Dag og Tid trenger nytt batteri i kalkulatoren

Etikkrådet viser til artikkelen i Dag og Tid 29. april hvor utelukkelsen av selskaper fra Statens pensjonsfond utland (SPU) blir omtalt.

Kriteriet for utelukkelse av selskaper som produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, ble etablert i 2004 og har ligget fast siden. På grunnlag av dette kriteriet har selskaper som produserer kjernevåpen, klasevåpen og antipersonellminer, blitt utelukket fra fondet. Også tobakksprodusenter er utelukket fra fondet. Forslaget til etiske retningslinjer ble foreslått av et offentlig utvalg som la vekt på at utelukkelseskriteriene skulle ha allmenn tilslutning i samfunnet. Så fikk også forslaget til etiske retningslinjer tilslutning fra et samlet storting.

Utgangspunktet for retningslinjene for utelukkelse er at fondet ikke skal være investert i, og dermed tjene penger på, selskaper som produserer for eksempel klasevåpen. Det er ikke forbudt for USA, Russland, Kina og andre stater som ikke har tilsluttet seg klasevåpenkonvensjonen, å produsere eller bruke klasevåpen. Det er det imidlertid for Norge. Å kjøpe våpen fra en produsent som også produserer andre våpentyper, er ikke det samme som å tjene penger på hele virksomheten. Det er derfor ikke nødvendigvis en motsetning mellom at et selskap er utelukket fra SPUs investeringer, og at den norske stat kjøper våpen fra det samme selskapet.

Etikkrådets oppgave er å gi råd om utelukkelse og observasjon av selskaper etter disse retningslinjene. Etikkrådet vurderer ikke kostnader ved utelukkelser. Når Dag og Tids artikkel bygger en argumentasjon rundt påstanden at avkastningen av fondets investering i selskapet Lockheed Martin alene kunne finansiert det norske kampflyprogrammet J-35, vil vi likevel påpeke at dette synes basert på en feilaktig økonomisk analyse. Det norske J-35-programmet er oppgitt å ha en kostnadsramme på rundt 300 milliarder kroner. Det er vanskelig å forstå at Dag og Tid kan tro at avkastningen fra SPUs investering i ett enkeltselskap kan være av en slik størrelsesorden, og uklart hva bakgrunnen for denne villfarelsen er.

Det er mulig Dag og Tid regner at avkastningen på et beløp som ikke er investert i et utelukket selskap, er tapt, når beløpet i realiteten er investert i andre selskaper og har gitt avkastning fra disse. Et eventuelt tap eller gevinst som følge av en utelukkelse fra fondet vil være forskjellen i avkastning på det aktuelle selskapet og avkastningen til den alternative investeringen. Det er riktig at det har vært en positiv verdiutvikling i aksjene til Lockheed Martin i perioden selskapet har vært utelukket fra fondet, men det har det også vært i aksjene til selskapene som fondet faktisk har vært investert i.

Norges Bank skriver i sin årsmelding for 2021 om ansvarlig forvalting:

«De produktbaserte utelukkelsene har redusert den kumulative avkastningen på referanseindeksen for aksjer med om lag 1,1 prosentpoeng, eller 0,02 prosentpoeng årlig. Det er først og fremst utelukkelsen av våpenprodusenter som har redusert avkastningen, men utelukkelsen av tobakkselskaper har også bidratt. De adferdsbaserte utelukkelsene har økt den kumulative avkastningen på referanseindeksen for aksjer med om lag 0,9 prosentpoeng, eller 0,02 prosentpoeng årlig. Det er spesielt selskaper utelukket på grunn av alvorlig miljøskade som har bidratt positivt. Totalt har referanseindeksen for aksjer gitt en avkastning som er 0,2 prosentpoeng lavere enn en indeks som ikke er justert for etiske utelukkelser. På årlig basis tilsvarer dette en neglisjerbar (0,00 prosent) lavere avkastning.»

Den produktbaserte utelukkelsen av selskaper fra fondet (både våpen- og tobakksprodusenter) har isolert sett gitt fondet en mindreavkastning på 0,02 prosentenheter årlig. For en fondsverdi på eksempelvis 10.000 milliarder kroner utgjør dette 2 milliarder kroner. Hvor stor del av mindreavkastningen som følger av de produktbaserte utelukkelsene som kan tilskrives utelukkelsen av Lockheed Martin, er ikke beregnet, men det vil utgjøre en viss brøkdel av 2 milliarder kroner. Det skal uansett godt gjøres å finansiere Norges kjøp av F-35 med dette.