Under huda
TrioTaus gjev Mozarts meisterverk ein personleg, humoristisk snert.
Det norske ensemblet TrioTaus.
Foto: Andreas Ulvo
CD
Wolfgang Amadeus Mozart:
Divertimento
KV 563
TrioTaus. 2L 2019
Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) etterlét seg berre éin fullstendig stryketrio: Divertimento i Ess-dur, KV 563. Stykket er ikkje berre mellom dei mest modne kammermusikkverka hans. Det markerer òg eit høgdepunkt innan trioforma, uansett komponist og epoke, for konstruksjonen av dei edle melodiske temaa og motstemmene deira, i kombinasjonen med den sikre formsansen satsane som heilskap uttrykkjer, kunne ikkje vore betre.
Nemninga divertimento, som på italiensk tyder «forlysting» eller «underhaldning», kan verka som ei underdriving, for stykket har seks satsar og tek 50 minutt å spela. Men i Wien i andre helvta av 1700-talet var dette ei vanleg nemning for kammermusikkverk med mange satsar. Så er då stykket ikkje fritt for gaman heller. Mozart klarer her nemleg å kombinera underhaldande med «lærde» komposisjonsformer.
Under huda
Det tok si tid før divertimentoet frå 1788 slo an. Mozart var sjølv aktiv i marknadsføringa av det ved å spela bratsjstemma, men besetningstypen og omfanget var nok til hinder for den heilt store populariteten. For ensemblet TrioTaus dannar det derimot kjernerepertoaret.
I eksposisjonen av hovud- og sidetemaet i fyrstesatsen «Allegro» merkar me at musikarane har musikken under huda, for dei veit kven som til kvar tid har den viktige stemma i partituret. Dette fører til ein naturleg dialog mellom instrumenta. Virtuost syner dei dette i gjennomføringsdelen, der Mozart handsamar det tematiske materialet på ein måte som avslører kjennskapen hans til Bachs kontrapunktiske komposisjonsmåte.
Sprettent
TrioTaus består av fiolinisten Liv Hilde Klokk, bratsjisten Ida Bryhn og cellisten Torun Sæter Stavseng. Dei speler alle på strykeinstrument frå 1600- og 1700-talet og er gode på å framføra på den «spretne» måten 1700-talsmusikken treng. Typisk er den sparsame bruken deira av vibrato på dei lange tonane, og den luftige, litt kvasse artikulasjonen der noteverdiane er korte.
Spesielt lekker er tolkinga av sistesatsen, ein rondo i «Allegro» som i karakter minner om Mozarts «Kom mai, du skjønne milde». Her overraskar musikarane oss med ein liten solokadens, eit solistisk mellomspel som gjev Mozarts meisterverk ein personleg, humoristisk snert.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CD
Wolfgang Amadeus Mozart:
Divertimento
KV 563
TrioTaus. 2L 2019
Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) etterlét seg berre éin fullstendig stryketrio: Divertimento i Ess-dur, KV 563. Stykket er ikkje berre mellom dei mest modne kammermusikkverka hans. Det markerer òg eit høgdepunkt innan trioforma, uansett komponist og epoke, for konstruksjonen av dei edle melodiske temaa og motstemmene deira, i kombinasjonen med den sikre formsansen satsane som heilskap uttrykkjer, kunne ikkje vore betre.
Nemninga divertimento, som på italiensk tyder «forlysting» eller «underhaldning», kan verka som ei underdriving, for stykket har seks satsar og tek 50 minutt å spela. Men i Wien i andre helvta av 1700-talet var dette ei vanleg nemning for kammermusikkverk med mange satsar. Så er då stykket ikkje fritt for gaman heller. Mozart klarer her nemleg å kombinera underhaldande med «lærde» komposisjonsformer.
Under huda
Det tok si tid før divertimentoet frå 1788 slo an. Mozart var sjølv aktiv i marknadsføringa av det ved å spela bratsjstemma, men besetningstypen og omfanget var nok til hinder for den heilt store populariteten. For ensemblet TrioTaus dannar det derimot kjernerepertoaret.
I eksposisjonen av hovud- og sidetemaet i fyrstesatsen «Allegro» merkar me at musikarane har musikken under huda, for dei veit kven som til kvar tid har den viktige stemma i partituret. Dette fører til ein naturleg dialog mellom instrumenta. Virtuost syner dei dette i gjennomføringsdelen, der Mozart handsamar det tematiske materialet på ein måte som avslører kjennskapen hans til Bachs kontrapunktiske komposisjonsmåte.
Sprettent
TrioTaus består av fiolinisten Liv Hilde Klokk, bratsjisten Ida Bryhn og cellisten Torun Sæter Stavseng. Dei speler alle på strykeinstrument frå 1600- og 1700-talet og er gode på å framføra på den «spretne» måten 1700-talsmusikken treng. Typisk er den sparsame bruken deira av vibrato på dei lange tonane, og den luftige, litt kvasse artikulasjonen der noteverdiane er korte.
Spesielt lekker er tolkinga av sistesatsen, ein rondo i «Allegro» som i karakter minner om Mozarts «Kom mai, du skjønne milde». Her overraskar musikarane oss med ein liten solokadens, eit solistisk mellomspel som gjev Mozarts meisterverk ein personleg, humoristisk snert.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.