Migrasjon

Nataliya Yeremeyeva

I artikkelen «Solidaritet i spel» i nr. 51–52 gir Dag og Tids Eva Aalberg Undheim en omfattende analyse av konteksten rundt regjeringens nye innstramninger for fordrevne fra Ukraina som må «hindre at det kjem for mange». Det er vanskelig å akseptere logikken når det sies åpenbart at innstramningene er ment for å skremme ukrainere vekk.

Flyktningstrømmen som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina avslørte utfordringer som har preget norsk innvandrings- og integreringspolitikk i årevis.

I stedet for å lete etter løsninger er regjeringen mer opptatt av å introdusere kaotiske og dårlig begrunnede innstramninger. I stedet for å gå foran med et godt eksempel om å tilby det beste til folk som flykter fra krigen, er regjeringen mer opptatt av å redusere standarden for å ikke bli bedre enn andre land. Hadde det blitt gjort for å ta imot flere som er i nødssituasjon, kunne det vært mer forståelig.

I et skriftlig svar til Stortinget fra 27. januar i fjor presiserte justis- og beredskapsminister Emilie Mehl at regjeringen fulgte situasjonen nøye og var forberedt på ulike scenarioer om antall flyktninger fra Ukraina. Regjeringen vurderte ulike prognoser og forventet opp til 120.000 i 2023. Det kom litt over 35.000 ukrainere til Norge i 2022 og omtrent like mange i 2023. Likevel ble «mellomscenario» en krise. Med manglende beredskapstiltak er det de fordrevne selv samt norske kommuner som til slutt betaler prisen.

Ubegrunnede reiseinnstramninger i juletiden har hatt en stor påvirkning på fordrevnes mentale helse. At det kan føre til tilbakekalling av midlertidig kollektiv beskyttelse, var en stor overraskelse for mange ukrainske familier separert av krigen, noe som skapte mye usikkerhet og angst.

Høye ankomsttall utgjør også stort press på norske kommuner og forårsaker boligmangel, problemer med skole- og barnehageplasser, utfordringer med å tilby introduksjonsprogram eller nødvendig helsehjelp. Regjeringens innstramninger som fremhever reiserestriksjoner eller kutt på etterbetaling av barnetrygden for ukrainere, løser ingen av disse problemene. De er ikke rettet mot å starte en offentlig diskusjon om tiltak som kan optimalisere ulike prosesser i flyktningarbeidet på kommunalt nivå heller.

Muligheten for fordrevne fra Ukraina til å bli integrert er noe som skiller Norge fra mange andre land. Integrering er også en viktig kunnskapsmessig investering i Ukraina, en sosial overføring som ukrainere skal ta med seg tilbake til hjemlandet etter krigens slutt.

Samtidig har den norske integreringspolitikken aldri blitt tilpasset så høye ankomsttall som var forventet ifølge UDIs rapporter. Fordrevne fra Ukraina har fått akkurat samme integreringspakke som alle andre flyktninger, uten hensyn til deres midlertidige status eller Norges nåværende behov. Rask overgang til arbeid fikk først et sterkt fokus kun på regjeringens pressekonferanse 24. oktober 2023.

Det er på tide å anerkjenne at Norge mangler en langsiktig forskningsbasert integreringsstrategi for fordrevne fra Ukraina med utgangspunkt i både målgruppens og Norges behov, noe som kunne forbedre den nåværende integreringspolitikken og tilrettelegge for bedre integrering av alle flyktninger.

Innstramninger kan ikke erstatte den.

Nataliya Yeremeyeva er samfunnsdebattant og nestleder i Den ukrainske forening i Norge.