Dyrevelferd med tortur
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kutrener
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Q-meieriene og Nortura er blant organisasjonene som den 1. januar 2022 lanserte et velferdsprogram for storfe. Norske storfebesetninger med mer enn ti melkekuer er med i ordningen. Kompetente veterinærer skal besøke og veilede dyreeierne jevnlig. Så langt er opplegget tiltalende.
En skyggeside i programmet er en såkalt kutrener. Dette er en strømførende innretning som plasseres over ryggen på kua. Den sørger for at dyret rygger tilbake hver gang det skyter rygg for å legge fra seg sitt fornødne. Resultatet er en reinere bås og liggeplass, og dermed et reinere dyr. Og ikke å forglemme, mindre arbeid for røkteren.
Allerede i 1992 bestemte Landbruks- og matdepartementet at «ved planlegging av nybygg og ved ombygging/ominnredning skal det benyttes løsninger som gir tilfredsstillende renhold uten bruk av kutrener».
Det virker umusikalsk at storfenæringen starter opp et nytt velferdsprogram uten å ta avstand fra denne innretningen. Kutreneren har ingenting med velferd å gjøre, snarer tvert i mot.
En svensk veterinærprofessor kalte kutreneren et torturinstrument. Den burde etter hans mening vært henvist til historiens skraphaug.
Kuer på båsfjøs oppholder seg i utgangspunktet i et svært begrenset miljø, ute av stand til å leve ut en normal atferd. Kommer så kutreneren i tillegg, kan den utgjøre en betydelig stressfaktor.
Landbruksdepartementets Etikkutvalg, nå Rådet for dyreetikk, uttalte i 1994 at «bruk av kutrener bør avvikles». Utvalget nevner også flere forhold. «Kuer med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie, og viser svakere brunst enn andre dyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke. Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale atferd gjennom å påføre dem smerte.»
Etikk er mye mer enn jus. Den handler i sin karakter ofte om skjønn, om å veie ulike hensyn opp mot hverandre, og å foreta riktige valg. Etikk er å strekke seg etter det akseptable, og ikke nøye seg med det aksepterte.
Toralf B. Metveit er tidlegare distriktsveterinær.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kutrener
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Q-meieriene og Nortura er blant organisasjonene som den 1. januar 2022 lanserte et velferdsprogram for storfe. Norske storfebesetninger med mer enn ti melkekuer er med i ordningen. Kompetente veterinærer skal besøke og veilede dyreeierne jevnlig. Så langt er opplegget tiltalende.
En skyggeside i programmet er en såkalt kutrener. Dette er en strømførende innretning som plasseres over ryggen på kua. Den sørger for at dyret rygger tilbake hver gang det skyter rygg for å legge fra seg sitt fornødne. Resultatet er en reinere bås og liggeplass, og dermed et reinere dyr. Og ikke å forglemme, mindre arbeid for røkteren.
Allerede i 1992 bestemte Landbruks- og matdepartementet at «ved planlegging av nybygg og ved ombygging/ominnredning skal det benyttes løsninger som gir tilfredsstillende renhold uten bruk av kutrener».
Det virker umusikalsk at storfenæringen starter opp et nytt velferdsprogram uten å ta avstand fra denne innretningen. Kutreneren har ingenting med velferd å gjøre, snarer tvert i mot.
En svensk veterinærprofessor kalte kutreneren et torturinstrument. Den burde etter hans mening vært henvist til historiens skraphaug.
Kuer på båsfjøs oppholder seg i utgangspunktet i et svært begrenset miljø, ute av stand til å leve ut en normal atferd. Kommer så kutreneren i tillegg, kan den utgjøre en betydelig stressfaktor.
Landbruksdepartementets Etikkutvalg, nå Rådet for dyreetikk, uttalte i 1994 at «bruk av kutrener bør avvikles». Utvalget nevner også flere forhold. «Kuer med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie, og viser svakere brunst enn andre dyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke. Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale atferd gjennom å påføre dem smerte.»
Etikk er mye mer enn jus. Den handler i sin karakter ofte om skjønn, om å veie ulike hensyn opp mot hverandre, og å foreta riktige valg. Etikk er å strekke seg etter det akseptable, og ikke nøye seg med det aksepterte.
Toralf B. Metveit er tidlegare distriktsveterinær.
Fleire artiklar
Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.
Foto: Erika Hebbert
Sterkt om livsløgn og overleving
Gode skodespelarprestasjonar i intens kamp på liv og død.
Den nye statsministeren i Frankrike, Michel Barnier, blir klappa inn av den utgåande, Gabriel Attal, i ein seremoni på Hôtel Matignon i Paris 5. september.
Foto: Stephane De Sakutin / Reuters / NTB
Ny statsminister med gjeld, utan budsjett
No lyt alt skje raskt i fransk politikk for å avverje nye kriser.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på veg til pressetreffet om motarbeiding av kriminalitet. Også statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum deltok.
Foto: Thomas Fure / NTB
– No ser me effekten av færre politifolk
Det er mykje regjeringa kunne gjort som dei ikkje har gjort. Me er ikkje imponerte, seier Helge André Njåstad (FrP).
Den oppdaterte boka om rettens ironi er ei samling av tekstar frå Rune Slagstad gjennom førti år.
Foto: André Johansen / Pax Forlag
Jussen som styringsverktøy
Rettens ironi, no i fjerde og utvida utgåve, har for lengst blitt ein klassikar i norsk idé- og rettshistorie.
Finn Olstad har doktorgrad i historie og er tidlegare professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved Noregs idrettshøgskule.
Foto: Edvard Thorup
Det nye klassesamfunnet
Finn Olstads nye bok er eit lettlese innspel til ei sårt tiltrengd innsikt i skilnaden mellom fakta og ideologi.