Alkoholbruk rammer ikke bare drikkeren selv
Samlagskampen i Skien i 1934, I.O.G.T-plakatar utanfor Henrik Wergelandslokalet i Kongens gate.
Foto: Telemark Museum
Jon Hustad skriver mye riktig i artikkelen sin «Eit drikkefeldig folkeslag» (Dag og Tid 3. september), men utelater noe som er nødvendig for å forstå holdningene til alkohol: Han skriver som om problemene knyttet til alkoholbruk er det som kan ramme drikkeren selv. Da en stor del av befolkningen var avholdsfolk, var de mer opptatt av følgene fylla har for andre. Fylla vet vi oftest er en frivillig, tilsiktet handling. Bekjempelsen av fylla kan ikke overlates til betalte behandlere, men hører hjemme i befolkningen selv. Strategien som ble brukt, bygget på den samme «common sense» som nå brukes overfor narkotika: tanken om at mindre bruk vil gi mindre skader.
Avholdsbevegelsen var med andre ord ingen «folkebevegelse til leverens bevarelse», men snarere en folkebevegelse for å verne kvinner og barn mot familiefedre som opptrer hensynsløst i fylla. På en anti-alkoholplakat sto for eksempel «Nu har kvinder og barn faaet nok. Nu maa de faa fred». Om vi låner et begrep fra røyking, var det «passiv drikking» som drev fram de folkelige og politiske motreaksjonene. Dette gjør det også lett å forstå at motreaksjonene mot alkohol (først politisk, så forskning og behandling) kom først og sterkest i landene hvor mye av alkoholen brukes til fyll.
Teorien om alkoholismen ble populær fordi den ga løfter om at samfunnet kan få i pose og sekk, ha stor utbredelse av alkohol uten å straffes med lidelsen som følger med. Fokus ble flyttet fra den allmenne alkoholbruken til en avvikende minoritet. Fokus ble flyttet bort fra fylla, som er en hendelse hos mange, til en tilstand som få mener de har. Og fokus ble flyttet fra problemene som påføres andre, til problemer hos drikkeren selv.
For dem som for 100 år siden så tragedier av alkohol på nært hold, var det nærliggende å slutte med alkohol. Hundretusener konverterte til avholdsstandpunktet og fant at det ikke var for stort offer i den gode saks tjeneste. Hvis en nå ser tragedier av alkohol på nært hold, er det mer vanlig å bare be om behandling.
De siste 25 år har det vært mye forskning om problemer som drikkere påfører andre. I alle de land hvor det gjøres studier, finner en at antall som plages eller skades av andres drikkeatferd, er langt høyere enn antall som oppgir at de selv har fått problemer eller skadevirkninger av sin egen drikking. Direkte sammenliknbare tall har vi f.eks. fra Canada, der en fant at 33 prosent har vært plaget av andres drikking siste år, mens bare 9 prosent har opplevd noe problem i forbindelse med sin egen drikking.
Hvis hovedproblemet ved alkohol var at drikkeren kan skade seg selv, kunne bruken sees som en privatsak og alkoholrestriksjoner som barnepikementalitet. Men som menneskerettighetserklæringen av 1789 sier i § 4: «Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker.»
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
