Elbil – løsningen eller en del av problemet?
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Hva er konsekvensene av den bilpolitikk eller rettere elbilpolitikk som føres i dag? Den statlige støtten til elbilen er omfattende både ved kjøp og ved bruk. I tillegg har elbilen andre fordeler, som rett til å kjøre i kollektivfelt. Noen ønsker også å åpne for at kun elbilen skal ha rett til å kjøre i enkelte bykjerner. Det er i dag mye billigere og raskere å bruke elbil enn å reise kollektivt.
Til nå har vi i alt brukt 100 milliarder på støtte til kjøp og bruk av elbiler. Av de som nyter godt av overføringene, er det få som trenger offentlig støtte av hensyn til egen økonomi. Er det rart at forskjellene i landet øker når 100 milliarder overføres til folk med god økonomi? Som en sår, så høster en. Antall elbiler er økende, og bilismen øker. Elbilfordelene bør snarest droppes.
Den økte bilismen fører til køer, behov for flere motorveier og mindre penger til kollektivtrafikk. Bygging av nye veier betyr økte inngrep i naturen, tap av dyrka mark, ødeleggelse av myr med mer. CO2-utslippene øker selv med elbil. Ifølge nasjonal transportplan vil bilbruken fortsette å øke framover. Elbilen er ikke løsningen, men en del av problemet.
I dag er målet å få ned bruk av fossilbil, og det skal skje med økte CO2-avgifter. Avgifter vet vi rammer skjevt. De med dårlig råd rammes mest, og de med elbil slipper helt unna. Selv er jeg pensjonist, og for å være ærlig – CO2-avgift vil nok mest gå utover arven. For dem med bedre økonomi enn meg, vil en avgift trolig være lite styrende på bilbruken. Bensin- og dieselprisen har doblet seg på 10–12 år, men antall biler og bilbruk har økt. Det er den totale bilbruken som må ned.
Hvorfor er det ingen partier som fremmer forslag om rasjonering? En rasjonering kan i dag ta utgangspunkt i hvilken kjørelengde den enkelte bil er forsikret for. Den lovlige kjørelengden for kommende år kan for eksempel settes til 75 prosent av den kjørelengden bilen er forsikret for i år. Forsikringsselskapene kan administrere rasjoneringen. Næringsvirksomhet kan unntas. Folk som bor utenfor sentra og ikke har mulighet til offentlig transport, kan ha en høyere prosent eller unntas fra rasjoneringen. Elbilen bør ikke unntas, for også den bruker veien og øker trafikkmengden. Rasjonering vil være rettferdig. Alle må være med, ikke bare de som har dårlig råd og som kjører fossilbil.
Rasjonering vil minske bilbruken, den vil øke kollektivtrafikken, og den vil trolig føre til økt kameratkjøring og høyere utnyttelse av den enkelte bil. Vi får mindre behov for nye veier og mindre CO2-utslipp. Avgifter rammer skjevt, rasjonering er mer rettferdig, og ingen kan «kjøpe» seg fri.
Jeg oppfordrer regjeringen til å utrede rasjonering.