Bernt Hagtvet har en interessant analyse med tittel «Ekko fra sekstiåra» (Dag og Tid 10. mai) om demonstrasjoner og opptøyer på amerikanske universiteter i forbindelse med Gaza-krigen. Disse urolighetene har spredt seg videre til Europa, og også til Norge.
I noen tilfeller trekker Hagtvet paralleller med universitetsopptøyene på 60- og 70-tallet. Her vil jeg bidra med noen synspunkter basert på mine erfaringer den gangen jeg selv var student.
Våre universitetsmarkeringer var ikke voldelige. Verken undervisning eller avslutningsseremonier ble forstyrret. Vi var kritiske til våre politikere, og på tross av mørke kapitler i vår historie var vi patrioter og elsket landet vårt.
Vi var vel informert om hva som pågikk i verden, på tross av at vi i denne perioden ikke hadde internett. Vi tenkte mer kritisk. Kansellerings- og woke-kultur fantes ikke, og alle som var interessert, kunne delta i diskusjoner.
Dagens opptøyer har annen karakter. Men hvis studenter ønsker å få slutt på drap av sivile i Gaza, burde de oppfordre Hamas til å legge ned våpnene og frigi alle gislene. Motivasjonen til de fleste som arrangerer opptøyene, virker derimot å være demonisering og isolering av Israel. Dette bidrar til spredning av antisemittisme og jødehat.
Myndighetene i USA har begynt å undersøke om de første opptøyene ble startet av pro-palestinske sympatisører på oppfordring fra Hamas, og om dette var en del av vel organiserte og planlagte aksjoner (The Second Hamas Front).
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.