Å mestre læremidlene er en del av det å mestre skolen

Læremidla er tradisjonelt sett den meste lesne litteraturen vår, skriv Merethe Roos og Ane Christiansen.
Læremidla er tradisjonelt sett den meste lesne litteraturen vår, skriv Merethe Roos og Ane Christiansen.
Publisert

Det har snart gått 20 år siden vi fikk den første læreplanen med full metodefrihet. Dette betyr at det er opp til den enkelte lærer å finne ut av hvordan han eller hun jobber opp mot de vage kompetansemålene som dagens læreplan er kjennetegnet av. For å fylle disse kompetansemålene finnes det ulike bøker og digitale produkter, og det er opp til fylkene, kommunene og/eller skolene å bestemme hva som skal kjøpes inn.

Metodefrihet høres kanskje positivt ut, men uten felles forståelse av hva som skal formidles, er det lett å miste fokus og konsentrasjon, både for lærere og elever.

I skolen i dag har det bredt seg en idé om at en flink lærer er en som er i stand til å hente lærestoff både på tvers av læremidlene og innad i det enkelte læremiddel og å kombinere dette med stoff fra ulike nettsider og materiale som læreren har produsert selv.

Denne praksisen har ledet veien til en oppstykket læremiddelkultur hvor læreren også har blitt både læremiddelredaktør og læremiddelprodusent, ved siden av å være klasseromsadministrator – og faktisk også lærer.

Uten at det ligger til grunn en felles forståelse av hva som klippes og limes sammen, blir lærerne dermed gitt et ansvar som er langt forbi og helt annerledes enn hva de faktisk er utdannet til, eller har tid til, å gjøre på en god måte.

Det fragmentariske støttes av den faktiske situasjonen på produsentsiden. For de ulike forlagenes og kommersielle læremiddelaktørers del betyr det at de gjerne fyller opp bøker og digitale produkter med ulikt stoff som altså kan settes sammen på utallige måter. Kvaliteten er sjelden tilstrekkelig kontrollert: I en presset konkurransesituasjon har verken forlagene eller teknologiselskapene mulighet til å basere seg på forskning eller utprøving før de lanserer produktene sine.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement