Descartes, Newton, Andreas Skartveit og tvilenVitskapAlexander R. DelhougneI siste nummer av avisa Dag og Tid skriver Andreas Skartveit kunnskapsrikt og stilsikkert om tvilen som herjet i vitenskapen inntil Descartes fikk satt den akademiske tvil opp som e
I siste nummer av avisa Dag og Tid skriver Andreas Skartveit kunnskapsrikt og stilsikkert om tvilen som herjet i vitenskapen inntil Descartes fikk satt den akademiske tvil opp som et forbilde for all vitenskap. Tvilen skal være overdommer i all vitenskap.
Deretter kom Newton frem med sine vitenskapelige teorier og sitt nye syn på gravitasjonen, som han formulerte lover for og er så berømt for. Så forteller Skartveit oss at Newton også var en tviler. Selv sine egne teorier og vitenskapelige funn som han konkretiserte med lover, tvilte Newton på, fordi han ikke kunne fastslå at slik er det.
Og nå kommer det merkelige:
Skartveit, og mange med ham, selvfølgelig, er ingen tviler. Han (de) vet hva som er rett, han (de) har fasiten.
Selv om Newton fastslår at Moses er den største historiker i tiden, at Gud skapte jorden på syv dager for vel fem tusen år siden, og at gresk og romersk historie måtte justeres for å tilpasses historien i Det gamle testamentet (også kalt Torah), så plasserer Skartveit disse Newtons teorier trygt i «raritetskabinettet for historieskriving», som han uttrykker det. Selv ikke Newtons teorier om hva gravitasjonskraften er, vil kunne stå for ettertidens oppfatninger.
Og Skartveit samstemmer i den moderne oppfatning om at alt som ikke kan stå for nåtidens granskning, er feil.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.