JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Demokratiet, smittevernlova og elefanten i Genève

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1609
20240202
1609
20240202

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Jus

Jusprofessor Hans Petter Graver er bekymra for at regjeringa – med den nylig vedtatte endringa i smittevernlova – «no kan vedta vidtgåande innskrenkingar i folks rørslefridom og familieliv utan på noko tidspunkt å konsultera Stortinget» (Dag og Tid 12. januar).

Takk for den, Graver, men det er nok verre enn som så: Den internasjonale helsereguleringen (IHR) administreres av generalsekretæren i WHO og regulerer responsen på det som Genève velger å definere som «en internasjonal folkehelse-nødssituasjon». IHR-2005 er under revisjon, de viktigste foreslåtte endringene er:

- Så langt har generalsekretærens kriseanbefalinger vært «ikke-bindende». Denne passusen er foreslått fjerna. Den nye IHR krever at medlemslanda skal vedta rettslig bindende regler for å gjennomføre «anbefalingene» fra Genève uten opphold. WHO oppretter ei vaktbikkje – en overvåkningskomité – som skal sørge for lojal nasjonal oppfølging.

- I gamle IHR-2005 er det slått fast at krisereguleringene skal gjennomføres «med full respekt for menneskelig verdighet, menneskerettighetene og grunnleggende menneskelige friheter». Erstattes med: «... unngå unødvendig innblanding i menneskerettighetene».

Hvis IHR-endringene blir vedtatt med to tredjedels flertall på hovedkonferansen i mai, vil Norge være folkerettslig forplikta til å følge dem. Diskuterer vi egentlig et skinndemokrati, Graver?

Hans Husum er dr.med.

Kilde: Betenkning om rettsutviklingen i Verdens helseorganisasjon (WHO). Professor i rettsvitenskap Morten Tvedt, Høyskolen i Innlandet; 21. oktober 2023.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Jus

Jusprofessor Hans Petter Graver er bekymra for at regjeringa – med den nylig vedtatte endringa i smittevernlova – «no kan vedta vidtgåande innskrenkingar i folks rørslefridom og familieliv utan på noko tidspunkt å konsultera Stortinget» (Dag og Tid 12. januar).

Takk for den, Graver, men det er nok verre enn som så: Den internasjonale helsereguleringen (IHR) administreres av generalsekretæren i WHO og regulerer responsen på det som Genève velger å definere som «en internasjonal folkehelse-nødssituasjon». IHR-2005 er under revisjon, de viktigste foreslåtte endringene er:

- Så langt har generalsekretærens kriseanbefalinger vært «ikke-bindende». Denne passusen er foreslått fjerna. Den nye IHR krever at medlemslanda skal vedta rettslig bindende regler for å gjennomføre «anbefalingene» fra Genève uten opphold. WHO oppretter ei vaktbikkje – en overvåkningskomité – som skal sørge for lojal nasjonal oppfølging.

- I gamle IHR-2005 er det slått fast at krisereguleringene skal gjennomføres «med full respekt for menneskelig verdighet, menneskerettighetene og grunnleggende menneskelige friheter». Erstattes med: «... unngå unødvendig innblanding i menneskerettighetene».

Hvis IHR-endringene blir vedtatt med to tredjedels flertall på hovedkonferansen i mai, vil Norge være folkerettslig forplikta til å følge dem. Diskuterer vi egentlig et skinndemokrati, Graver?

Hans Husum er dr.med.

Kilde: Betenkning om rettsutviklingen i Verdens helseorganisasjon (WHO). Professor i rettsvitenskap Morten Tvedt, Høyskolen i Innlandet; 21. oktober 2023.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte
PrebenAavitsland

Meir om seinfølgjer

Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Foto: Maria Jemeljanova / Fide

SjakkKunnskap
Atle Grønn

«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Øyvind Vågnes
St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Øyvind Vågnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis