Ny vår for Scofield
Gamle vener finn tonen.
Jazz
John
Scofield:
Swallow Tales
John Scofield, gitar; Steve Swallow, bass; Bill Stewart, trommer. ECM 2679
John Scofield og Steve Swallow spelte saman for første gong i 1971. Bill Stewart blei ein del av trioen då han ein gong i 80-åra tok over for Adam Nussbaum. Seinare har desse to dukka opp saman eller kvar for seg med ujamne mellomrom på platene til Scofield. På ECM-debuten hans (som orkesterleiar) hyllar han den gamle bassisten, komponisten og mentoren med ni låtar frå den omfattande Swallow-katalogen. Her er perler som «Falling Grace», «Hullo Bolinas», «Eiderdown» og «She Was Young».
Det har vore både variert og variabelt, det Scofield har gjeve ut dei siste 20 åra. Her er han attende i omgjevnader han trivst godt i, og med eit spanande repertoar som trioen kjenner til minste detalj. Det er eit overskot og ein kommunikasjon i musiseringa som ein finn i gjensynsgleda hjå gamle kjende, noko som blir dokumentert til overmål i den mest fire minuttar lange kodaen på opningssporet, valsen «She Was Young».
Sjølv om dei innimellom strekkjer ut, har dei fleste låtane ei stram form. Denne balansen er tvillaust ein vesentleg kvalitet ved plata. I både «Awful Coffee» og «Eiderdown» gjev trioen seg mykje improvisasjonsrom, og spesielt i sistnemnde vartar både Stewart og Scofield opp med særs kreative sekvensar. Swallow tek sitt mon att i den vakre valsen «Hullo Bolinas» og balladen «Away». Høgdepunktet er likevel platas kortaste kutt «Portsmouth Figurations». Her er Scofield på sitt mest inspirerte og poengterte.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
John
Scofield:
Swallow Tales
John Scofield, gitar; Steve Swallow, bass; Bill Stewart, trommer. ECM 2679
John Scofield og Steve Swallow spelte saman for første gong i 1971. Bill Stewart blei ein del av trioen då han ein gong i 80-åra tok over for Adam Nussbaum. Seinare har desse to dukka opp saman eller kvar for seg med ujamne mellomrom på platene til Scofield. På ECM-debuten hans (som orkesterleiar) hyllar han den gamle bassisten, komponisten og mentoren med ni låtar frå den omfattande Swallow-katalogen. Her er perler som «Falling Grace», «Hullo Bolinas», «Eiderdown» og «She Was Young».
Det har vore både variert og variabelt, det Scofield har gjeve ut dei siste 20 åra. Her er han attende i omgjevnader han trivst godt i, og med eit spanande repertoar som trioen kjenner til minste detalj. Det er eit overskot og ein kommunikasjon i musiseringa som ein finn i gjensynsgleda hjå gamle kjende, noko som blir dokumentert til overmål i den mest fire minuttar lange kodaen på opningssporet, valsen «She Was Young».
Sjølv om dei innimellom strekkjer ut, har dei fleste låtane ei stram form. Denne balansen er tvillaust ein vesentleg kvalitet ved plata. I både «Awful Coffee» og «Eiderdown» gjev trioen seg mykje improvisasjonsrom, og spesielt i sistnemnde vartar både Stewart og Scofield opp med særs kreative sekvensar. Swallow tek sitt mon att i den vakre valsen «Hullo Bolinas» og balladen «Away». Høgdepunktet er likevel platas kortaste kutt «Portsmouth Figurations». Her er Scofield på sitt mest inspirerte og poengterte.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ragnar Bjerkreim har teke utgangspunkt i Josef-forteljinga i 1. Mosebok. Prosjektet tek for seg flukt, emigrasjon og folkevandring til ulike tider og på ulike kontinent.
Foto: Gry Monica Hellevik
Gjennom byar, under bru
Ragnar Bjerkreims Stjernesti famnar breitt, med mange røyster og opne landskap.