JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Ei tradisjonsrik næring

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Vågekvalfangst sommaren 1993.

Vågekvalfangst sommaren 1993.

Foto: Ingeborg Hauglid / NTB

Vågekvalfangst sommaren 1993.

Vågekvalfangst sommaren 1993.

Foto: Ingeborg Hauglid / NTB

2000
20230609
2000
20230609

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Kvalfangst

Fredag 26. mai 2023 hadde veterinær Arve Nilsen en artikkel i Dag og Tid om norsk hval- og selfangst. Han beskriver ei hvalfangstnæring som både er bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig, slik vi også kjenner den. Samtidig påpeker han at det er ei næring i nedgang, og avslutter med å si at dagens hvalfangst er på et så minimalt nivå at den ikke er av betydning for næringslivet og bosettingen langs kysten.

Her mener vi Nilsen bommer i sin vurdering og overser et viktig prinsipp. Hvalfangsten er ei tradisjonsrik næring som til forskjell fra landbruket drives helt uten subsidier. Forskerne mener det er rundt 150.000 vågehvaler i våre farvann. Bestanden produserer et overskudd som det er mulig å høste av på en forsvarlig måte. Moderne hvalfangst i Norge er jakt på naturens premisser. Produktene er fortsatt ettertraktede, men det er altfor få som kjenner til dem.

Nedgangen både i antall fartøy som deltar, og antall hvaler som fanges, gjør at hvalfangstnæringa i Norge står i en krevende situasjon, og slik vi ser det, er det nødvendig å ta noen grep for å sikre at fangst av vågehval i norske farvann opprettholdes.

Landsstyret i Norges Fiskarlag mener blant annet at det må sikres en større bevilgning til merkevareforeningen Norsk Hval, slik at den kommer i bedre posisjon til å utnytte det potensialet som ligger i det norske og internasjonale markedet.

En annen viktig faktor er at kunnskapsnivået om hvalfangstens betydning og dokumenterte bærekraft generelt er lav i befolkningen. Vi mener derfor det er nødvendig med en informasjonskampanje, slik at forbrukerne blir opplyst om både hvordan fangsten foregår, hvordan forvaltningen fungerer og hvordan hvalkjøttet kan tilberedes.

Den generelle mangelen på kunnskap ble også godt belyst i Nilsens artikkel, og vi ser frem til mer kunnskapsdeling om denne bærekraftige og tradisjonsrike næringa i fremtiden.

Maria Pettersvik Arvnes er seniorrådgiver i Norges Fiskarlag.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Kvalfangst

Fredag 26. mai 2023 hadde veterinær Arve Nilsen en artikkel i Dag og Tid om norsk hval- og selfangst. Han beskriver ei hvalfangstnæring som både er bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig, slik vi også kjenner den. Samtidig påpeker han at det er ei næring i nedgang, og avslutter med å si at dagens hvalfangst er på et så minimalt nivå at den ikke er av betydning for næringslivet og bosettingen langs kysten.

Her mener vi Nilsen bommer i sin vurdering og overser et viktig prinsipp. Hvalfangsten er ei tradisjonsrik næring som til forskjell fra landbruket drives helt uten subsidier. Forskerne mener det er rundt 150.000 vågehvaler i våre farvann. Bestanden produserer et overskudd som det er mulig å høste av på en forsvarlig måte. Moderne hvalfangst i Norge er jakt på naturens premisser. Produktene er fortsatt ettertraktede, men det er altfor få som kjenner til dem.

Nedgangen både i antall fartøy som deltar, og antall hvaler som fanges, gjør at hvalfangstnæringa i Norge står i en krevende situasjon, og slik vi ser det, er det nødvendig å ta noen grep for å sikre at fangst av vågehval i norske farvann opprettholdes.

Landsstyret i Norges Fiskarlag mener blant annet at det må sikres en større bevilgning til merkevareforeningen Norsk Hval, slik at den kommer i bedre posisjon til å utnytte det potensialet som ligger i det norske og internasjonale markedet.

En annen viktig faktor er at kunnskapsnivået om hvalfangstens betydning og dokumenterte bærekraft generelt er lav i befolkningen. Vi mener derfor det er nødvendig med en informasjonskampanje, slik at forbrukerne blir opplyst om både hvordan fangsten foregår, hvordan forvaltningen fungerer og hvordan hvalkjøttet kan tilberedes.

Den generelle mangelen på kunnskap ble også godt belyst i Nilsens artikkel, og vi ser frem til mer kunnskapsdeling om denne bærekraftige og tradisjonsrike næringa i fremtiden.

Maria Pettersvik Arvnes er seniorrådgiver i Norges Fiskarlag.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Foto: Samlaget

BokMeldingar
ArildBye

Ein av oss

Odd Nordstoga skriv tankefullt om livet, ut frå rolla som folkekjær artist.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement
Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis