Dypviks fikse ideer
Ingen vet med sikkerhet hva årsakene er til nedgangen i de siste Pisa-resultatene.
Skolepolitikken tidlig på 200-tallet var kunnskapsbasert, skriver Civita-leder Kristin Clemet.
Foto: Ole Berg-Rusten
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Fikst frå Clemet
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Fikst frå Clemet
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Pisa
Astrid Sverresdotter Dypvik har tydeligvis ikke forstått hva jeg skrev i mitt innlegg i Dag og Tid 12. januar. Så la meg gjenta:
Ingen vet med sikkerhet hva årsakene er til nedgangen i de siste Pisa-resultatene. Forskerne antar at pandemien er en del av forklaringen, og det virker plausibelt.
Hva de andre forklaringene er, vet vi ikke, men mange deltar i debatten om dette, både i Norge og andre land.
I mitt innlegg listet jeg opp en rekke mulige forklaringer, hvorav noen nok er mer sannsynlige enn andre.
Blant de mer kuriøse og, etter min mening, useriøse «forklaringene» er den Sverresdotter Dypvik kommer med, nemlig «fikse ideer» som politikere har hatt, og som de nærmest har lurt skolen til å innføre.
«Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har.»
Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har. Men det gjorde skolepolitikken tidlig på 2000-tallet.
Den bygget på den beste forskningen vi hadde, på evalueringer av tidligere reformer, omfattende utredninger og høringer og bred enighet i Stortinget.
Dette betyr ikke at alt som ble gjort, var riktig, eller at det ikke er kommet til ny kunnskap siden. Men «fikse ideer» var det ikke.
Jeg aner ikke hva Sverresdotter Dypvik vet om skole, og hvor mye hun har satt seg inn i forskningen.
Det hun har lagt frem av argumenter i sine innlegg så langt, gir i hvert fall ingen veiledning for dem som er opptatt av at norsk skole skal bli bedre.
Kristin Clemet er leiar i Civita.
Følg ordskiftet:
5. januar: Det store forfallet (kommentar av Astrid Sverresdotter Dypvik)
12. januar: Skolen kan ikke styres med synsing (innlegg av Kristin Clemet)
19. januar: Clemets kamp (innlegg av Astrid Sverresdotter Dypvk)
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Pisa
Astrid Sverresdotter Dypvik har tydeligvis ikke forstått hva jeg skrev i mitt innlegg i Dag og Tid 12. januar. Så la meg gjenta:
Ingen vet med sikkerhet hva årsakene er til nedgangen i de siste Pisa-resultatene. Forskerne antar at pandemien er en del av forklaringen, og det virker plausibelt.
Hva de andre forklaringene er, vet vi ikke, men mange deltar i debatten om dette, både i Norge og andre land.
I mitt innlegg listet jeg opp en rekke mulige forklaringer, hvorav noen nok er mer sannsynlige enn andre.
Blant de mer kuriøse og, etter min mening, useriøse «forklaringene» er den Sverresdotter Dypvik kommer med, nemlig «fikse ideer» som politikere har hatt, og som de nærmest har lurt skolen til å innføre.
«Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har.»
Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har. Men det gjorde skolepolitikken tidlig på 2000-tallet.
Den bygget på den beste forskningen vi hadde, på evalueringer av tidligere reformer, omfattende utredninger og høringer og bred enighet i Stortinget.
Dette betyr ikke at alt som ble gjort, var riktig, eller at det ikke er kommet til ny kunnskap siden. Men «fikse ideer» var det ikke.
Jeg aner ikke hva Sverresdotter Dypvik vet om skole, og hvor mye hun har satt seg inn i forskningen.
Det hun har lagt frem av argumenter i sine innlegg så langt, gir i hvert fall ingen veiledning for dem som er opptatt av at norsk skole skal bli bedre.
Kristin Clemet er leiar i Civita.
Følg ordskiftet:
5. januar: Det store forfallet (kommentar av Astrid Sverresdotter Dypvik)
12. januar: Skolen kan ikke styres med synsing (innlegg av Kristin Clemet)
19. januar: Clemets kamp (innlegg av Astrid Sverresdotter Dypvk)
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.