg annleis. Det gav eit maktskifte.

Bernt Hagtvet
I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

Foto: Toby Melville / Reuters / NTB

Samfunn

Røyster tel, valsystemet avgjer

Ikkje mange fleire britar røysta Labour i Storbritannia i år enn i 2019. Men røystene fordelte seg annleis. Det gav eit maktskifte.

Bernt Hagtvet

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis