Antisemitten Rudolf Steiner
Rudolf Steiner i arbeid med den store skulpturen «Der Menschheitsrepräsentant» frå 1922.
Rudolf Steiner
Jeg ser at Kaj Skagen har falt for fristelsen til å benytte sin rolle som kommentator i Dag og Tid til å misjonere for Rudolf Steiner og antroposofien (Dag og Tid 13.7.).
Denne gang er anledningen fremstillingen av Steiners antisemittisme i min bok En antisemitt trer frem. Alf Larsen og Jødeproblemet (Press 2018). Jeg må i denne forbindelse presisere at temaet for min bok verken er antroposofien, Rudolf Steiners rasisme eller hans antisemittisme, men Alf Larsens jødehat.
Etter hva jeg forstår, er Skagens hovedpoeng at Steiners antisemittisme bare er en liten del av hans omfattende oeuvre. Vi er enige om at Steiner var antisemitt, noe som fremgår av min bok, der jeg krediterer Skagen for hans fremstilling av den unge Steiners antisemittisme. I tillegg legger jeg vekt på antisemittismen i Steiners teosofi og antroposofi.
Skagen besværer seg over at jeg ikke har fremhevet Steiners angrep på tidens antisemitter og ikke forstått at Steiners antisemittisme var noe annet enn tidens biologisk begrunnede antisemittisme. Har han lest boken, burde han ha fått med seg at det har jeg helt eksplisitt gjort. Han mener videre at det er få kilder hos Steiner jeg har å vise til, han nevner fem. Skagen vet selvfølgelig at det i min fremstilling også henvises til andre kilder. Han er nok også klar over at jeg ikke pretenderer å gi en total oversikt over Steiners antisemittiske utsagn, altså at det finnes flere steder der Steiner gir en negativ fremstilling av jødedommen. Han underslår dessuten at jeg henviser til forskningslitteratur om temaet. Skagen bagatelliserer også utviklingstankens betydning for Steiners antisemittisme. Det vesentlige her er ikke utviklingstanken i seg selv, men Steiners kobling av denne ideen med en okkult kristologi.
Jeg vil nødig beskylde Skagen for å være morsom, men det er vanskelig å oppfatte ham annerledes når han har regnet ut at Steiners antisemittisme bare utgjør 0,036 prosent av alt han har uttalt seg om.
Til orientering kan jeg nevne at den israelske professor Israel Koren i år kommer med et tobindsverk om Rudolf Steiner og antisemittismen.
Uansett prosentsatsen av Steiners antisemittisme i hans skrifter, den hadde en betydelig virkningshistorie. Det er et vesentlig poeng i min bok, noe Skagen behendig nok unnlater å forholde seg til. Fremtredende antroposofer i Tyskland, Italia, Sveits og Norge videreførte og videreutviklet Steiners syn på jødedommen både i mellomkrigstiden og etter krigen. Den norske storantroposofen Alf Larsen har den tvilsomme æren av å være en av de mest ekstreme.
Verken Skagen eller den bevegelsen han identifiserer seg med, kan være tjent med denne form for apologetisk polemikk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Rudolf Steiner
Jeg ser at Kaj Skagen har falt for fristelsen til å benytte sin rolle som kommentator i Dag og Tid til å misjonere for Rudolf Steiner og antroposofien (Dag og Tid 13.7.).
Denne gang er anledningen fremstillingen av Steiners antisemittisme i min bok En antisemitt trer frem. Alf Larsen og Jødeproblemet (Press 2018). Jeg må i denne forbindelse presisere at temaet for min bok verken er antroposofien, Rudolf Steiners rasisme eller hans antisemittisme, men Alf Larsens jødehat.
Etter hva jeg forstår, er Skagens hovedpoeng at Steiners antisemittisme bare er en liten del av hans omfattende oeuvre. Vi er enige om at Steiner var antisemitt, noe som fremgår av min bok, der jeg krediterer Skagen for hans fremstilling av den unge Steiners antisemittisme. I tillegg legger jeg vekt på antisemittismen i Steiners teosofi og antroposofi.
Skagen besværer seg over at jeg ikke har fremhevet Steiners angrep på tidens antisemitter og ikke forstått at Steiners antisemittisme var noe annet enn tidens biologisk begrunnede antisemittisme. Har han lest boken, burde han ha fått med seg at det har jeg helt eksplisitt gjort. Han mener videre at det er få kilder hos Steiner jeg har å vise til, han nevner fem. Skagen vet selvfølgelig at det i min fremstilling også henvises til andre kilder. Han er nok også klar over at jeg ikke pretenderer å gi en total oversikt over Steiners antisemittiske utsagn, altså at det finnes flere steder der Steiner gir en negativ fremstilling av jødedommen. Han underslår dessuten at jeg henviser til forskningslitteratur om temaet. Skagen bagatelliserer også utviklingstankens betydning for Steiners antisemittisme. Det vesentlige her er ikke utviklingstanken i seg selv, men Steiners kobling av denne ideen med en okkult kristologi.
Jeg vil nødig beskylde Skagen for å være morsom, men det er vanskelig å oppfatte ham annerledes når han har regnet ut at Steiners antisemittisme bare utgjør 0,036 prosent av alt han har uttalt seg om.
Til orientering kan jeg nevne at den israelske professor Israel Koren i år kommer med et tobindsverk om Rudolf Steiner og antisemittismen.
Uansett prosentsatsen av Steiners antisemittisme i hans skrifter, den hadde en betydelig virkningshistorie. Det er et vesentlig poeng i min bok, noe Skagen behendig nok unnlater å forholde seg til. Fremtredende antroposofer i Tyskland, Italia, Sveits og Norge videreførte og videreutviklet Steiners syn på jødedommen både i mellomkrigstiden og etter krigen. Den norske storantroposofen Alf Larsen har den tvilsomme æren av å være en av de mest ekstreme.
Verken Skagen eller den bevegelsen han identifiserer seg med, kan være tjent med denne form for apologetisk polemikk.
Fleire artiklar
Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Eit spørsmål om kontroll
I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?
Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.
Foto: Samlaget
Ein av oss
Odd Nordstoga skriv tankefullt om livet, ut frå rolla som folkekjær artist.
Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.
Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB
Nato-toppen som sa det han tenkte
Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.
President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.
Foto: Evan Vucci / AP / NTB
Harris blir heimsøkt av inflasjonen
Kanskje vart presidentvalet i USA 2024 avgjort ved bensinpumpene og i matbutikkane.
Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB
– Meiningslaust å straffe sjuke
Ronny Rene Raveen, tidlegare politimann og rusmisbrukar, vil ha avkriminalisering av rusmisbrukarar og unge opp til 25 år.