Utdanning
Det er også foreldrenes valg
Vi les overalt at det er vanskeleg og kjedeleg å lære framandspråk, skriv Andrea Vaske og Ute Wengorz. Dei meiner gjentakinga av desse påstandane gjer at dei sakte, men sikkert blir til fakta.
Bjørn Sigurdsøn
Verdien av fremmedspråk kan først sees på lang sikt. Mange foreldre har tydeligvis ikke forstått dette, ellers ville de kjempet for å beholde og fremme fremmedspråkundervisning i skolen. Tyskforum slutter seg fullt og helt til Sigurd A. Bækkelunds kommentar i Dag og Tid 16. januar om viktigheten av fremmedspråk i skolen.
Vi og diverse andre instanser har kjempet for å beholde fremmedspråk i norske skoler i flere tiår uten å oppnå ønsket resultat: en samfunnsmessig konsensus om at vi gjør elevene våre en bjørnetjeneste når vi sender dem ut i en stadig mer kompleks og farlig verden – uten fremmedspråkkunnskaper. Eksemplene til Bækkelund taler for seg selv.
I læreplanen for fremmedspråk er «demokrati og medborgerskap» sentrale overordnede temaer. De tas opp og diskuteres: i tyskundervisningen når høyreekstremisme, nasjonalsosialisme eller DDR-diktaturet blir behandlet, i franskundervisningen når det gjelder kolonialisme, i spanskundervisningen når diktaturet under Franco står på timeplanen. Her spiller også elevenes erkjennelse av at hver og en av oss alltid skriver historie gjennom vår holdning og våre handlinger, en viktig rolle. I beste fall fører dette til at de selv blir aktører for et demokratisk samfunn. Også derfor er fremmedspråkundervisning så viktig.
Mens verdien av fremmedspråkkunnskaper på la oss kalle det «høyere nivå» stadig vekk understrekes i for eksempel Tyskland-strategien eller i avtalen om strategisk samarbeid, når altså ikke budskapet frem til grasrota. I stedet leser vi overalt at det er vanskelig og kjedelig å lære fremmedspråk. Den stadige gjentakelsen av disse påstandene gjør at de sakte, men sikkert blir til fakta.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
