Acer og norsk elkraftmarked
Energi
Det blir hevdet at flere kabler til utlandet (Tyskland og England) ikke vil påvirke prisene på elkraft i det norske marked. Det er naturligvis feil. Så lenge det er ulike priser i to markeder vil prisene utjevnes når overføringskapasiteten økes. I marked med lavest pris vil prisen øke, og vice versa. Dette er jo hensikten med at utlandet ønsker flere kabler.
Forholdet tilsvarer to kar med vann med ulikt nivå. Åpnes forbindelsen mellom karene, vil nivået stige i karet med lavest nivå.
For utlandet er eierskap i norske produksjonsanlegg ikke interessant. Det er reguleringskraft fra disse anleggene som er interessant, fordi den reduserer produksjonskostnadene på kontinentet. For EU er det derfor viktig å ha kontroll med de operasjonelle betingelsene.
Drøftinger rundt dette temaet fant sted på kontinentet allerede i 1990-årene. Økt installasjon av sol- og vindkraft har intensivert behovet for reguleringskraft.
Under ellers frie vilkår vil norske produsenter søke å få solgt mer reguleringskraft til utlandet. De vil øke tilgangen av installert effekt (MW) i dagens stasjoner. Dette vil igjen medføre redusert driftstid av stasjonen ved at magasiner tømmes raskere.
Dersom de operasjonelle rammebetingelsene tillater endring i drift av stasjonene, vil brukstiden kunne endres, kanskje halveres. Skjer det, kan tilgjengeligheten til norskprodusert effekt reduseres i perioder over året. Prisen på kjøp av effekt økes slik at norsk industri vil bli skadelidende. Forsyningssikkerheten reduseres ved at vannreservoarene tømmes raskere.
Krav om norsk eierskap av kabler til utlandet (Statnett) vil ikke være problematisk for utenlandske kraftkjøpere. Spørsmålet blir hvordan dette vil påvirke nettprisingen i Norge. Etter dagens regelverk overføres kostnader med drift og energitap i Statnetts nett på norske kunder. Dersom driftskostnader med kablene, og energitap i disse, overføres på norske kunder, vil nettkostnadene innenlands øke.
Samlet sett vil begge disse forhold redusere norsk konkurranseevne mot utlandet både via økte energikostnader og generelt økte lønnskrav i forhandlinger.
Kjell B. Mortensen er sivilingeniør
i energi.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Energi
Det blir hevdet at flere kabler til utlandet (Tyskland og England) ikke vil påvirke prisene på elkraft i det norske marked. Det er naturligvis feil. Så lenge det er ulike priser i to markeder vil prisene utjevnes når overføringskapasiteten økes. I marked med lavest pris vil prisen øke, og vice versa. Dette er jo hensikten med at utlandet ønsker flere kabler.
Forholdet tilsvarer to kar med vann med ulikt nivå. Åpnes forbindelsen mellom karene, vil nivået stige i karet med lavest nivå.
For utlandet er eierskap i norske produksjonsanlegg ikke interessant. Det er reguleringskraft fra disse anleggene som er interessant, fordi den reduserer produksjonskostnadene på kontinentet. For EU er det derfor viktig å ha kontroll med de operasjonelle betingelsene.
Drøftinger rundt dette temaet fant sted på kontinentet allerede i 1990-årene. Økt installasjon av sol- og vindkraft har intensivert behovet for reguleringskraft.
Under ellers frie vilkår vil norske produsenter søke å få solgt mer reguleringskraft til utlandet. De vil øke tilgangen av installert effekt (MW) i dagens stasjoner. Dette vil igjen medføre redusert driftstid av stasjonen ved at magasiner tømmes raskere.
Dersom de operasjonelle rammebetingelsene tillater endring i drift av stasjonene, vil brukstiden kunne endres, kanskje halveres. Skjer det, kan tilgjengeligheten til norskprodusert effekt reduseres i perioder over året. Prisen på kjøp av effekt økes slik at norsk industri vil bli skadelidende. Forsyningssikkerheten reduseres ved at vannreservoarene tømmes raskere.
Krav om norsk eierskap av kabler til utlandet (Statnett) vil ikke være problematisk for utenlandske kraftkjøpere. Spørsmålet blir hvordan dette vil påvirke nettprisingen i Norge. Etter dagens regelverk overføres kostnader med drift og energitap i Statnetts nett på norske kunder. Dersom driftskostnader med kablene, og energitap i disse, overføres på norske kunder, vil nettkostnadene innenlands øke.
Samlet sett vil begge disse forhold redusere norsk konkurranseevne mot utlandet både via økte energikostnader og generelt økte lønnskrav i forhandlinger.
Kjell B. Mortensen er sivilingeniør
i energi.
Fleire artiklar
Butikkvindauge i Worth Avenue i Palm Beach i Florida.
Alle foto: Håvard Rem
Det blonde reservatet
PALM BEACH: Krig og folkevandring verkar inn på alle vestlege val. Eit amerikansk presidentval kan verka andre vegen òg.
Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.
Ein lang marsj mot idiotveldet
NEW YORK: Sett frå minnestunda for Lewis Lapham ser den politiske dagsordenen i USA mindre ny ut.
VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.
Foto: Lisa Leutner / Reuters/ NTB
Politikk i grenseland
Austerrikarane ser på seg sjølv som ein fredsnasjon. Likevel røystar ein tredel på prorussiske høgrepopulistar.
Eldspåsetting og steinkasting i Ramels veg i Rosengård i Malmö. Ivar Hippe har intervjua innbyggarar i utsette bydelar i Vest-Sverige.
Foto: Johan Nilsson / TT / AP / NTB
– Det kjem til å bli stygt
Ivar Hippe fekk lyst til å sjå nærmare på dei svenske tilstandane. Etter tre års arbeid er Sverige 2024: Beretninger om et land i krise her. Staten må ta styring, seier han.
Yrka med det høgste sjukefråværet er kvinnedominerte med relasjonelt arbeid og høge emosjonelle krav, skriv Lill Sverresdatter Larsen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Langvarig overbelastning gir rekordhøyt sykefravær
«Vi har lenge drevet en dugnad for å holde skuta flytende.»
Papiravisa