Sjeldsynt
Giuseppe Verdis vakre strykekvartett var ei plante i feil klima.
Den italienske komponisten Giuseppe Verdi (1813–1901) fotografert i 1893.
Lytt til artikkelen:
CD
Giuseppe Verdi, Jean
Sibelius:
String Quartets
Vertavokvartetten
LAWO 2020
Verdi er ein mann me vanlegvis assosierer med storfelt opera og samlinga av Italia, ikkje med kammermusikk. Hans einaste strykekvartett blei då òg ferdigstilt – «for moro skuld», som han sjølv sa – då det uventa oppstod eit lite pusterom mellom dei store gjeremåla hans, nærare bestemt då operaen Aida skulle framførast for fyrste gong i Napoli, men måtte utsetjast av di Aida (sopranen Teresa Stolz) blei sjuk.
Verdis verk er det fyrste på Vertavokvartettens album. Det andre verket er finske Jean Sibelius’ (1865–1957) Strykekvartett «voces intimae», op. 56 (1909), som var hans viktigaste bidrag til kvartettlitteraturen. Den kjenslefylte grunnstemninga i stykket får utøvarane fint fram, med den intense kjernesatsen «Adagio di molto» som eit høgdepunkt.
Framfus cello
Lat oss gå attende til Verdis stykke, som er det mest kuriøse på plata. Om Strykekvartett i e-moll sa han, kan henda for å koma kritikarane i forkjøpet: «Eg veit ikkje om det er godt eller dårleg, eg veit berre at det er ein kvartett.» Og det er det jo vanskeleg å ikkje vera samd i. Verket står trygt i den wienerklassiske tradisjonen til J. Haydn og W.A. Mozart, med klåre former og melodiske tema det er lett å lika.
Vertavokvartetten spelar hovudtemaet til opningssatsen «Allegro», som blir presentert i andrefiolinen, med elegant melankoli. Når fyrstefiolinen overtek temaet, er det som om celloen ikkje kan dy seg for endeleg å koma vidare. Snart bryt han nemleg inn med framfuse innspel i stakkato, med eit motiv som etter kvart fer som ein rikosjett mellom stemmene. Før det milde, songlege sidetemaet er det som om heile kvartetten held pusten – ein «generalpause» blir det kalla på fagspråket.
Vellukka
I Italia på 1800-talet var strykekvartetten som komposisjonsform ei plante i feil klima; ho greidde difor aldri å slå skikkeleg rot. Så er då òg Verdis kvartett det einaste italienske kammermusikkverket frå det hundreåret som framleis inngår i det internasjonale konsertrepertoaret. Eg tykkjer han fekk det godt til – høyr berre på sistesatsen «Scherzo. Fuga», som er eit kontrapunktisk meisterstykke. At Verdi i grunnen var operakomponist med sans for drama, merkar me i finalen, der han set opp tempoet, som slutten på eit dramatisk opptrinn.
Eg er imponert over kor differensiert Vertavokvartetten verkeleggjer det fasettrike partituret hans. Intonasjon og artikulasjon er på plass (noko anna ville vore overraskande av eit ypparleg ensemble som dette). Men måten musikarane framhevar dei viktige stemmene på, og dei instinktive reaksjonane i samspelet, det lyfter framføringa og gjer albumet minneverdig.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk-
meldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Lytt til artikkelen:
CD
Giuseppe Verdi, Jean
Sibelius:
String Quartets
Vertavokvartetten
LAWO 2020
Verdi er ein mann me vanlegvis assosierer med storfelt opera og samlinga av Italia, ikkje med kammermusikk. Hans einaste strykekvartett blei då òg ferdigstilt – «for moro skuld», som han sjølv sa – då det uventa oppstod eit lite pusterom mellom dei store gjeremåla hans, nærare bestemt då operaen Aida skulle framførast for fyrste gong i Napoli, men måtte utsetjast av di Aida (sopranen Teresa Stolz) blei sjuk.
Verdis verk er det fyrste på Vertavokvartettens album. Det andre verket er finske Jean Sibelius’ (1865–1957) Strykekvartett «voces intimae», op. 56 (1909), som var hans viktigaste bidrag til kvartettlitteraturen. Den kjenslefylte grunnstemninga i stykket får utøvarane fint fram, med den intense kjernesatsen «Adagio di molto» som eit høgdepunkt.
Framfus cello
Lat oss gå attende til Verdis stykke, som er det mest kuriøse på plata. Om Strykekvartett i e-moll sa han, kan henda for å koma kritikarane i forkjøpet: «Eg veit ikkje om det er godt eller dårleg, eg veit berre at det er ein kvartett.» Og det er det jo vanskeleg å ikkje vera samd i. Verket står trygt i den wienerklassiske tradisjonen til J. Haydn og W.A. Mozart, med klåre former og melodiske tema det er lett å lika.
Vertavokvartetten spelar hovudtemaet til opningssatsen «Allegro», som blir presentert i andrefiolinen, med elegant melankoli. Når fyrstefiolinen overtek temaet, er det som om celloen ikkje kan dy seg for endeleg å koma vidare. Snart bryt han nemleg inn med framfuse innspel i stakkato, med eit motiv som etter kvart fer som ein rikosjett mellom stemmene. Før det milde, songlege sidetemaet er det som om heile kvartetten held pusten – ein «generalpause» blir det kalla på fagspråket.
Vellukka
I Italia på 1800-talet var strykekvartetten som komposisjonsform ei plante i feil klima; ho greidde difor aldri å slå skikkeleg rot. Så er då òg Verdis kvartett det einaste italienske kammermusikkverket frå det hundreåret som framleis inngår i det internasjonale konsertrepertoaret. Eg tykkjer han fekk det godt til – høyr berre på sistesatsen «Scherzo. Fuga», som er eit kontrapunktisk meisterstykke. At Verdi i grunnen var operakomponist med sans for drama, merkar me i finalen, der han set opp tempoet, som slutten på eit dramatisk opptrinn.
Eg er imponert over kor differensiert Vertavokvartetten verkeleggjer det fasettrike partituret hans. Intonasjon og artikulasjon er på plass (noko anna ville vore overraskande av eit ypparleg ensemble som dette). Men måten musikarane framhevar dei viktige stemmene på, og dei instinktive reaksjonane i samspelet, det lyfter framføringa og gjer albumet minneverdig.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk-
meldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?