Ei tradisjonsrik næring

Vågekvalfangst sommaren 1993.
Vågekvalfangst sommaren 1993.
Publisert

Fredag 26. mai 2023 hadde veterinær Arve Nilsen en artikkel i Dag og Tid om norsk hval- og selfangst. Han beskriver ei hvalfangstnæring som både er bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig, slik vi også kjenner den. Samtidig påpeker han at det er ei næring i nedgang, og avslutter med å si at dagens hvalfangst er på et så minimalt nivå at den ikke er av betydning for næringslivet og bosettingen langs kysten.

Her mener vi Nilsen bommer i sin vurdering og overser et viktig prinsipp. Hvalfangsten er ei tradisjonsrik næring som til forskjell fra landbruket drives helt uten subsidier. Forskerne mener det er rundt 150.000 vågehvaler i våre farvann. Bestanden produserer et overskudd som det er mulig å høste av på en forsvarlig måte. Moderne hvalfangst i Norge er jakt på naturens premisser. Produktene er fortsatt ettertraktede, men det er altfor få som kjenner til dem.

Nedgangen både i antall fartøy som deltar, og antall hvaler som fanges, gjør at hvalfangstnæringa i Norge står i en krevende situasjon, og slik vi ser det, er det nødvendig å ta noen grep for å sikre at fangst av vågehval i norske farvann opprettholdes.

Landsstyret i Norges Fiskarlag mener blant annet at det må sikres en større bevilgning til merkevareforeningen Norsk Hval, slik at den kommer i bedre posisjon til å utnytte det potensialet som ligger i det norske og internasjonale markedet.

En annen viktig faktor er at kunnskapsnivået om hvalfangstens betydning og dokumenterte bærekraft generelt er lav i befolkningen. Vi mener derfor det er nødvendig med en informasjonskampanje, slik at forbrukerne blir opplyst om både hvordan fangsten foregår, hvordan forvaltningen fungerer og hvordan hvalkjøttet kan tilberedes.

Allereie abonnent?
Prøv Dag og Tid digitalt
49 kr fyrste månad
Deretter 199 kr/månad. Ingen binding.
Lydavis
Nettartiklar
Digital utgåve
Arkiv
Spel