JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Antisemitten Rudolf Steiner

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Rudolf Steiner i arbeid med den store skulpturen «Der Menschheitsrepräsentant» frå 1922.

Rudolf Steiner i arbeid med den store skulpturen «Der Menschheitsrepräsentant» frå 1922.

Rudolf Steiner i arbeid med den store skulpturen «Der Menschheitsrepräsentant» frå 1922.

Rudolf Steiner i arbeid med den store skulpturen «Der Menschheitsrepräsentant» frå 1922.

2734
20180803
2734
20180803

Rudolf Steiner

Jeg ser at Kaj Skagen har falt for fristelsen til å benytte sin rolle som kommentator i Dag og Tid til å misjonere for Rudolf Steiner og antroposofien (Dag og Tid 13.7.).

Denne gang er anledningen fremstillingen av Steiners antisemittisme i min bok En antisemitt trer frem. Alf Larsen og Jødeproblemet (Press 2018). Jeg må i denne forbindelse presisere at temaet for min bok verken er antroposofien, Rudolf Steiners rasisme eller hans antisemittisme, men Alf Larsens jødehat.

Etter hva jeg forstår, er Skagens hovedpoeng at Steiners antisemittisme bare er en liten del av hans omfattende oeuvre. Vi er enige om at Steiner var antisemitt, noe som fremgår av min bok, der jeg krediterer Skagen for hans fremstilling av den unge Steiners antisemittisme. I tillegg legger jeg vekt på antisemittismen i Steiners teosofi og antroposofi.

Skagen besværer seg over at jeg ikke har fremhevet Steiners angrep på tidens antisemitter og ikke forstått at Steiners antisemittisme var noe annet enn tidens biologisk begrunnede antisemittisme. Har han lest boken, burde han ha fått med seg at det har jeg helt eksplisitt gjort. Han mener videre at det er få kilder hos Steiner jeg har å vise til, han nevner fem. Skagen vet selvfølgelig at det i min fremstilling også henvises til andre kilder. Han er nok også klar over at jeg ikke pretenderer å gi en total oversikt over Steiners antisemittiske utsagn, altså at det finnes flere steder der Steiner gir en negativ fremstilling av jødedommen. Han underslår dessuten at jeg henviser til forskningslitteratur om temaet. Skagen bagatelliserer også utviklingstankens betydning for Steiners antisemittisme. Det vesentlige her er ikke utviklingstanken i seg selv, men Steiners kobling av denne ideen med en okkult kristologi.

Jeg vil nødig beskylde Skagen for å være morsom, men det er vanskelig å oppfatte ham annerledes når han har regnet ut at Steiners antisemittisme bare utgjør 0,036 prosent av alt han har uttalt seg om.

Til orientering kan jeg nevne at den israelske professor Israel Koren i år kommer med et tobindsverk om Rudolf Steiner og antisemittismen.

Uansett prosentsatsen av Steiners antisemittisme i hans skrifter, den hadde en betydelig virkningshistorie. Det er et vesentlig poeng i min bok, noe Skagen behendig nok unnlater å forholde seg til. Fremtredende antroposofer i Tyskland, Italia, Sveits og Norge videreførte og videreutviklet Steiners syn på jødedommen både i mellomkrigstiden og etter krigen. Den norske storantroposofen Alf Larsen har den tvilsomme æren av å være en av de mest ekstreme.

Verken Skagen eller den bevegelsen han identifiserer seg med, kan være tjent med denne form for apologetisk polemikk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Rudolf Steiner

Jeg ser at Kaj Skagen har falt for fristelsen til å benytte sin rolle som kommentator i Dag og Tid til å misjonere for Rudolf Steiner og antroposofien (Dag og Tid 13.7.).

Denne gang er anledningen fremstillingen av Steiners antisemittisme i min bok En antisemitt trer frem. Alf Larsen og Jødeproblemet (Press 2018). Jeg må i denne forbindelse presisere at temaet for min bok verken er antroposofien, Rudolf Steiners rasisme eller hans antisemittisme, men Alf Larsens jødehat.

Etter hva jeg forstår, er Skagens hovedpoeng at Steiners antisemittisme bare er en liten del av hans omfattende oeuvre. Vi er enige om at Steiner var antisemitt, noe som fremgår av min bok, der jeg krediterer Skagen for hans fremstilling av den unge Steiners antisemittisme. I tillegg legger jeg vekt på antisemittismen i Steiners teosofi og antroposofi.

Skagen besværer seg over at jeg ikke har fremhevet Steiners angrep på tidens antisemitter og ikke forstått at Steiners antisemittisme var noe annet enn tidens biologisk begrunnede antisemittisme. Har han lest boken, burde han ha fått med seg at det har jeg helt eksplisitt gjort. Han mener videre at det er få kilder hos Steiner jeg har å vise til, han nevner fem. Skagen vet selvfølgelig at det i min fremstilling også henvises til andre kilder. Han er nok også klar over at jeg ikke pretenderer å gi en total oversikt over Steiners antisemittiske utsagn, altså at det finnes flere steder der Steiner gir en negativ fremstilling av jødedommen. Han underslår dessuten at jeg henviser til forskningslitteratur om temaet. Skagen bagatelliserer også utviklingstankens betydning for Steiners antisemittisme. Det vesentlige her er ikke utviklingstanken i seg selv, men Steiners kobling av denne ideen med en okkult kristologi.

Jeg vil nødig beskylde Skagen for å være morsom, men det er vanskelig å oppfatte ham annerledes når han har regnet ut at Steiners antisemittisme bare utgjør 0,036 prosent av alt han har uttalt seg om.

Til orientering kan jeg nevne at den israelske professor Israel Koren i år kommer med et tobindsverk om Rudolf Steiner og antisemittismen.

Uansett prosentsatsen av Steiners antisemittisme i hans skrifter, den hadde en betydelig virkningshistorie. Det er et vesentlig poeng i min bok, noe Skagen behendig nok unnlater å forholde seg til. Fremtredende antroposofer i Tyskland, Italia, Sveits og Norge videreførte og videreutviklet Steiners syn på jødedommen både i mellomkrigstiden og etter krigen. Den norske storantroposofen Alf Larsen har den tvilsomme æren av å være en av de mest ekstreme.

Verken Skagen eller den bevegelsen han identifiserer seg med, kan være tjent med denne form for apologetisk polemikk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Foto: Samlaget

BokMeldingar
ArildBye

Ein av oss

Odd Nordstoga skriv tankefullt om livet, ut frå rolla som folkekjær artist.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement
Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis