Bombeflyvertinne?KRIGVIDAR ENGTROMSØPå lederplass i Dag og Tid 30. juni skrives det mye fornuftig om Norges mange kriger siden 1999. Det har, ifølge lederskribenten, vært et fravær av debatt om Norgs deltakelse i kriger «sidan Kristin Halvorsen (SV) melde
Kristin Halvorsen blei attvald som leiar i SV på Lillehammer 1999, trass i sterk misnøye frå grasrota i partiet med den utanrikspolitiske lina den førre partileiaren Erik Solheim representerte.
Foto: Tor Richardsen, NTB scanpix
På lederplass i Dag og Tid 30. juni skrives det mye fornuftig om Norges mange kriger siden 1999. Det har, ifølge lederskribenten, vært et fravær av debatt om Norgs deltakelse i kriger «sidan Kristin Halvorsen (SV) melde seg som bombeflyvertinne over Serbia i 1999». Jeg var dengang aktiv i SV, og uenig med Kristin Halvorsen i debatten innad i SV i 1998–1999, og jeg synes to ting mangler i denne nokså vanlige framstillingen.
For det første var det Erik Solheim som var SVs viktigste utenrikspolitiker i 1998–1999, selv om Kristin Halvorsen var partileder. En bagatell kanskje, siden de to var enige, men det var Solheim som først i Stortingets utenrikskomité godtok at NATO skulle gripe militært inn i Kosovo-konflikten på tross av manglende FN-mandat. For det andre hadde altså ikke SV regjeringsmakt eller annen makt på denne tiden.
Grunnen til at denne striden så ofte knyttes til SV, er åpenbart at SV var det eneste partiet med en seriøs debatt om Kosovo-konflikten. Det burde SV roses for, ikke kritiseres for. Stortingets andre partier, både i posisjon og opposisjon, godtok uten særlig debatt NATOs intervensjon. Jeg mente da og mener fortsatt det var et feilgrep.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
