Dypviks fikse ideer
Ingen vet med sikkerhet hva årsakene er til nedgangen i de siste Pisa-resultatene.
Skolepolitikken tidlig på 200-tallet var kunnskapsbasert, skriver Civita-leder Kristin Clemet.
Foto: Ole Berg-Rusten
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Pisa
Astrid Sverresdotter Dypvik har tydeligvis ikke forstått hva jeg skrev i mitt innlegg i Dag og Tid 12. januar. Så la meg gjenta:
Ingen vet med sikkerhet hva årsakene er til nedgangen i de siste Pisa-resultatene. Forskerne antar at pandemien er en del av forklaringen, og det virker plausibelt.
Hva de andre forklaringene er, vet vi ikke, men mange deltar i debatten om dette, både i Norge og andre land.
I mitt innlegg listet jeg opp en rekke mulige forklaringer, hvorav noen nok er mer sannsynlige enn andre.
Blant de mer kuriøse og, etter min mening, useriøse «forklaringene» er den Sverresdotter Dypvik kommer med, nemlig «fikse ideer» som politikere har hatt, og som de nærmest har lurt skolen til å innføre.
«Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har.»
Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har. Men det gjorde skolepolitikken tidlig på 2000-tallet.
Den bygget på den beste forskningen vi hadde, på evalueringer av tidligere reformer, omfattende utredninger og høringer og bred enighet i Stortinget.
Dette betyr ikke at alt som ble gjort, var riktig, eller at det ikke er kommet til ny kunnskap siden. Men «fikse ideer» var det ikke.
Jeg aner ikke hva Sverresdotter Dypvik vet om skole, og hvor mye hun har satt seg inn i forskningen.
Det hun har lagt frem av argumenter i sine innlegg så langt, gir i hvert fall ingen veiledning for dem som er opptatt av at norsk skole skal bli bedre.
Kristin Clemet er leiar i Civita.
Følg ordskiftet:
5. januar: Det store forfallet (kommentar av Astrid Sverresdotter Dypvik)
12. januar: Skolen kan ikke styres med synsing (innlegg av Kristin Clemet)
19. januar: Clemets kamp (innlegg av Astrid Sverresdotter Dypvk)
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Pisa
Astrid Sverresdotter Dypvik har tydeligvis ikke forstått hva jeg skrev i mitt innlegg i Dag og Tid 12. januar. Så la meg gjenta:
Ingen vet med sikkerhet hva årsakene er til nedgangen i de siste Pisa-resultatene. Forskerne antar at pandemien er en del av forklaringen, og det virker plausibelt.
Hva de andre forklaringene er, vet vi ikke, men mange deltar i debatten om dette, både i Norge og andre land.
I mitt innlegg listet jeg opp en rekke mulige forklaringer, hvorav noen nok er mer sannsynlige enn andre.
Blant de mer kuriøse og, etter min mening, useriøse «forklaringene» er den Sverresdotter Dypvik kommer med, nemlig «fikse ideer» som politikere har hatt, og som de nærmest har lurt skolen til å innføre.
«Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har.»
Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har. Men det gjorde skolepolitikken tidlig på 2000-tallet.
Den bygget på den beste forskningen vi hadde, på evalueringer av tidligere reformer, omfattende utredninger og høringer og bred enighet i Stortinget.
Dette betyr ikke at alt som ble gjort, var riktig, eller at det ikke er kommet til ny kunnskap siden. Men «fikse ideer» var det ikke.
Jeg aner ikke hva Sverresdotter Dypvik vet om skole, og hvor mye hun har satt seg inn i forskningen.
Det hun har lagt frem av argumenter i sine innlegg så langt, gir i hvert fall ingen veiledning for dem som er opptatt av at norsk skole skal bli bedre.
Kristin Clemet er leiar i Civita.
Følg ordskiftet:
5. januar: Det store forfallet (kommentar av Astrid Sverresdotter Dypvik)
12. januar: Skolen kan ikke styres med synsing (innlegg av Kristin Clemet)
19. januar: Clemets kamp (innlegg av Astrid Sverresdotter Dypvk)
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Fleire artiklar
To unge mormonmisjonærar, søster Paxton (Sophie Thatcher) og søster Barnes (Chloe East), blir tvinga til å setje trua si på prøve i møtet med herr Reed (Hugh Grant).
Foto: Ymer Media
«Mange av skrekkfilmane no til dags liknar meir på filmar frå syttitalet»
I tillegg til å vere forfattar er Kristina Leganger Iversen også litteraturvitar, samfunnsdebattant og omsetjar.
Foto: Sara Olivia Sanderud
Nedslåande sanning
Kristina Leganger Iversen leverer eit grundig studium av noko som burde vere opplagt for fleire.
Teikning: May Linn Clement
«Me har ikkje grunnlag for å seia at bokmålsbrukarar har kvassare penn enn andre, men nokre av dei evnar å kløyva kvass i to.»
Gjennom Hitlers progagandaminister Joseph Goebbels får vi eit innblikk i sanninga bak Nazi-Tysklands propagandamaskin.
Foto: Another World Entertainment
Propaganda på agendaen
Fører og forfører er ein drivande historietime om tidenes skumlaste skrønemakar.
Ein mann med tomlar opp i ruinane i ein forstad sør i Beirut etter at fredsavtalen mellom Hizbollah og Israel vart gjeldande 27. november.
Foto: Mohammed Yassin / Reuters / NTB
Fredsavtale med biverknader
Avtalen mellom Israel og Libanon kan få vidtrekkjande konsekvensar.