JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Dyrevelferd med tortur

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2144
20230224
2144
20230224

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Kutrener

Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Q-meieriene og Nortura er blant organisasjonene som den 1. januar 2022 lanserte et velferdsprogram for storfe. Norske storfebesetninger med mer enn ti melkekuer er med i ordningen. Kompetente veterinærer skal besøke og veilede dyreeierne jevnlig. Så langt er opplegget tiltalende.

En skyggeside i programmet er en såkalt kutrener. Dette er en strømførende innretning som plasseres over ryggen på kua. Den sørger for at dyret rygger tilbake hver gang det skyter rygg for å legge fra seg sitt fornødne. Resultatet er en reinere bås og liggeplass, og dermed et reinere dyr. Og ikke å forglemme, mindre arbeid for røkteren.

Allerede i 1992 bestemte Landbruks- og matdepartementet at «ved planlegging av nybygg og ved ombygging/ominnredning skal det benyttes løsninger som gir tilfredsstillende renhold uten bruk av kutrener».

Det virker umusikalsk at storfenæringen starter opp et nytt velferdsprogram uten å ta avstand fra denne innretningen. Kutreneren har ingenting med velferd å gjøre, snarer tvert i mot.

En svensk veterinærprofessor kalte kutreneren et torturinstrument. Den burde etter hans mening vært henvist til historiens skraphaug.

Kuer på båsfjøs oppholder seg i utgangspunktet i et svært begrenset miljø, ute av stand til å leve ut en normal atferd. Kommer så kutreneren i tillegg, kan den utgjøre en betydelig stressfaktor.

Landbruksdepartementets Etikkutvalg, nå Rådet for dyreetikk, uttalte i 1994 at «bruk av kutrener bør avvikles». Utvalget nevner også flere forhold. «Kuer med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie, og viser svakere brunst enn andre dyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke. Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale atferd gjennom å påføre dem smerte.»

Etikk er mye mer enn jus. Den handler i sin karakter ofte om skjønn, om å veie ulike hensyn opp mot hverandre, og å foreta riktige valg. Etikk er å strekke seg etter det akseptable, og ikke nøye seg med det aksepterte.

Toralf B. Metveit er tidlegare distriktsveterinær.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Kutrener

Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Q-meieriene og Nortura er blant organisasjonene som den 1. januar 2022 lanserte et velferdsprogram for storfe. Norske storfebesetninger med mer enn ti melkekuer er med i ordningen. Kompetente veterinærer skal besøke og veilede dyreeierne jevnlig. Så langt er opplegget tiltalende.

En skyggeside i programmet er en såkalt kutrener. Dette er en strømførende innretning som plasseres over ryggen på kua. Den sørger for at dyret rygger tilbake hver gang det skyter rygg for å legge fra seg sitt fornødne. Resultatet er en reinere bås og liggeplass, og dermed et reinere dyr. Og ikke å forglemme, mindre arbeid for røkteren.

Allerede i 1992 bestemte Landbruks- og matdepartementet at «ved planlegging av nybygg og ved ombygging/ominnredning skal det benyttes løsninger som gir tilfredsstillende renhold uten bruk av kutrener».

Det virker umusikalsk at storfenæringen starter opp et nytt velferdsprogram uten å ta avstand fra denne innretningen. Kutreneren har ingenting med velferd å gjøre, snarer tvert i mot.

En svensk veterinærprofessor kalte kutreneren et torturinstrument. Den burde etter hans mening vært henvist til historiens skraphaug.

Kuer på båsfjøs oppholder seg i utgangspunktet i et svært begrenset miljø, ute av stand til å leve ut en normal atferd. Kommer så kutreneren i tillegg, kan den utgjøre en betydelig stressfaktor.

Landbruksdepartementets Etikkutvalg, nå Rådet for dyreetikk, uttalte i 1994 at «bruk av kutrener bør avvikles». Utvalget nevner også flere forhold. «Kuer med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie, og viser svakere brunst enn andre dyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke. Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale atferd gjennom å påføre dem smerte.»

Etikk er mye mer enn jus. Den handler i sin karakter ofte om skjønn, om å veie ulike hensyn opp mot hverandre, og å foreta riktige valg. Etikk er å strekke seg etter det akseptable, og ikke nøye seg med det aksepterte.

Toralf B. Metveit er tidlegare distriktsveterinær.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn
Cecilie Hellestveit

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Bjørgulv Straume (1938–2024).

Bjørgulv Straume (1938–2024).

Foto: Leonhard Jansen / Setesdalsmuseet

MinneordKultur
Hallvard T. Bjørgum

Munnharpevirtuosen frå Setesdal

Med Bjørgulv Straume voks den landsomfattande bølgja for munnharpespel seg til høgder ingen kunne førestilt seg.

Julie Moe Sandø i rolla som Aase Ivarsen syng og dansar som ei stjerne. Dessutan har ho komisk talent.

Julie Moe Sandø i rolla som Aase Ivarsen syng og dansar som ei stjerne. Dessutan har ho komisk talent.

Foto: Ole Heman Andersen / Det norske teatret

TeaterMeldingar
Christiane Jordheim Larsen

Ivar Aasen-musikal for massane

Det er like lett å like Spynorsk. The Musical, som det er å like vaflar. Vi snakkar koseteater utan altfor mykje næring til tankane.

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte

En utilstrekkelig langtidsplan

Vi har større og mer fundamentale sårbarheter enn noen gang før som nasjon, samtidig som vi er dårligere forberedt enn på lenge.

RobertMood
Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte

En utilstrekkelig langtidsplan

Vi har større og mer fundamentale sårbarheter enn noen gang før som nasjon, samtidig som vi er dårligere forberedt enn på lenge.

RobertMood

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis