Draumen om eit mareritt

Publisert

Eg lèt att augo
fyller nasen med luft
lufta har oska
frå borna
som nett brann

medan dei flykta
eller kanskje
gav opp,
for å flykta
går ikkje lenger an.

Dei berre er der
i eit inferno
lèt kanskje flammane
sluka seg rå
utan ord.

For dei har allereie døydd
så mange gonger.
Dei lever
i helvete
på jord.

Eg høyrer tonar
frå ei trøystelaus
gravferd
ein seremoni
som ingen held.

Eg pustar inn
dei umisselege borna
oska svertar
men tenner òg
min eld.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement