JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Antisionisme med mørke briller

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3118
20180921
3118
20180921

Israel

O. Skre hadde 14. september mange påstander om Israel uten noen empiri. Enten har han ikke gode kunnskaper – eller så prøver han å spre desinformasjon.

Israel «meir og meir liknar ein apartheidstat». I så fall hadde ikke Israel brukt 700 mill. kroner de siste årene på å oppmuntre israelske arabere til å ta høyere utdanning. Resultat: Antallet arabiske studenter har økt med ca. 80 %. Nå er programmet utvidet med over 2 milliarder kroner for de neste seks årene. I fjor ble en araber utnevnt til dommer i høyesterett. Sånt ville ikke skjedd hvis Israel ble mer og mer en apartheidstat.

Den israelske «hæren har full kontroll» på Gaza. I så fall hadde ikke Hamas greid å sende mange hundre brennende drager mot Israel fra april til juli, og truet med å sende 5.000 til. På én dag (9. august) greide Hamas å skyte 70 raketter og erklærte etterpå: «Vi holder det vi har lovet. Vi opererer nå på samme nivå som fienden.»

Blokaden av Gaza. Skre mener kanskje at den er ulovlig. Palmer-rapporten (laget for FN, 2011) erklærte at blokaden var et legitimt middel for å hindre at det ble sendt våpen til regimet, fordi Israel sto overfor en reell sikkerhetstrussel fra militante grupper. Utenriksministeren vår måtte erkjenne dette etter besøket i sommer.

Folk på Gaza «lever på sveltegrensa». Det er i så fall ikke Israels skyld. Hamas bruker enormt store ressurser på å grave ut tunneler under grensen til Israel i stedet for å utvikle sivilsamfunnet. Israel kuttet ned på strømleveransen i august fordi Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) ikke hadde betalt strømregningen på lange tider. Heller ikke Hamas vil betale for strømmen. I første halvår 2018 slapp Israel inn ca. 300 trailere hver dag. Under konflikten i vår nektet Hamas å ta imot to trailere med medisiner – fordi utstyret kom fra Israel.

Netanyahu «oppmoda til drapet på Rabin». Noen av Netanyahus politiske motstandere har hevdet at han egget demonstrantene (eng: incited). Netanyahu sier det er feil, og la ut et filmklipp fra ukene før mordet der han fordømte hatretorikken mot Rabin som «gal, villedende og umoralsk».

«Modige menn og kvinner». Skre trekker frem Arafat og Rabin i 1993 som eksempel på modige menn som har prøvd å få til en fredelig løsning. Det spørs om Skre vet at Arafat drev «dobbelt-tale». Arafat var intervjuet i arabiske medier rett etter at avtalen var undertegnet. Da sammenliknet han Oslo-avtalen med den avtalen Muhammed gjorde med Quraysh-stammen i Mekka i 624. Den sa at det skulle herske fred i ti år. Muhammed brukte tiden til å ruste opp, og etter to år brøt han avtalen og gikk til angrep, og vant. Arafats strategi var altså å få en avtale for å ha «ro» til å drive voldelige angrep. Arafats kone har senere bekreftet at Arafat planla intifadaen både etter Oslo-avtalene og etter Camp David (2000).

Abbas er ikke noen bedre fredsapostel. PAs kart viser at «Palestina» strekker seg fra Jordanelva til Middelhavet. Noe Israel finnes ikke. Skolebøkene fra 1. til 10. klasse er systematisk opplæring i å hate jøder. Dette kan jeg vise i et senere innlegg.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Israel

O. Skre hadde 14. september mange påstander om Israel uten noen empiri. Enten har han ikke gode kunnskaper – eller så prøver han å spre desinformasjon.

Israel «meir og meir liknar ein apartheidstat». I så fall hadde ikke Israel brukt 700 mill. kroner de siste årene på å oppmuntre israelske arabere til å ta høyere utdanning. Resultat: Antallet arabiske studenter har økt med ca. 80 %. Nå er programmet utvidet med over 2 milliarder kroner for de neste seks årene. I fjor ble en araber utnevnt til dommer i høyesterett. Sånt ville ikke skjedd hvis Israel ble mer og mer en apartheidstat.

Den israelske «hæren har full kontroll» på Gaza. I så fall hadde ikke Hamas greid å sende mange hundre brennende drager mot Israel fra april til juli, og truet med å sende 5.000 til. På én dag (9. august) greide Hamas å skyte 70 raketter og erklærte etterpå: «Vi holder det vi har lovet. Vi opererer nå på samme nivå som fienden.»

Blokaden av Gaza. Skre mener kanskje at den er ulovlig. Palmer-rapporten (laget for FN, 2011) erklærte at blokaden var et legitimt middel for å hindre at det ble sendt våpen til regimet, fordi Israel sto overfor en reell sikkerhetstrussel fra militante grupper. Utenriksministeren vår måtte erkjenne dette etter besøket i sommer.

Folk på Gaza «lever på sveltegrensa». Det er i så fall ikke Israels skyld. Hamas bruker enormt store ressurser på å grave ut tunneler under grensen til Israel i stedet for å utvikle sivilsamfunnet. Israel kuttet ned på strømleveransen i august fordi Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) ikke hadde betalt strømregningen på lange tider. Heller ikke Hamas vil betale for strømmen. I første halvår 2018 slapp Israel inn ca. 300 trailere hver dag. Under konflikten i vår nektet Hamas å ta imot to trailere med medisiner – fordi utstyret kom fra Israel.

Netanyahu «oppmoda til drapet på Rabin». Noen av Netanyahus politiske motstandere har hevdet at han egget demonstrantene (eng: incited). Netanyahu sier det er feil, og la ut et filmklipp fra ukene før mordet der han fordømte hatretorikken mot Rabin som «gal, villedende og umoralsk».

«Modige menn og kvinner». Skre trekker frem Arafat og Rabin i 1993 som eksempel på modige menn som har prøvd å få til en fredelig løsning. Det spørs om Skre vet at Arafat drev «dobbelt-tale». Arafat var intervjuet i arabiske medier rett etter at avtalen var undertegnet. Da sammenliknet han Oslo-avtalen med den avtalen Muhammed gjorde med Quraysh-stammen i Mekka i 624. Den sa at det skulle herske fred i ti år. Muhammed brukte tiden til å ruste opp, og etter to år brøt han avtalen og gikk til angrep, og vant. Arafats strategi var altså å få en avtale for å ha «ro» til å drive voldelige angrep. Arafats kone har senere bekreftet at Arafat planla intifadaen både etter Oslo-avtalene og etter Camp David (2000).

Abbas er ikke noen bedre fredsapostel. PAs kart viser at «Palestina» strekker seg fra Jordanelva til Middelhavet. Noe Israel finnes ikke. Skolebøkene fra 1. til 10. klasse er systematisk opplæring i å hate jøder. Dette kan jeg vise i et senere innlegg.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis