Ei tradisjonsrik næring
Vågekvalfangst sommaren 1993.
Foto: Ingeborg Hauglid / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kvalfangst
Fredag 26. mai 2023 hadde veterinær Arve Nilsen en artikkel i Dag og Tid om norsk hval- og selfangst. Han beskriver ei hvalfangstnæring som både er bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig, slik vi også kjenner den. Samtidig påpeker han at det er ei næring i nedgang, og avslutter med å si at dagens hvalfangst er på et så minimalt nivå at den ikke er av betydning for næringslivet og bosettingen langs kysten.
Her mener vi Nilsen bommer i sin vurdering og overser et viktig prinsipp. Hvalfangsten er ei tradisjonsrik næring som til forskjell fra landbruket drives helt uten subsidier. Forskerne mener det er rundt 150.000 vågehvaler i våre farvann. Bestanden produserer et overskudd som det er mulig å høste av på en forsvarlig måte. Moderne hvalfangst i Norge er jakt på naturens premisser. Produktene er fortsatt ettertraktede, men det er altfor få som kjenner til dem.
Nedgangen både i antall fartøy som deltar, og antall hvaler som fanges, gjør at hvalfangstnæringa i Norge står i en krevende situasjon, og slik vi ser det, er det nødvendig å ta noen grep for å sikre at fangst av vågehval i norske farvann opprettholdes.
Landsstyret i Norges Fiskarlag mener blant annet at det må sikres en større bevilgning til merkevareforeningen Norsk Hval, slik at den kommer i bedre posisjon til å utnytte det potensialet som ligger i det norske og internasjonale markedet.
En annen viktig faktor er at kunnskapsnivået om hvalfangstens betydning og dokumenterte bærekraft generelt er lav i befolkningen. Vi mener derfor det er nødvendig med en informasjonskampanje, slik at forbrukerne blir opplyst om både hvordan fangsten foregår, hvordan forvaltningen fungerer og hvordan hvalkjøttet kan tilberedes.
Den generelle mangelen på kunnskap ble også godt belyst i Nilsens artikkel, og vi ser frem til mer kunnskapsdeling om denne bærekraftige og tradisjonsrike næringa i fremtiden.
Maria Pettersvik Arvnes er seniorrådgiver i Norges Fiskarlag.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kvalfangst
Fredag 26. mai 2023 hadde veterinær Arve Nilsen en artikkel i Dag og Tid om norsk hval- og selfangst. Han beskriver ei hvalfangstnæring som både er bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig, slik vi også kjenner den. Samtidig påpeker han at det er ei næring i nedgang, og avslutter med å si at dagens hvalfangst er på et så minimalt nivå at den ikke er av betydning for næringslivet og bosettingen langs kysten.
Her mener vi Nilsen bommer i sin vurdering og overser et viktig prinsipp. Hvalfangsten er ei tradisjonsrik næring som til forskjell fra landbruket drives helt uten subsidier. Forskerne mener det er rundt 150.000 vågehvaler i våre farvann. Bestanden produserer et overskudd som det er mulig å høste av på en forsvarlig måte. Moderne hvalfangst i Norge er jakt på naturens premisser. Produktene er fortsatt ettertraktede, men det er altfor få som kjenner til dem.
Nedgangen både i antall fartøy som deltar, og antall hvaler som fanges, gjør at hvalfangstnæringa i Norge står i en krevende situasjon, og slik vi ser det, er det nødvendig å ta noen grep for å sikre at fangst av vågehval i norske farvann opprettholdes.
Landsstyret i Norges Fiskarlag mener blant annet at det må sikres en større bevilgning til merkevareforeningen Norsk Hval, slik at den kommer i bedre posisjon til å utnytte det potensialet som ligger i det norske og internasjonale markedet.
En annen viktig faktor er at kunnskapsnivået om hvalfangstens betydning og dokumenterte bærekraft generelt er lav i befolkningen. Vi mener derfor det er nødvendig med en informasjonskampanje, slik at forbrukerne blir opplyst om både hvordan fangsten foregår, hvordan forvaltningen fungerer og hvordan hvalkjøttet kan tilberedes.
Den generelle mangelen på kunnskap ble også godt belyst i Nilsens artikkel, og vi ser frem til mer kunnskapsdeling om denne bærekraftige og tradisjonsrike næringa i fremtiden.
Maria Pettersvik Arvnes er seniorrådgiver i Norges Fiskarlag.
Fleire artiklar
Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Eit spørsmål om kontroll
I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?
Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.
Foto: Samlaget
Ein av oss
Odd Nordstoga skriv tankefullt om livet, ut frå rolla som folkekjær artist.
Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.
Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB
Nato-toppen som sa det han tenkte
Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.
President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.
Foto: Evan Vucci / AP / NTB
Harris blir heimsøkt av inflasjonen
Kanskje vart presidentvalet i USA 2024 avgjort ved bensinpumpene og i matbutikkane.
Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB
– Meiningslaust å straffe sjuke
Ronny Rene Raveen, tidlegare politimann og rusmisbrukar, vil ha avkriminalisering av rusmisbrukarar og unge opp til 25 år.