JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Underfundig

Er det lov å fikla med Ludwig van Beethovens meisterverk?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Brokete instrumentsamansetning: Ensemblet Ludwig Chamber Players.

Brokete instrumentsamansetning: Ensemblet Ludwig Chamber Players.

Foto: LCP Promo

Brokete instrumentsamansetning: Ensemblet Ludwig Chamber Players.

Brokete instrumentsamansetning: Ensemblet Ludwig Chamber Players.

Foto: LCP Promo

2825
20201113
2825
20201113

Lytt til artikkelen:

CD

Ludwig van Beethoven:

Beethoven Arranged

Ilker Arcayürek, tenor; Ludwig Chamber Players. CPO 2020

«Beethoven» – namnet stråler av store symfoniar, stolte klaversonatar og virtuose solokonsertar. Men komponisten var òg ein pragmatisk praktikar som laga alle tenkjelege arrangement av eigne verk, altså omarbeidingar for andre instrument enn dei komposisjonane opphavleg var mynta på. Grunnen til denne geskjeften var ofte musikkforlaga sitt ynske om auka salstal, og den kunstnarlege verdien av resultata kan vera så som så. Mange av arrangementa blei då heller ikkje forsynte med eigne opusnummer av Beethoven.

Kanon

Ludwig van Beethovens (1770–1827) komposisjonar står sentralt i vår vestlege kunstmusikalske kanon, tenk berre på «Korsymfonien» eller «Pathétique-sonaten». Dei er blitt til opphøgde klenodium, ja, nærast heilagdomar, som me kler oss i finstasen for å høyra i dei kunsttempla me kallar konsertsalar.

Er det lov å fikla med meisterverka hans? Ja, dette er Beethovens eigen praksis det beste provet på, meiner den tyske komponisten og arrangøren Andreas N. Tarkmann. Til det syrgjeleg amputerte Beethoven-jubileet i år (han blei fødd for 250 år sidan) har Tarkmann skrive om ei rekkje vokal- og instrumentalverk til ei brokete oktettbesetning med to fiolinar, bratsj, cello, kontrabass, klarinett, fagott og horn. Dei blir presenterte på det underfundige albumet Beethoven Arranged, der Ludwig Chamber Players spelar.

Opningsstykket vil dei fleste nikka attkjennande til, det har nemleg melodien til salmen «Deg være ære, Herre over dødens makt!». Då Beethoven komponerte desse tolv variasjonane over eit tema frå Händels oratorium «Judas Maccabaeus» for cello og klaver i 1797, var den likeverdige måten han handsama dei to instrumenta på, nyskapande. Ei sjølvstendig instrumenthandsaming er òg Tarkmanns mål, som jo i grunnen har laga eit nytt arrangement av Beethovens gamle arrangement av Händels opphavelege melodi. Resultatet er artig, om enn litt søkt – det held å høyra gjennom stykket éin gong.

Løynde kvalitetar

Betre tykkjer eg Tarkmann lukkast i arrangementa av verka for song og klaver. Gjennom instrumenteringa til oktett greier han å få fram løynde kompositoriske kvalitetar ved Beethovens originalar, til dømes dei vellaga mellomstemmene i klaversatsen. Høgdepunktet er den seksdelte songsyklusen An die ferne Geliebte, op. 98 (1816), som tyrkaren Ilker Arcayürek syng med klår og fintmerkande tenor.

Den klarinettprega ensembleklangen skaper ein frodig detaljrikdom som minner om det seinromantiske lydbiletet me kjenner frå dei seinare orkestersongane til Gustav Mahler og Richards Strauss.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Lytt til artikkelen:

CD

Ludwig van Beethoven:

Beethoven Arranged

Ilker Arcayürek, tenor; Ludwig Chamber Players. CPO 2020

«Beethoven» – namnet stråler av store symfoniar, stolte klaversonatar og virtuose solokonsertar. Men komponisten var òg ein pragmatisk praktikar som laga alle tenkjelege arrangement av eigne verk, altså omarbeidingar for andre instrument enn dei komposisjonane opphavleg var mynta på. Grunnen til denne geskjeften var ofte musikkforlaga sitt ynske om auka salstal, og den kunstnarlege verdien av resultata kan vera så som så. Mange av arrangementa blei då heller ikkje forsynte med eigne opusnummer av Beethoven.

Kanon

Ludwig van Beethovens (1770–1827) komposisjonar står sentralt i vår vestlege kunstmusikalske kanon, tenk berre på «Korsymfonien» eller «Pathétique-sonaten». Dei er blitt til opphøgde klenodium, ja, nærast heilagdomar, som me kler oss i finstasen for å høyra i dei kunsttempla me kallar konsertsalar.

Er det lov å fikla med meisterverka hans? Ja, dette er Beethovens eigen praksis det beste provet på, meiner den tyske komponisten og arrangøren Andreas N. Tarkmann. Til det syrgjeleg amputerte Beethoven-jubileet i år (han blei fødd for 250 år sidan) har Tarkmann skrive om ei rekkje vokal- og instrumentalverk til ei brokete oktettbesetning med to fiolinar, bratsj, cello, kontrabass, klarinett, fagott og horn. Dei blir presenterte på det underfundige albumet Beethoven Arranged, der Ludwig Chamber Players spelar.

Opningsstykket vil dei fleste nikka attkjennande til, det har nemleg melodien til salmen «Deg være ære, Herre over dødens makt!». Då Beethoven komponerte desse tolv variasjonane over eit tema frå Händels oratorium «Judas Maccabaeus» for cello og klaver i 1797, var den likeverdige måten han handsama dei to instrumenta på, nyskapande. Ei sjølvstendig instrumenthandsaming er òg Tarkmanns mål, som jo i grunnen har laga eit nytt arrangement av Beethovens gamle arrangement av Händels opphavelege melodi. Resultatet er artig, om enn litt søkt – det held å høyra gjennom stykket éin gong.

Løynde kvalitetar

Betre tykkjer eg Tarkmann lukkast i arrangementa av verka for song og klaver. Gjennom instrumenteringa til oktett greier han å få fram løynde kompositoriske kvalitetar ved Beethovens originalar, til dømes dei vellaga mellomstemmene i klaversatsen. Høgdepunktet er den seksdelte songsyklusen An die ferne Geliebte, op. 98 (1816), som tyrkaren Ilker Arcayürek syng med klår og fintmerkande tenor.

Den klarinettprega ensembleklangen skaper ein frodig detaljrikdom som minner om det seinromantiske lydbiletet me kjenner frå dei seinare orkestersongane til Gustav Mahler og Richards Strauss.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Beth Gibbons har henta mykje frå eige liv i arbeidet med det nye albumet.

Beth Gibbons har henta mykje frå eige liv i arbeidet med det nye albumet.

Foto: Netti Habel

MusikkMeldingar

Det som finst, her og no

Beth Gibbons gir ut si første soloplate med eigenkomponerte songar.

Øyvind Vågnes
Beth Gibbons har henta mykje frå eige liv i arbeidet med det nye albumet.

Beth Gibbons har henta mykje frå eige liv i arbeidet med det nye albumet.

Foto: Netti Habel

MusikkMeldingar

Det som finst, her og no

Beth Gibbons gir ut si første soloplate med eigenkomponerte songar.

Øyvind Vågnes

Foto: Vibeke Ekeland Grønn

Frå sjakkverdaKunnskap
Atle Grønn

«For nokre månader sidan fekk eg eit anonymt tips i posthylla på jobben»

Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.

Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.

Foto: Cinemateket

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Søte sommarskrømt

Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis