Bjarte Brulands misforståelserHeimefrontenMarte MicheletMin bok Hva visste hjemmefronten? har skapt heftig debatt. Ettersom mange av emnene er like ømtålige som de er viktige, var jeg forberedt på sterke reaksjoner. Det jeg ikke hadde forventet var den ure
Min bok Hva visste hjemmefronten? har skapt heftig debatt. Ettersom mange av emnene er like ømtålige som de er viktige, var jeg forberedt på sterke reaksjoner. Det jeg ikke hadde forventet var den uredelige debattstilen enkelte historikere nå oppviser. At Frode Færøy ved Hjemmefrontmuseet raskt gikk ut og avfeide hele boken som «absurd» allerede før han hadde rukket å lese den, var kanskje ikke direkte sjokkerende. Jeg er mer overrasket over at historiker Bjarte Bruland, som jeg i utgangspunktet har stor respekt for, i sin «anmeldelse» av boken i Dag og Tid kom med en rekke usaklige og feilaktige påstander om hva jeg har skrevet. I realiteten var Brulands tekst et partsinnlegg, og det er flere ting i innlegget som må besvares.
For det første fremstiller Bruland det som om det forekommer sitatfusk i boken. Det er en alvorlig anklage som man ikke kan slenge ut uten å dobbeltsjekke at man har rett.
I det første tilfellet hevder han at jeg har utelatt en viktig setning fra et brev skrevet av Helmuth von Moltke, den tyske juristen som i 1942 varslet sine norske motstandskontakter om den endelige løsningen og om en kommende aksjon mot de norske jødene. I tråd med den etablerte norske historieskrivingen på området vil Bruland gjerne ha det til at von Moltke ikke kjente til hva den endelige løsningen «egentlig» gikk ut på før i oktober 1942. Bruland viser til et brev von Moltke sendte til sin kone i oktober 1942. I brevet fortalte han henne at han akkurat hadde fått kjennskap til en ny type forbrenningsovn som SS hadde utviklet, med kapasitet til å brenne 6000 lik om dagen.
Bruland påstår at jeg har utelatt en viktig setning, men ser ikke at setningen kun er oversatt ørlite gran ulikt hos meg og i kilden Bruland har sett på. I den kilden Bruland har sett på, er setningen formulert slik: «Før nå har jeg ikke trodd på det.» I min bok er oversettelsen slik: «Hittil hadde jeg ikke trodd på det.»
Brulands påstand om utelatelse er altså direkte usann. Ikke bare siterer jeg originalbrevet i sin helhet, jeg drøfter deretter hva setningen Bruland påstår jeg har utelatt betyr for vår forståelse av von Moltkes kunnskap om den endelige løsningen. Hvordan kunne Bruland overse dette?
Jeg skriver blant annet: «Von Moltke hadde åpenbart hørt rykter om utvidelsene og de spesielle, nye ovnene tidligere og tenkt at det var overdrivelser. Det første av de nye krematoriene sto ikke ferdig før i mars 1943. Disse byggene har i ettertid kommet til å representere jødeutryddelsen, men høsten 1942 var de bare på planleggingsstadiet. I virkeligheten viser dermed brevet til Freya i oktober 1942 hvor uhyre velinformert von Moltke var om drapsanleggene.»
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
