Retur til røtene
Sampa the Great lagar stor musikk.
Sampa the Great voks opp i Botswana, og bur no i Australia.
Pressefoto
Hip-hop
Sampa the Great:
The Return
Ninja Tune
Den zambiske artisten Sampa the Great er til dels oppvaksen i Botswana og busett i Australia, og musikken hennar er storslagen. The Return, den tredje fullengdsutgjevinga hennar, handlar i stor grad om identitet, og for den som set pris på stilartar som neo-soul, afrobeat og hiphop, er dette ei ordentleg godsak. Og for dei av oss som er lut lei av misogynien i hovudstraumshiphopen, er framifrå, kvinnelege rapparar alltid eit friskt pust.
I likskap med nigerianske Burna Boy, som gav ut plata African Giant på seinsumaren, veit Sampa the Great å kommunisere sin eigen bravur. Hovmod, kunne ein kan hende tenkje, men begge artistane produserer sanneleg stor musikk. Sampa låner frå eit sjangerlandskap som har blitt forma under (gjen)oppbygginga av afroamerikansk identitet, medan ho med base i Australia blandar fleire tradisjonelle afrikanske element inn att i miksturen. Eit av høgdepunkta, låten «OMG», er overraskande og oppløftande nok del av lydsporet til fotballspelet FIFA 20, som for tida skvisar pengar ut or mindreårige.
Medan det nesten ti minutt lange tittelsporet, «The Return», handlar om å vende tilbake til det ein eigentleg, inst inne er, heldt Sampa The Great nylig sine første konsertar og spelte inn ei rekke musikkvideoar i heimlandet Zambia. I eit intervju fortel ho at det først er no nyleg at alt ikkje må «vestifiserast» for å vere trendy der. Kan hende er det heile i ferd med å snu, for det kapitalistiske og kulturimperialistiske eventyret vi har vore på dei siste hundreåra, har etter kvart openbert bore frykteleg gale av stad.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Hip-hop
Sampa the Great:
The Return
Ninja Tune
Den zambiske artisten Sampa the Great er til dels oppvaksen i Botswana og busett i Australia, og musikken hennar er storslagen. The Return, den tredje fullengdsutgjevinga hennar, handlar i stor grad om identitet, og for den som set pris på stilartar som neo-soul, afrobeat og hiphop, er dette ei ordentleg godsak. Og for dei av oss som er lut lei av misogynien i hovudstraumshiphopen, er framifrå, kvinnelege rapparar alltid eit friskt pust.
I likskap med nigerianske Burna Boy, som gav ut plata African Giant på seinsumaren, veit Sampa the Great å kommunisere sin eigen bravur. Hovmod, kunne ein kan hende tenkje, men begge artistane produserer sanneleg stor musikk. Sampa låner frå eit sjangerlandskap som har blitt forma under (gjen)oppbygginga av afroamerikansk identitet, medan ho med base i Australia blandar fleire tradisjonelle afrikanske element inn att i miksturen. Eit av høgdepunkta, låten «OMG», er overraskande og oppløftande nok del av lydsporet til fotballspelet FIFA 20, som for tida skvisar pengar ut or mindreårige.
Medan det nesten ti minutt lange tittelsporet, «The Return», handlar om å vende tilbake til det ein eigentleg, inst inne er, heldt Sampa The Great nylig sine første konsertar og spelte inn ei rekke musikkvideoar i heimlandet Zambia. I eit intervju fortel ho at det først er no nyleg at alt ikkje må «vestifiserast» for å vere trendy der. Kan hende er det heile i ferd med å snu, for det kapitalistiske og kulturimperialistiske eventyret vi har vore på dei siste hundreåra, har etter kvart openbert bore frykteleg gale av stad.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?