JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Det trengs en langsiktig strategi

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3487
20240105
3487
20240105

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Migrasjon

I artikkelen «Solidaritet i spel» i nr. 51–52 gir Dag og Tids Eva Aalberg Undheim en omfattende analyse av konteksten rundt regjeringens nye innstramninger for fordrevne fra Ukraina som må «hindre at det kjem for mange». Det er vanskelig å akseptere logikken når det sies åpenbart at innstramningene er ment for å skremme ukrainere vekk.

Flyktningstrømmen som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina avslørte utfordringer som har preget norsk innvandrings- og integreringspolitikk i årevis.

I stedet for å lete etter løsninger er regjeringen mer opptatt av å introdusere kaotiske og dårlig begrunnede innstramninger. I stedet for å gå foran med et godt eksempel om å tilby det beste til folk som flykter fra krigen, er regjeringen mer opptatt av å redusere standarden for å ikke bli bedre enn andre land. Hadde det blitt gjort for å ta imot flere som er i nødssituasjon, kunne det vært mer forståelig.

I et skriftlig svar til Stortinget fra 27. januar i fjor presiserte justis- og beredskapsminister Emilie Mehl at regjeringen fulgte situasjonen nøye og var forberedt på ulike scenarioer om antall flyktninger fra Ukraina. Regjeringen vurderte ulike prognoser og forventet opp til 120.000 i 2023. Det kom litt over 35.000 ukrainere til Norge i 2022 og omtrent like mange i 2023. Likevel ble «mellomscenario» en krise. Med manglende beredskapstiltak er det de fordrevne selv samt norske kommuner som til slutt betaler prisen.

Ubegrunnede reiseinnstramninger i juletiden har hatt en stor påvirkning på fordrevnes mentale helse. At det kan føre til tilbakekalling av midlertidig kollektiv beskyttelse, var en stor overraskelse for mange ukrainske familier separert av krigen, noe som skapte mye usikkerhet og angst.

Høye ankomsttall utgjør også stort press på norske kommuner og forårsaker boligmangel, problemer med skole- og barnehageplasser, utfordringer med å tilby introduksjonsprogram eller nødvendig helsehjelp. Regjeringens innstramninger som fremhever reiserestriksjoner eller kutt på etterbetaling av barnetrygden for ukrainere, løser ingen av disse problemene. De er ikke rettet mot å starte en offentlig diskusjon om tiltak som kan optimalisere ulike prosesser i flyktningarbeidet på kommunalt nivå heller.

Muligheten for fordrevne fra Ukraina til å bli integrert er noe som skiller Norge fra mange andre land. Integrering er også en viktig kunnskapsmessig investering i Ukraina, en sosial overføring som ukrainere skal ta med seg tilbake til hjemlandet etter krigens slutt.

Samtidig har den norske integreringspolitikken aldri blitt tilpasset så høye ankomsttall som var forventet ifølge UDIs rapporter. Fordrevne fra Ukraina har fått akkurat samme integreringspakke som alle andre flyktninger, uten hensyn til deres midlertidige status eller Norges nåværende behov. Rask overgang til arbeid fikk først et sterkt fokus kun på regjeringens pressekonferanse 24. oktober 2023.

Det er på tide å anerkjenne at Norge mangler en langsiktig forskningsbasert integreringsstrategi for fordrevne fra Ukraina med utgangspunkt i både målgruppens og Norges behov, noe som kunne forbedre den nåværende integreringspolitikken og tilrettelegge for bedre integrering av alle flyktninger.

Innstramninger kan ikke erstatte den.

Nataliya Yeremeyeva er samfunnsdebattant og nestleder i Den ukrainske forening i Norge.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Migrasjon

I artikkelen «Solidaritet i spel» i nr. 51–52 gir Dag og Tids Eva Aalberg Undheim en omfattende analyse av konteksten rundt regjeringens nye innstramninger for fordrevne fra Ukraina som må «hindre at det kjem for mange». Det er vanskelig å akseptere logikken når det sies åpenbart at innstramningene er ment for å skremme ukrainere vekk.

Flyktningstrømmen som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina avslørte utfordringer som har preget norsk innvandrings- og integreringspolitikk i årevis.

I stedet for å lete etter løsninger er regjeringen mer opptatt av å introdusere kaotiske og dårlig begrunnede innstramninger. I stedet for å gå foran med et godt eksempel om å tilby det beste til folk som flykter fra krigen, er regjeringen mer opptatt av å redusere standarden for å ikke bli bedre enn andre land. Hadde det blitt gjort for å ta imot flere som er i nødssituasjon, kunne det vært mer forståelig.

I et skriftlig svar til Stortinget fra 27. januar i fjor presiserte justis- og beredskapsminister Emilie Mehl at regjeringen fulgte situasjonen nøye og var forberedt på ulike scenarioer om antall flyktninger fra Ukraina. Regjeringen vurderte ulike prognoser og forventet opp til 120.000 i 2023. Det kom litt over 35.000 ukrainere til Norge i 2022 og omtrent like mange i 2023. Likevel ble «mellomscenario» en krise. Med manglende beredskapstiltak er det de fordrevne selv samt norske kommuner som til slutt betaler prisen.

Ubegrunnede reiseinnstramninger i juletiden har hatt en stor påvirkning på fordrevnes mentale helse. At det kan føre til tilbakekalling av midlertidig kollektiv beskyttelse, var en stor overraskelse for mange ukrainske familier separert av krigen, noe som skapte mye usikkerhet og angst.

Høye ankomsttall utgjør også stort press på norske kommuner og forårsaker boligmangel, problemer med skole- og barnehageplasser, utfordringer med å tilby introduksjonsprogram eller nødvendig helsehjelp. Regjeringens innstramninger som fremhever reiserestriksjoner eller kutt på etterbetaling av barnetrygden for ukrainere, løser ingen av disse problemene. De er ikke rettet mot å starte en offentlig diskusjon om tiltak som kan optimalisere ulike prosesser i flyktningarbeidet på kommunalt nivå heller.

Muligheten for fordrevne fra Ukraina til å bli integrert er noe som skiller Norge fra mange andre land. Integrering er også en viktig kunnskapsmessig investering i Ukraina, en sosial overføring som ukrainere skal ta med seg tilbake til hjemlandet etter krigens slutt.

Samtidig har den norske integreringspolitikken aldri blitt tilpasset så høye ankomsttall som var forventet ifølge UDIs rapporter. Fordrevne fra Ukraina har fått akkurat samme integreringspakke som alle andre flyktninger, uten hensyn til deres midlertidige status eller Norges nåværende behov. Rask overgang til arbeid fikk først et sterkt fokus kun på regjeringens pressekonferanse 24. oktober 2023.

Det er på tide å anerkjenne at Norge mangler en langsiktig forskningsbasert integreringsstrategi for fordrevne fra Ukraina med utgangspunkt i både målgruppens og Norges behov, noe som kunne forbedre den nåværende integreringspolitikken og tilrettelegge for bedre integrering av alle flyktninger.

Innstramninger kan ikke erstatte den.

Nataliya Yeremeyeva er samfunnsdebattant og nestleder i Den ukrainske forening i Norge.

«Med manglende beredskapstiltak er det de
fordrevne selv samt norske kommuner
som til slutt betaler prisen.»

Emneknaggar

Fleire artiklar

President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Få dagar før det amerikanske presidentvalet er det klart at Donald Trump kan bli vald.

Kva kan ein Trump-siger få å seia for verda, for Europa og for Noreg?

Halvor Tjønn
President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Få dagar før det amerikanske presidentvalet er det klart at Donald Trump kan bli vald.

Kva kan ein Trump-siger få å seia for verda, for Europa og for Noreg?

Halvor Tjønn
Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.

President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.

Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Harris blir heimsøkt av inflasjonen

Kanskje vart presidentvalet i USA 2024 avgjort ved bensinpumpene og i matbutikkane.

Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.

Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Samfunn
Sofie May Rånes

– Meiningslaust å straffe sjuke

Ronny Rene Raveen, tidlegare politimann og rusmisbrukar, vil ha avkriminalisering av rusmisbrukarar og unge opp til 25 år.

Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Foto: Marit Hommedal / NTB

ØkonomiSamfunn

Med skulane som hjørnesteinar

Det er dyrt å drive ein halvfull skule. Men kostnaden ved å flytte elevane om skulen blir nedlagd, er vanskelegare å rekne ut.

Marita Liabø
Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Foto: Marit Hommedal / NTB

ØkonomiSamfunn

Med skulane som hjørnesteinar

Det er dyrt å drive ein halvfull skule. Men kostnaden ved å flytte elevane om skulen blir nedlagd, er vanskelegare å rekne ut.

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis