Spanande samarbeid
Dette er ein kvintett med eksepsjonelt potensial.
Saksofonist Joe Lovano, her fotografert under Moldejazz i 2008, og trompetist Enrico Rava er hovudmennene bak kvintetten som har gjeve ut eit konsertopptak frå i fjor.
Foto: Wikipedia og Vidar Ruud / NTB scanpix
Jazz
Enrico Rava / Joe Lovano:
Roma
Enrico Rava, flygelhorn, Joe Lovano, tenorsaks og tarógató, Giovanni Guidi, piano, Dezron Douglas, bass og Gerald Cleaver, trommer. ECM 2654
Denne konsertinnspelinga for knapt eit år sidan markerer truleg byrjinga på eit meir langvarig samarbeid mellom Rava og Lovano. Nokre konsertar med Miroslav Vitous og Tony Oxley hadde ført dei saman på scenen for tjue år sidan, før dei gjennomførte ein kort turné i november i fjor. I mars neste år er det duka for fleire konsertar.
Plata byrjar med dei to velprøvde Rava-låtane «Interiors» og «Secrets». Lovano introduserer temaet på førstnemnde og gjev det ein distinkt blåfarge, før dei to blåsarane utviklar temaet og Rava tek av i eit spørsmål/svar-kor. Rava gjev stafettpinnen vidare til Guidi, og Lovano avsluttar med å utfordra kompet skikkeleg. Her er det mykje som minner om Miles Davis sin seint-60-talskvintett. Også «Secrets» er ei fantastisk plattform for improvisasjon, der Rava syner seg fram på sitt mest inspirerte. Ein litt kantete bassfigur tek oss over i Lovanos karakteristiske blues «Forth Worth», der det er komponistens tur til å slå seg laus.
Rytmeseksjonen har alt. Sjølv om dei ikkje har spelt saman som trio før, ser ikkje dette ut til å hemma dei i særleg grad. Fleksibiliteten synest å vera grenselaus. Dei demonstrerer det titt og ofte, men kanskje på sitt mest elegante i Lovanos «Divine Timing».
Plata blir avslutta med ein medley sett saman av Lovanos «Drum Song», Coltranes «Spiritual» og Harold Arlens «Over The Rainbow». Bandet greier ikkje å tilføra Coltrane-låten det drivet og den energien låten og tolkinga legg opp til, men heldigvis rundar Guidi det heile av med ei inderleg og lyrisk tolking av Judy Garlands signaturmelodi. Ei fin plate, og det blir spanande å følgja kvintetten framover.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar
i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Enrico Rava / Joe Lovano:
Roma
Enrico Rava, flygelhorn, Joe Lovano, tenorsaks og tarógató, Giovanni Guidi, piano, Dezron Douglas, bass og Gerald Cleaver, trommer. ECM 2654
Denne konsertinnspelinga for knapt eit år sidan markerer truleg byrjinga på eit meir langvarig samarbeid mellom Rava og Lovano. Nokre konsertar med Miroslav Vitous og Tony Oxley hadde ført dei saman på scenen for tjue år sidan, før dei gjennomførte ein kort turné i november i fjor. I mars neste år er det duka for fleire konsertar.
Plata byrjar med dei to velprøvde Rava-låtane «Interiors» og «Secrets». Lovano introduserer temaet på førstnemnde og gjev det ein distinkt blåfarge, før dei to blåsarane utviklar temaet og Rava tek av i eit spørsmål/svar-kor. Rava gjev stafettpinnen vidare til Guidi, og Lovano avsluttar med å utfordra kompet skikkeleg. Her er det mykje som minner om Miles Davis sin seint-60-talskvintett. Også «Secrets» er ei fantastisk plattform for improvisasjon, der Rava syner seg fram på sitt mest inspirerte. Ein litt kantete bassfigur tek oss over i Lovanos karakteristiske blues «Forth Worth», der det er komponistens tur til å slå seg laus.
Rytmeseksjonen har alt. Sjølv om dei ikkje har spelt saman som trio før, ser ikkje dette ut til å hemma dei i særleg grad. Fleksibiliteten synest å vera grenselaus. Dei demonstrerer det titt og ofte, men kanskje på sitt mest elegante i Lovanos «Divine Timing».
Plata blir avslutta med ein medley sett saman av Lovanos «Drum Song», Coltranes «Spiritual» og Harold Arlens «Over The Rainbow». Bandet greier ikkje å tilføra Coltrane-låten det drivet og den energien låten og tolkinga legg opp til, men heldigvis rundar Guidi det heile av med ei inderleg og lyrisk tolking av Judy Garlands signaturmelodi. Ei fin plate, og det blir spanande å følgja kvintetten framover.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar
i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?