JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Regelbrot og middagshøgder

Rufus Wainwright har laga sitt niande studioalbum.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Rufus Wainwright viser fram sine sterkaste sider som popkomponist, meiner Øyvind Vågnes.

Rufus Wainwright viser fram sine sterkaste sider som popkomponist, meiner Øyvind Vågnes.

Pressefoto

Rufus Wainwright viser fram sine sterkaste sider som popkomponist, meiner Øyvind Vågnes.

Rufus Wainwright viser fram sine sterkaste sider som popkomponist, meiner Øyvind Vågnes.

Pressefoto

2519
20200710
2519
20200710

Rock

Rufus Wainwright:

Unfollow the Rules

BMG

«Unfollow the rules», syng Rufus Wainwright i pianoballaden som utgjer tittelsporet på den nye plata si. Med det gjer han kreativ bruk av eit nyord vi kjenner frå sosiale medium, slik at det å halde opp med å følgje vert eit aktivt val – eit regelbrot. Snertent!

Det niande studioalbumet frå Wainwright er det første på plateselskapet BMG, som slår på stortromma i presseskrivet når dei lanserer utgivinga. Det dreier seg om både ei oppsummering og eit klimaks, står det å lese, og ikkje berre det: Unfollow the Rules skal ha same prominente plass i diskografien til Wainwright som Graceland (1986) fekk for Paul Simon eller The Future (1992) fekk for Leonard Cohen.

Midtvegs i livet

I hyperbolske ordelag får vi høyre at ein artist like gjerne kan vere i toppform midtvegs i livet som i tidlege, visjonære og energiske år eller seine, kloke og avklarte år. Rufus vert 47 år om eit par veker, men middagshøgda vert rydda av vegen som mogleg problemstilling før denne meldaren har høyrt ein tone.

Dermed er lytteinstruksen klar. Når eit verk alt i utgangspunktet er omtalt som eit karrierehøgdepunkt, skapar det ei litt nervøs stemning ved første gjennomlytt. Etter nokre minutt vel eg å kvitte meg med presseskrivet, denne sjangeren som så ofte utfører den tildelte oppgåva si best når forfattaren held seg relativt informativ og nøktern og ikkje lurer på om albumet representerer «ein absolutt harmoni i balansen mellom innhald og form», som det heiter her.

Mange godbitar

Og då, når songane får tale for seg sjølve, viser det seg at dette nye albumet lèt Wainwright vise fram fleire av sine sterkaste sider som popkomponist, og, ikkje minst, popsongar. Mannen har ei røyst som eignar seg både for lett lakoniske observasjonar og for patos der det trengst, og her dreier det seg om ein artist som meistrar balansen til fingerspissane. Som det heiter i «Peaceful Afternoon», som både feirar det livslange forholdet og ser fram mot det siste farvelet med det jordiske livet ein fredfull ettermiddag: «Between sex and death and tryin’ to keep the kitchen clean/ remember wild roses bloom best in ruins forever after

Slike godbitar er det herleg mange av på Unfollow the Rules. Gamle og nye lyttarar kan trygt finne vegen til desse songane, middagshøgd eller ei, og gi seg i kast med materialet heilt utan lytteinstruks.

Øyvind Vågnes

Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Rock

Rufus Wainwright:

Unfollow the Rules

BMG

«Unfollow the rules», syng Rufus Wainwright i pianoballaden som utgjer tittelsporet på den nye plata si. Med det gjer han kreativ bruk av eit nyord vi kjenner frå sosiale medium, slik at det å halde opp med å følgje vert eit aktivt val – eit regelbrot. Snertent!

Det niande studioalbumet frå Wainwright er det første på plateselskapet BMG, som slår på stortromma i presseskrivet når dei lanserer utgivinga. Det dreier seg om både ei oppsummering og eit klimaks, står det å lese, og ikkje berre det: Unfollow the Rules skal ha same prominente plass i diskografien til Wainwright som Graceland (1986) fekk for Paul Simon eller The Future (1992) fekk for Leonard Cohen.

Midtvegs i livet

I hyperbolske ordelag får vi høyre at ein artist like gjerne kan vere i toppform midtvegs i livet som i tidlege, visjonære og energiske år eller seine, kloke og avklarte år. Rufus vert 47 år om eit par veker, men middagshøgda vert rydda av vegen som mogleg problemstilling før denne meldaren har høyrt ein tone.

Dermed er lytteinstruksen klar. Når eit verk alt i utgangspunktet er omtalt som eit karrierehøgdepunkt, skapar det ei litt nervøs stemning ved første gjennomlytt. Etter nokre minutt vel eg å kvitte meg med presseskrivet, denne sjangeren som så ofte utfører den tildelte oppgåva si best når forfattaren held seg relativt informativ og nøktern og ikkje lurer på om albumet representerer «ein absolutt harmoni i balansen mellom innhald og form», som det heiter her.

Mange godbitar

Og då, når songane får tale for seg sjølve, viser det seg at dette nye albumet lèt Wainwright vise fram fleire av sine sterkaste sider som popkomponist, og, ikkje minst, popsongar. Mannen har ei røyst som eignar seg både for lett lakoniske observasjonar og for patos der det trengst, og her dreier det seg om ein artist som meistrar balansen til fingerspissane. Som det heiter i «Peaceful Afternoon», som både feirar det livslange forholdet og ser fram mot det siste farvelet med det jordiske livet ein fredfull ettermiddag: «Between sex and death and tryin’ to keep the kitchen clean/ remember wild roses bloom best in ruins forever after

Slike godbitar er det herleg mange av på Unfollow the Rules. Gamle og nye lyttarar kan trygt finne vegen til desse songane, middagshøgd eller ei, og gi seg i kast med materialet heilt utan lytteinstruks.

Øyvind Vågnes

Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

ReportasjeFeature

Doguekspressen

ANATOLIA: Sett frå ein togkupé midt inne i landet blir Tyrkia ubegripeleg.

Ida Lødemel Tvedt
Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

ReportasjeFeature

Doguekspressen

ANATOLIA: Sett frå ein togkupé midt inne i landet blir Tyrkia ubegripeleg.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis