Clemets ansvarsfraskrivelse
Kristin Clemet vil tydeligvis diskutere alt annet enn det jeg faktisk skrev – nemlig at Kunnskapsløftet var basert på svært mangelfull forskning.
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Fikst frå Clemet
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Fikst frå Clemet
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skule
I sitt svar til meg innleder Kristin Clemet med å hevde at jeg «er en av dem som mener å vite hvorfor Norge, og antagelig også andre land, gjør det dårlig i den siste Pisa-undersøkelsen». Siden jeg ikke nevnte Pisa en eneste gang, er jeg usikker på hvilket innlegg hun har lest. Men Clemet vil tydeligvis diskutere alt annet enn det jeg faktisk skrev – nemlig at Kunnskapsløftet var basert på svært mangelfull forskning.
Clemet gjentar påstanden om at Kunnskapsløftet bygget på den beste forskningen man hadde den gangen. Dette stemmer rett og slett ikke. Man forholdt seg ikke til den beste forskningen som forelå på den tiden – og mange av tiltakene ble gjennomført uten å vise til forskning i det hele tatt.
Clemet skriver at «[l]æreplanene er blitt mer kompetansebaserte. Det er et resultat av en samfunnsutvikling som har gjort skolen langt viktigere for menneskers mulighet til å bli integrert i samfunns- og arbeidsliv». Nei, læreplanene har blitt kompetansebaserte fordi Clemet bestemte det. Den syltynne begrunnelsen for den mest radikale endringen i norske læreplaners historie kan Dag og Tids lesere selv finne i NOU-en I første rekke (2003), kapittel 8 (s. 67–82). Den faktiske forskningen som ligger til grunn for denne endringen, er ikke dårlig – den er ikke-eksisterende.
«Kunnskapsløftet kunne gått inn for at lærere skulle bruke forskningsbaserte pedagogiske metoder.»
Kompetanse står selvsagt ikke i motsetning til kunnskap, slik Clemet antyder at jeg tror. Men kompetanse kan ikke trenes i isolasjon; den kommer som følge av og forutsetter solid kunnskap. Det går ikke an å bygge kunnskap kumulativt fra klassetrinn til klassetrinn uten at læreplanene spesifiserer hva man faktisk skal lære. Det er derfor det har vært så katastrofalt å tømme læreplanene for innhold.
Videre fremstiller Clemet det som om Kunnskapsløftet var et slags oppgjør med reformpedagogikken. Hvis hun faktisk hadde ønsket å ta et oppgjør med reformpedagogiske metoder – som evidensbasert forskning allerede på den tiden hadde diskreditert – ville det vært lett å gjøre det. Kunnskapsløftet kunne gått inn for at lærere skulle bruke forskningsbaserte pedagogiske metoder. Men i stedet fikk man et fullstendig pedagogisk frislipp.
Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt. Hun kunne tatt til orde for å gjøre evidensbasert forskning retningsgivende for skolepolitikken fremover. Men i stedet bruker Clemet tid og krefter på å forsvare en nesten 20 år gammel reform, mens hun legger ansvaret for at det gikk galt, på lærerne og skolene som ble tvunget til å gjennomføre den. Dårligere resultater, skriver hun, «handler mest om ledelse og styringen av skolen og om kvaliteten på det pedagogiske arbeidet», mens problemet med reformpedagogiske metoder er «lærerne [som] mangler kompetanse». Ansvarsfraskrivelsen er total.
I mellomtiden blir all fornuftig debatt om skolen overlatt til venstresiden og det nye stjerneskuddet Kari Nessa Nordtun. Vi får bare håpe at Høyre lar nye krefter slippe til før valget i 2025 og ikke lar Clemets kamp for eget ettermæle prege partiets skolepolitikk i tiden fremover.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skule
I sitt svar til meg innleder Kristin Clemet med å hevde at jeg «er en av dem som mener å vite hvorfor Norge, og antagelig også andre land, gjør det dårlig i den siste Pisa-undersøkelsen». Siden jeg ikke nevnte Pisa en eneste gang, er jeg usikker på hvilket innlegg hun har lest. Men Clemet vil tydeligvis diskutere alt annet enn det jeg faktisk skrev – nemlig at Kunnskapsløftet var basert på svært mangelfull forskning.
Clemet gjentar påstanden om at Kunnskapsløftet bygget på den beste forskningen man hadde den gangen. Dette stemmer rett og slett ikke. Man forholdt seg ikke til den beste forskningen som forelå på den tiden – og mange av tiltakene ble gjennomført uten å vise til forskning i det hele tatt.
Clemet skriver at «[l]æreplanene er blitt mer kompetansebaserte. Det er et resultat av en samfunnsutvikling som har gjort skolen langt viktigere for menneskers mulighet til å bli integrert i samfunns- og arbeidsliv». Nei, læreplanene har blitt kompetansebaserte fordi Clemet bestemte det. Den syltynne begrunnelsen for den mest radikale endringen i norske læreplaners historie kan Dag og Tids lesere selv finne i NOU-en I første rekke (2003), kapittel 8 (s. 67–82). Den faktiske forskningen som ligger til grunn for denne endringen, er ikke dårlig – den er ikke-eksisterende.
«Kunnskapsløftet kunne gått inn for at lærere skulle bruke forskningsbaserte pedagogiske metoder.»
Kompetanse står selvsagt ikke i motsetning til kunnskap, slik Clemet antyder at jeg tror. Men kompetanse kan ikke trenes i isolasjon; den kommer som følge av og forutsetter solid kunnskap. Det går ikke an å bygge kunnskap kumulativt fra klassetrinn til klassetrinn uten at læreplanene spesifiserer hva man faktisk skal lære. Det er derfor det har vært så katastrofalt å tømme læreplanene for innhold.
Videre fremstiller Clemet det som om Kunnskapsløftet var et slags oppgjør med reformpedagogikken. Hvis hun faktisk hadde ønsket å ta et oppgjør med reformpedagogiske metoder – som evidensbasert forskning allerede på den tiden hadde diskreditert – ville det vært lett å gjøre det. Kunnskapsløftet kunne gått inn for at lærere skulle bruke forskningsbaserte pedagogiske metoder. Men i stedet fikk man et fullstendig pedagogisk frislipp.
Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt. Hun kunne tatt til orde for å gjøre evidensbasert forskning retningsgivende for skolepolitikken fremover. Men i stedet bruker Clemet tid og krefter på å forsvare en nesten 20 år gammel reform, mens hun legger ansvaret for at det gikk galt, på lærerne og skolene som ble tvunget til å gjennomføre den. Dårligere resultater, skriver hun, «handler mest om ledelse og styringen av skolen og om kvaliteten på det pedagogiske arbeidet», mens problemet med reformpedagogiske metoder er «lærerne [som] mangler kompetanse». Ansvarsfraskrivelsen er total.
I mellomtiden blir all fornuftig debatt om skolen overlatt til venstresiden og det nye stjerneskuddet Kari Nessa Nordtun. Vi får bare håpe at Høyre lar nye krefter slippe til før valget i 2025 og ikke lar Clemets kamp for eget ettermæle prege partiets skolepolitikk i tiden fremover.
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.