Tungt og lett frå Haim
Det tredje albumet til søstrene Haim er det beste dei har laga så langt.
Tre søstrer utgjer bandet Haim: Este, Danielle og Alana.
Foto: Universal
Rock
Haim:
Women in Music Pt III
Universal
«Hey man, what kind of question is that?»
Slik lyder ei av verselinene i «Man From the Magazine», ein av songane på Women in Music Pt. III, det tredje albumet frå Haim som nett er ute. Låten byggjer på ei grim, og diverre sann, forteljing, om møtet Este Haim hadde med ein mannleg musikkjournalist, og er nok eit vitnesbyrd om bransjens seigliva sexisme, i ord og tone.
Det dreier seg om eit velretta knyttneveslag og ei naudsynt påminning om kor smaklaus åtferd somme der ute trur dei kan tillate seg. «Man From the Magazine» er dessutan ein elegant hyllest til Joni Mitchell, som songen heilt tydeleg er inspirert av, og svært passande låner frå, og har ei av dei mest slagkraftige sistestrofene eg kan hugse å ha høyrt frå nokon artist.
Nære forteljingar
Tre søstre utgjer Haim: Este (34 år), Danielle (31) og Alana (28) Haim. Første album, Days Are Gone, kom ut i 2013, og dermed fortel enkel matematikk at yngste blad Haim har brukt tjueåra på å venje seg til livet som artist og medlem i familieband.
Songane på Women in Music Pt. III er fulle av brytingstid og sirklar inn ein del dyrekjøpte erfaringar, ikkje berre på det profesjonelle, men også på det private planet. «Hallelujah», til dømes, er ein gripande låt som fortel om tapet Alana leid då ein nær ven døydde i ei bilulukke for nokre år sidan. Søstrene syng kvar si strofe og fortel om ei takksemd for venskapen seg imellom, som har gitt dei styrke i motgangstid.
Women in Music Pt. III skyr altså ikkje det vanskelege og er svært så direkte i tekstane, der det også vert fortalt om depresjon, terapi og sjukdom, mot eit bakteppe som vi gjennom diverse presseomtalar og intervju får vite er eksplisitt biografisk. Dette høyrest gjerne ut som tungt materiale, men det ville likevel vere gale å seie at det er tungt å lytte, for Haim lagar lett, melodiøs, smart og kontant poprock, med djupn og tyngd i botnen. Variasjonen i uttrykket er større enn nokon gong før. Impulsane er fleire og kjem frå mange ulike stader.
Sommarplate
Albumet skulle eigentleg verte lansert i mars, med ein liten, halvhemmeleg turné på førehand, men det gjekk jo i vasken. I staden har Haim prøvd å halde fansen varme med alskens påfunn på nettet, og den siste tida har dei av openberre grunnar kjent seg kalla til å engasjere seg politisk, med ulike former for aktivisme, i det som utvikla seg til å verte opprivande vårmånader i USA.
No vert altså dette forsinka albumet for mange ei veritabel sommarplate. Høyr berre opningssporet «Los Angeles», ein song så varm av amerikansk vestkystsol at gløden tek knekken på eit kaldt vinterminne, eller «Summer Girl», bandets herlege variant over Lou Reeds «Walk on the Wild Side» (Reed er kreditert som medkomponist). Women in Music Pt. III gløder av sosialt engasjement, nære forteljingar og musikk som fengjer.
Øyvind Vågnes
Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Rock
Haim:
Women in Music Pt III
Universal
«Hey man, what kind of question is that?»
Slik lyder ei av verselinene i «Man From the Magazine», ein av songane på Women in Music Pt. III, det tredje albumet frå Haim som nett er ute. Låten byggjer på ei grim, og diverre sann, forteljing, om møtet Este Haim hadde med ein mannleg musikkjournalist, og er nok eit vitnesbyrd om bransjens seigliva sexisme, i ord og tone.
Det dreier seg om eit velretta knyttneveslag og ei naudsynt påminning om kor smaklaus åtferd somme der ute trur dei kan tillate seg. «Man From the Magazine» er dessutan ein elegant hyllest til Joni Mitchell, som songen heilt tydeleg er inspirert av, og svært passande låner frå, og har ei av dei mest slagkraftige sistestrofene eg kan hugse å ha høyrt frå nokon artist.
Nære forteljingar
Tre søstre utgjer Haim: Este (34 år), Danielle (31) og Alana (28) Haim. Første album, Days Are Gone, kom ut i 2013, og dermed fortel enkel matematikk at yngste blad Haim har brukt tjueåra på å venje seg til livet som artist og medlem i familieband.
Songane på Women in Music Pt. III er fulle av brytingstid og sirklar inn ein del dyrekjøpte erfaringar, ikkje berre på det profesjonelle, men også på det private planet. «Hallelujah», til dømes, er ein gripande låt som fortel om tapet Alana leid då ein nær ven døydde i ei bilulukke for nokre år sidan. Søstrene syng kvar si strofe og fortel om ei takksemd for venskapen seg imellom, som har gitt dei styrke i motgangstid.
Women in Music Pt. III skyr altså ikkje det vanskelege og er svært så direkte i tekstane, der det også vert fortalt om depresjon, terapi og sjukdom, mot eit bakteppe som vi gjennom diverse presseomtalar og intervju får vite er eksplisitt biografisk. Dette høyrest gjerne ut som tungt materiale, men det ville likevel vere gale å seie at det er tungt å lytte, for Haim lagar lett, melodiøs, smart og kontant poprock, med djupn og tyngd i botnen. Variasjonen i uttrykket er større enn nokon gong før. Impulsane er fleire og kjem frå mange ulike stader.
Sommarplate
Albumet skulle eigentleg verte lansert i mars, med ein liten, halvhemmeleg turné på førehand, men det gjekk jo i vasken. I staden har Haim prøvd å halde fansen varme med alskens påfunn på nettet, og den siste tida har dei av openberre grunnar kjent seg kalla til å engasjere seg politisk, med ulike former for aktivisme, i det som utvikla seg til å verte opprivande vårmånader i USA.
No vert altså dette forsinka albumet for mange ei veritabel sommarplate. Høyr berre opningssporet «Los Angeles», ein song så varm av amerikansk vestkystsol at gløden tek knekken på eit kaldt vinterminne, eller «Summer Girl», bandets herlege variant over Lou Reeds «Walk on the Wild Side» (Reed er kreditert som medkomponist). Women in Music Pt. III gløder av sosialt engasjement, nære forteljingar og musikk som fengjer.
Øyvind Vågnes
Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?