JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Det er viktig å nyansere fortellingen om at menn generelt sett sliter mer enn kvinner.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
I media kjem utsegner om at gutar og menn har dårligare psykisk helse enn jenter og kvinner.

I media kjem utsegner om at gutar og menn har dårligare psykisk helse enn jenter og kvinner.

Illustrasjon: Shutterstock

I media kjem utsegner om at gutar og menn har dårligare psykisk helse enn jenter og kvinner.

I media kjem utsegner om at gutar og menn har dårligare psykisk helse enn jenter og kvinner.

Illustrasjon: Shutterstock

5261
20240607
5261
20240607

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Helse

De siste 10–15 årene har det kommet mange mediesaker om at vi overser menns vansker. Temaet ble nylig aktualisert med Mannsutvalgets foreslåtte tiltak retta mot menns likestillingsutfordringer.

Utvalget fremhever at gutter og menn oftere sliter med skolen, begår kriminelle handlinger, utsettes for blind vold, har rusproblemer, og tar livet sitt. Dette stemmer. Men i mediebildet kommer også jevnlig utsagn om at gutter og menn har dårligere psykisk helse enn jenter og kvinner. Basert på dagens forskningslitteratur blir en slik fortelling for lettvint, og den kan i verste fall gjøre gutter og menn en bjørnetjeneste.

Menn og depresjon

Budskapet om gutter/menn og psykisk uhelse spres i underholdningspodkaster som Drivkraft og Lørdagsrådet, men også podkaster som Aftenpodden, Ekko og Abels tårn. Abels tårn beskriver seg som forskningsbasert. Mange lyttere tenker nok også at Ekko er det. Felles for podkastene er at alle er del av redaktørstyrte medier.

I en Ekko-episode hevder psykologspesialist Svein Øverland at det spesielt er unge gutter som sliter psykisk. I en annen episode fremmer Are Saastad, leder for Reform – ressurssenter for menn, at menn er overrepresentert på «alvorlig psykisk lidelse» (som gjerne sikter til schizofreni og bipolar lidelse). Psykolog Marius Råkil presiserer i samme episode at dette gjelder svært få menn. Den jevne lytter får likevel et inntrykk av at psykisk helse er et område der menn generelt sett kommer dårligst ut.

Ellers kommer uttalelsene om at det er gutter som sliter mest, fra ulike mediepersonligheter. Sjefredaktør Danby Choi fremmer i Drivkraft viktigheten av å ikke være så politisk korrekt. Han mener det burde være mulig å si det som det er – blant annet at det er menn som sliter mest med depresjon. Andre podkastgjester omfatter yrkesgruppene lege, lektor, komiker, journalist.

De gjentar en fortelling som allerede ligger der, og det er ikke å forvente at de kjenner til forskning på et fagfelt de selv ikke jobber i. Greit nok. Men programlederne bør ta et større ansvar ved å stille kritiske eller nyanserende spørsmål.

Psykisk uhelse

Det er nemlig slik at ifølge dagens forskning er det flest jenter og kvinner som sliter med de vanligste psykiske lidelsene, som angst og depresjon. De er også overrepresentert når det gjelder selvskading og selvmordsforsøk, sykemeldinger og uføretrygd – inklusive på grunn av psykisk uhelse. For å ta depresjon som eksempel:

WHO anslår at depresjon rammer 300 millioner mennesker årlig, og 2 av 3 er kvinner. Den kvinnelige overvekten i depresjon kommer fram i overgangen til tenårene og varer det meste av voksenlivet. Dette er et av de mest gjennomgående funnene vi har i psykologisk forskning. Funnet dukker opp tiår etter tiår og på tvers av landegrenser.

Kvinnelig overvekt

Så hvor kommer ideen om at gutter og menn kommer dårligst ut på psykisk helse fra? Noen hevder det egentlig ikke er en kvinnelig overvekt i depresjon. Det ser bare sånn ut fordi guttene og mennene ikke forteller om sin depresjon, ikke søker hjelp, og derfor heller tar livet sitt. Dette vil gjelde en del, og vi bør definitivt jobbe for et større mangfold i mannlige kjønnsroller. Men depresjons- og selvmordsstatistikken bør ikke blandes sammen.

I Norge rammes 150.000 av depresjon årlig, og i 2023 døde nesten 700 mennesker av selvmord. Mange av de som tar livet sitt, har vært deprimerte i forkant, men det aller vanligste er at depresjon ikke fører til selvmord. Det er snakk om to ulike fenomener. Selv om flere menn tar livet sitt (500 av 700), kan det derfor samtidig stemme at flere kvinner er deprimerte (100.000 av 150.000). Forskningen tyder heller ikke på at den kvinnelige overvekten i depresjon utelukkende kommer fram fordi gutter og menn ikke forteller eller søker hjelp. Så altså, når det gjelder de vanligste psykiske lidelsene, virker det per nå som at jenter og kvinner faktisk er overrepresentert.

Nyansert

Hvorfor er det viktig å være presis om dette? Det er større variasjon innad enn mellom kjønnskategorier, og mange gutter og menn sliter med angst og depresjon. Flere viser sine psykiske plager med andre uttrykk, som atferdsvansker, isolasjon og rusmisbruk. Og det er uansett den enkelte vi må forholde oss til. Alle som sliter, bør tas på alvor, uavhengig hvilket kjønn personen identifiserer seg som, og enten det handler om alkoholisme eller depresjon.

Men – det er viktig å nyansere fortellingen om at menn generelt sett sliter mer enn kvinner. Vi kan være nyanserte, og samtidig ta gutter og menns psykiske uhelse på alvor. En svartmaling av gutters utsikter kan til og med være direkte uheldig. Samfunnets forventninger påvirker vår selvforståelse og opplevelse av tilhørighet. Sett at en ung gutt allerede kjenner på utenforskap eller har utviklet depresjonssymptomer. Fortellingen om at han vil komme dårlig ut på de fleste områder, inkludert på psykisk helse, vil ikke nødvendigvis hjelpe denne ungdommen. Ikke når den ikke stemmer. En slik forståelse av egen fremtid vil heller kunne virke passiviserende. Det frister ikke å kople seg på et samfunn og et fellesskap du forventer at vil svikte deg.

Ida Sund Morken er psykolog.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Helse

De siste 10–15 årene har det kommet mange mediesaker om at vi overser menns vansker. Temaet ble nylig aktualisert med Mannsutvalgets foreslåtte tiltak retta mot menns likestillingsutfordringer.

Utvalget fremhever at gutter og menn oftere sliter med skolen, begår kriminelle handlinger, utsettes for blind vold, har rusproblemer, og tar livet sitt. Dette stemmer. Men i mediebildet kommer også jevnlig utsagn om at gutter og menn har dårligere psykisk helse enn jenter og kvinner. Basert på dagens forskningslitteratur blir en slik fortelling for lettvint, og den kan i verste fall gjøre gutter og menn en bjørnetjeneste.

Menn og depresjon

Budskapet om gutter/menn og psykisk uhelse spres i underholdningspodkaster som Drivkraft og Lørdagsrådet, men også podkaster som Aftenpodden, Ekko og Abels tårn. Abels tårn beskriver seg som forskningsbasert. Mange lyttere tenker nok også at Ekko er det. Felles for podkastene er at alle er del av redaktørstyrte medier.

I en Ekko-episode hevder psykologspesialist Svein Øverland at det spesielt er unge gutter som sliter psykisk. I en annen episode fremmer Are Saastad, leder for Reform – ressurssenter for menn, at menn er overrepresentert på «alvorlig psykisk lidelse» (som gjerne sikter til schizofreni og bipolar lidelse). Psykolog Marius Råkil presiserer i samme episode at dette gjelder svært få menn. Den jevne lytter får likevel et inntrykk av at psykisk helse er et område der menn generelt sett kommer dårligst ut.

Ellers kommer uttalelsene om at det er gutter som sliter mest, fra ulike mediepersonligheter. Sjefredaktør Danby Choi fremmer i Drivkraft viktigheten av å ikke være så politisk korrekt. Han mener det burde være mulig å si det som det er – blant annet at det er menn som sliter mest med depresjon. Andre podkastgjester omfatter yrkesgruppene lege, lektor, komiker, journalist.

De gjentar en fortelling som allerede ligger der, og det er ikke å forvente at de kjenner til forskning på et fagfelt de selv ikke jobber i. Greit nok. Men programlederne bør ta et større ansvar ved å stille kritiske eller nyanserende spørsmål.

Psykisk uhelse

Det er nemlig slik at ifølge dagens forskning er det flest jenter og kvinner som sliter med de vanligste psykiske lidelsene, som angst og depresjon. De er også overrepresentert når det gjelder selvskading og selvmordsforsøk, sykemeldinger og uføretrygd – inklusive på grunn av psykisk uhelse. For å ta depresjon som eksempel:

WHO anslår at depresjon rammer 300 millioner mennesker årlig, og 2 av 3 er kvinner. Den kvinnelige overvekten i depresjon kommer fram i overgangen til tenårene og varer det meste av voksenlivet. Dette er et av de mest gjennomgående funnene vi har i psykologisk forskning. Funnet dukker opp tiår etter tiår og på tvers av landegrenser.

Kvinnelig overvekt

Så hvor kommer ideen om at gutter og menn kommer dårligst ut på psykisk helse fra? Noen hevder det egentlig ikke er en kvinnelig overvekt i depresjon. Det ser bare sånn ut fordi guttene og mennene ikke forteller om sin depresjon, ikke søker hjelp, og derfor heller tar livet sitt. Dette vil gjelde en del, og vi bør definitivt jobbe for et større mangfold i mannlige kjønnsroller. Men depresjons- og selvmordsstatistikken bør ikke blandes sammen.

I Norge rammes 150.000 av depresjon årlig, og i 2023 døde nesten 700 mennesker av selvmord. Mange av de som tar livet sitt, har vært deprimerte i forkant, men det aller vanligste er at depresjon ikke fører til selvmord. Det er snakk om to ulike fenomener. Selv om flere menn tar livet sitt (500 av 700), kan det derfor samtidig stemme at flere kvinner er deprimerte (100.000 av 150.000). Forskningen tyder heller ikke på at den kvinnelige overvekten i depresjon utelukkende kommer fram fordi gutter og menn ikke forteller eller søker hjelp. Så altså, når det gjelder de vanligste psykiske lidelsene, virker det per nå som at jenter og kvinner faktisk er overrepresentert.

Nyansert

Hvorfor er det viktig å være presis om dette? Det er større variasjon innad enn mellom kjønnskategorier, og mange gutter og menn sliter med angst og depresjon. Flere viser sine psykiske plager med andre uttrykk, som atferdsvansker, isolasjon og rusmisbruk. Og det er uansett den enkelte vi må forholde oss til. Alle som sliter, bør tas på alvor, uavhengig hvilket kjønn personen identifiserer seg som, og enten det handler om alkoholisme eller depresjon.

Men – det er viktig å nyansere fortellingen om at menn generelt sett sliter mer enn kvinner. Vi kan være nyanserte, og samtidig ta gutter og menns psykiske uhelse på alvor. En svartmaling av gutters utsikter kan til og med være direkte uheldig. Samfunnets forventninger påvirker vår selvforståelse og opplevelse av tilhørighet. Sett at en ung gutt allerede kjenner på utenforskap eller har utviklet depresjonssymptomer. Fortellingen om at han vil komme dårlig ut på de fleste områder, inkludert på psykisk helse, vil ikke nødvendigvis hjelpe denne ungdommen. Ikke når den ikke stemmer. En slik forståelse av egen fremtid vil heller kunne virke passiviserende. Det frister ikke å kople seg på et samfunn og et fellesskap du forventer at vil svikte deg.

Ida Sund Morken er psykolog.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ordskifte

Ny kurs med endra styrkeforhold?

«I konfliktar er styrke viktigare enn hensikter og narrativ.»

ErikKlepsvik
Ordskifte

Ny kurs med endra styrkeforhold?

«I konfliktar er styrke viktigare enn hensikter og narrativ.»

ErikKlepsvik
Andrew Jackson var president i USA frå 1829 til 1837.

Andrew Jackson var president i USA frå 1829 til 1837.

Foto via Wikimedia Commons

Ordskifte
Øyvind T. Gulliksen

Donald Trump og Andrew Jackson

Utruleg nok kan altså Trump, som no er dømd for kjeltringstrekar i stor skala, bli presidentkandidat for Det republikanske partiet.

Statsminister Jonas Gahr Støre på strategikonferansen til Arbeidarpartiet i november 2023.

Statsminister Jonas Gahr Støre på strategikonferansen til Arbeidarpartiet i november 2023.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Ordskifte
LarsKolbeinstveit

Svakt frå Agenda

At Ap gjer det dårleg, kan ha med heilt andre grunnar å gjere enn at folk vert meir opptekne av seg sjølve.

EssaySamfunn
Morten A. Strøksnes

iPad-bobla som brast

Samfunnet har nytta store ressursar på å digitalisere skolen. Grunnlaget var syltynt og har vore styrt av motetenking, gruppepress, framtidsangst og kommersielle interesser. No ser det ut til å snu.

Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Foto: Pelikanen forlag

BokMeldingar

Apokalyptisk

Madame Nielsen leverer litteratur av sjeldan kvalitet.

Oddmund Hagen
Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Foto: Pelikanen forlag

BokMeldingar

Apokalyptisk

Madame Nielsen leverer litteratur av sjeldan kvalitet.

Oddmund Hagen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis