Stillferdig stilblanding
Evelina Petrova hyllar mentoren Misha Alperin på First Dance.
FOLKEMUSIKK
Evelina Petrova Trio:
First Dance
Evelina Petrova, trekkspel/song; Laura Ellestad, feler; Andreas Rotevatn, trombone/effektar. Heilo
Noregs musikkhøgskule i Oslo var tidlegare kjent som den mest ettertrakta norske utdanningsinstitusjonen for klassiske musikarar. Framleis står den klassiske musikken sentralt der, men i dag er skulen eit møtepunkt for utøvarar og komponistar innanfor mange musikkformer – i dette tilfellet norsk og russisk folkemusikk, element av improvisasjon, minimalisme og moderne jazz (av det lågmælte slaget, vel å merka).
Ofte er det noko søkt over alle desse merkelege samanblandingane av musikalske stilar/tradisjonar som frå før ikkje har hatt så mykje med kvarandre å gjera, men i dette tilfellet verkar det truverdig. Det kan nok ha samanheng med at eit førebilete for trioen er jazzpianisten og komponisten Misha Alperin (1956–2018), som i mange år arbeidde som professor ved Musikkhøgskulen. Og for han var det viktig å hjelpa studentane med å finna eit eige uttrykk, uavhengig av etablerte konvensjonar.
First Dance er i hovudsak basert på komposisjonar av Petrova og Alperin i tillegg til austeuropeiske folkesongar, men sett saman med element av hardingfeleslåttar og droneaktige tromboneklangar som ofte er elektronisk handsama. Syngemåten til Petrova kler dei russiske folketonane, og bakgrunnen hennar som klassisk akkordeonist – med disiplinert estetikk – kler den musikalske heilskapen.
Til saman er dette ein fascinerande vev der ingen av elementa dominerer, men smyg seg stillferdig inn og ut av kvarandre. Dette er ei vakker og verdig hylling av mentoren Alperin, men samstundes er det musikk som står trygt på eigne bein.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
FOLKEMUSIKK
Evelina Petrova Trio:
First Dance
Evelina Petrova, trekkspel/song; Laura Ellestad, feler; Andreas Rotevatn, trombone/effektar. Heilo
Noregs musikkhøgskule i Oslo var tidlegare kjent som den mest ettertrakta norske utdanningsinstitusjonen for klassiske musikarar. Framleis står den klassiske musikken sentralt der, men i dag er skulen eit møtepunkt for utøvarar og komponistar innanfor mange musikkformer – i dette tilfellet norsk og russisk folkemusikk, element av improvisasjon, minimalisme og moderne jazz (av det lågmælte slaget, vel å merka).
Ofte er det noko søkt over alle desse merkelege samanblandingane av musikalske stilar/tradisjonar som frå før ikkje har hatt så mykje med kvarandre å gjera, men i dette tilfellet verkar det truverdig. Det kan nok ha samanheng med at eit førebilete for trioen er jazzpianisten og komponisten Misha Alperin (1956–2018), som i mange år arbeidde som professor ved Musikkhøgskulen. Og for han var det viktig å hjelpa studentane med å finna eit eige uttrykk, uavhengig av etablerte konvensjonar.
First Dance er i hovudsak basert på komposisjonar av Petrova og Alperin i tillegg til austeuropeiske folkesongar, men sett saman med element av hardingfeleslåttar og droneaktige tromboneklangar som ofte er elektronisk handsama. Syngemåten til Petrova kler dei russiske folketonane, og bakgrunnen hennar som klassisk akkordeonist – med disiplinert estetikk – kler den musikalske heilskapen.
Til saman er dette ein fascinerande vev der ingen av elementa dominerer, men smyg seg stillferdig inn og ut av kvarandre. Dette er ei vakker og verdig hylling av mentoren Alperin, men samstundes er det musikk som står trygt på eigne bein.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.